Pompøst og latterlig sosialdemokrati

Troen på at norske velferdsløsninger er av generell gyldighet og således av verdi for andre land er både pompøs og latterlig, skriver BI-professor Arne Jon Isachsen i sitt sommerbrev:

Hvordan går det an, undrer jeg, å bli så selvgod å tro at Norge, en liten fjert i det kalde nord med mindre enn fem millioner innbyggere, har en modell for det gode samfunn som land i Afrika kan ha noen som helst nytte av?

Å skulle eksportere løsninger som er tilpasset det norske folk, dets historie og geografi, og som i mange tilfeller har uheldige sidevirkninger vi sliter med å luke ut, som høyt og stigende sykefravær, toppfart i økning av antall uføretrygdede, ungdom hvis karrierevei er trygdemottakerens, osv. er ikke det temmelig naivt?