Enviar dinero a Latinoamerica.

El envio de dinero, fundamentalmente desde Estados Unidos, a otros paises, se conoce como remesa y es generalmente una de las principales entrada de divisas en la mayor parte de latinoamerica. Existen muchas instituciones que ofrecen estos servicios de forma segura y rapida.
Las remesas de dinero permiten a las personas que viven en los Estados Unidos enviar dinero a familiars o amigos. El servicio se utiliza por una amplia gama de motivos, entre ellos, proveer apoyo financiero o fondos de emergencia a la familia, comprar propiedades en otro pais o para hacer regalos en ocasiones especiales, como el Día de las Madres.
Para determinar qué opción de servicio te conviene mas, debes tener en cuenta algunos factores como, …a que pais envias el dinero? cuanto necesitas enviar, que tan rapido necesitas que llegue el dinero, donde va a recibir el dinero el beneficiario?, lo vas a enviar a una cuenta de banco, o en efectivo?, por donde cuesta menos el envio, cual es el major tipo de cambio, etc.
Los costos de envío de remesas varían en función de varios factores, incluyendo el proveedor de servicio que usted escoja, el método de transferencia, la rapidez y la cantidad de dinero enviada. Normalmente, hay dos costos relacionados con el envío de dinero: una tarifa por transferencia y el costo de conversión a una moneda extranjera. Pregunte al proveedor del servicio cuál es la tarifa por transferencia y qué tipo de cambio de divisas se utilizará.
Algunos proveedores cobran una tarifa fija de envió basado en la cantidad de dinero transferida, mientras que otros cobran un porcentaje de esa cantidad. Por ejemplo, un proveedor de servicio podría cobrar $5 para enviar hasta $3,000 por día, mientras que otro podría cobrar el 2% de la cantidad total. Si usted envía $3,000 y utiliza el segundo proveedor, ¡pagará $60 en lugar de $5! Algunos proveedores también pueden cobrar una tarifa a su beneficiario por recoger el dinero.

Western Union tiene la ventaja de tener muchas agencias en todo el mundo por lo que es posible que la persona que recibe el dinero , encuentre donde cobrarlo mas facilmente. Es uno de los servicios mas rapidos, pero es uno de los mas caros. Dolex es una alternativa mas barata pero tiende a ser mas lento, y los tipos de cambio en general son mas bajos. Si tienes computadora, acceso a internet y cuenta en un banco, la alternativa mas comoda es enviar el dinero por Xoom, sin tener que salir de tu casa.

The "Rain of Fish" in Yoro, Honduras

The "Rain of Fish” is a very strange and interesting Natural Phenomenon that takes place in Honduras every year, between the months of May and August. Witnesses of this phenomenon say that it begins with a dark cloud on the horizon, which breaks into a heavy rain. The heavy downpour can last up to three hours. Once the rain has stopped out of no where appear dozens of small live fish right there on the fields, flapping in the rain water. People gladly scoop up the fish and carry them home to cook and eat. Since 1998 a festival known as "Festival de la Lluvia de Peces" (Rain of Fish Festival) is celebrated every year in the city of Yoro, Departamento de Yoro, Honduras.

In the 1970’s, National Geographic sent professionals to report on this world wonder. They discovered that all the fish are not sea water fish, but fresh water fish, approximately the same size, around 6 inches, and completely blind. They identified the species but the type of fish is not found elsewhere in the area. Their theory was that these fish are from underground rivers, never exposed to light and thus blind. How they come to appear with a storm is still a mystery.

Some people believe these fish do not fall from the sky as no fish fall on the roof of any house in the district. Instead, they think that these fish swim from a nearby river into a subterranean water current. Some of the fish then leave this current and appear on the ground inland.

The locals don't feel like they need an explanation, or at least not a scientific one, anyway they believe the phenomenon is simply a miracle. Many people believe this phenomenon occurs because of Father José Manuel Subirana, a Spanish catholic missionary, whom many Catholics (especially those in Honduras) consider to be a Saint, though he was never given Sainthood by the Church. During his mission in Honduras from 1856-1864, legend tells, Father José was so troubled and moved by the poverty that he witnessed there that he fell into a fevered prayer that lasted for three days and three nights, where he asked the Lord for a miracle to provide food for the people. The prayer ended with the miraculous rain of fish, which has occurred ever since yearly.

Brev til Høyres stortingsgruppe

For tre år siden kalte Høyre-mannen og Datatilsynets leder Georg Apenes EUs datalagringsdirektiv for et «totalitært svermeri» i Dagbladet. Elisabeth Aspaker har sagt at Høyre er sterkt kritisk til direktivet og mener det representerer en uheldig og unødvendig inngripen i folks privatsfære som ikke kan forsvares av dagens kriminalitets- og trusselbilde. Videre har Bent Høie uttrykt bekymring i forhold til at offentlige registre kan bli et demokratisk problem.

Ryggmargsrefleksen hos Høyres representanter på stortinget ser ut til å være god. Men refleksen må oversettes til handling. På morgennyhetene på NRK for en stund siden ble det sagt at Ap kan tape kampen om innføring av datalagringsdirektivet i regjeringen fordi SV og Sp er imot. Men, ble det lagt til, Høyre kunne sannsynligvis bli Aps garantist for at dette gikk igjennom. Bør ikke Høyre først og fremst være en garantist for rettsstaten og vår egen politikk?

Hvorfor bør Høyre si nei?

Det knytter seg åpenbare utfordringer i forhold til personvern når all elektronisk kommunikasjon fra landets borgere skal kunne lagres over lengre tid uten skjellig grunn til mistanke og utleveres. Det alene burde være argument nok mot. Men når det åpenbart ikke er nok, så har jeg sammenfattet noen punkter.

Først hentet fra Jon Wessel-Aas, som til daglig jobber som advokat i NRK, med bl.a. personvern som spesialfelt. Han har prosedert en rekke rettssaker for domstolene i alle instanser innenfor disse feltene og er styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling og leder av dens arbeidsgruppe: terror-/kriminalitetsbekjempelse og personvern/rettssikkerhet. Han skriver følgende:

- Det offentlige oppnevnte utvalg som har utredet dette så langt (Personvernkommisjonen) konkluderte med at direktivet står i et tvilsomt forhold til EMK artikkel 8 og 10 og at det ikke er dokumentert at den masselagring av teletrafikkdata som direktivet krever, vil ha nevneverdig effekt på kriminalitetsbekjempelsen - og at kommisjonen derfor ikke kunne anbefale at direktivet blir innført.

- Vårt eget uavhengige tilsyn for ivaretagelse av personvern, Datatilsynet, og EUs eget datatilsyn, Article 29 Working Party, mener at innføring av direktivet innebærer et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten som ikke kan aksepteres i et demokrati. Også disse organene etterspør uansett dokumentasjon for effekten for kriminalitetsbekjempelsen.

- Forskere ved det særdeles ansette Max-Planck-Instituttet for utenlandsk og internasjonal strafferett i en omfattende utredning i 2008 konkluderte med bruk av trafikkdata bidro til oppklaring i anslagsvis kun 0,002% av det totale antall kriminalsaker. (Opplysningene her er hentet fra Personvernkommisjonens utredning, jf lenke ovenfor). Og at den tyske Bundeskriminalamt i 2007 anslo at datalagring bare ville øke oppklaringsprosenten i kriminalsaker fra 55% til 55,006%.

- Presidenten for European Confederation of Police i en pressemelding i 2005, påpekte blant annet at terrorister og andre organiserte kriminelle ved enkle midler omgikk og ville lære seg å omgå den sporing som kan foretas gjennom teletrafikkdata, og oppsumerte slik om effekten av å gjennomføre Datalagringsdirektivet:

"The result would be that a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them"?

- Uavhengige jurister, herunder dommere, universitetsprofessorer, advokater og påtalejurister sammen gjennom Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling (ICJ-Norge) er enige med alle de ovennevnte uavhengige vurderingene om at Datalagringsdirektivet ikke bør innføres, på grunn av den skaden et slik inngrep vil gjøre på grunnleggende forutsetninger for en demokratisk rettsstat.

I tillegg mener to av våre fremste jurister på europarett, Finn Arnesen & Fredrik Sejersted, ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

EUs erfaringer
Datalagringsdirektivet kom som et svar på USAs Patriot Act, men med Obama og finanskrisen er fokus flyttet fra terrorbekjempelse til dialog/diplomati + få økonomien ut av krisen. Den politiske prioriteringen som i sin tid gjorde Datalagringsdirektivet aktuelt, er med andre ord borte.

14. mai i år ble det avholdt et seminar om virkningene av Datalagringsdirektivet i EU-landene, og en evalueringsrapport skal være klar i september 2010 fra EUs side. Dermed burde det være gode argumenter for å trenere innføringen av direktivet til evalueringsrapporten ligger klar.

I tillegg til de åpenbare utfordringene knyttet til personvern, kom følgende punkter frem på seminaret (notater ligger vedlagt):

- Erfaringen viser at i de fleste tilfeller spør ikke myndighetene om trafikkdata som er eldre enn tre måneder

- EU-kommisjonen sier at de ikke vet om direktivet har fungert etter hensikten, og kan ikke vise til noen saker der alvorlig kriminalitet/terror har blitt avslørt. Politiet i noen av medlemslandene mener dog at direktivet har vært ”nyttig”.

- Manglende harmonisering gjør at det både hersker tvil og uenighet om hvordan og hvilke myndigheter som skal få tilgang til hva slags data

- Manglende retningslinjer og prosedyrer for å dekke kostnadene hos operatørene for oppbevaring av data – de mener kostnadene skal dekkes av staten, alternativet er å legge til kostnadene på regningen til kundene

- Datalagringsdirektivet kom som et svar på USAs Patriot Act, men med Obama og finanskrisen er fokus flyttet fra terrorbekjempelse til dialog/diplomati + få økonomien ut av krisen.

- Dernest er man ikke enige om definisjonen av "alvorlig kriminalitet", og det finnes sterke krefter - med platebransjen og filmindustrien i spissen - som ønsker å bruke arkivet til å identifisere 17-åringer som laster ned en låt fra yndlingsbandet sitt ulovlig. Er det moralsk riktig å bruke et omfattende overvåkingsapparat mot alle innbyggerne for å få til dette?

Til slutt er det også en økonomisk side - det vil koste - for operatørene å lagre og håndtere disse dataene. Kostnaden vil selvsagt bli overført oss som forbrukere eller skattebetalere.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Til slutt - av notatet kommer det frem at kommunikasjon via sosiale medier ikke vil omfattes av dette, så kan man jo lure på hva poenget er - flytte all terrorplanlegging til Facebook? Tvinge al-Qaida til å tvitre? Som om ikke det var nok støy på twitter...

Det finnes mange pragmatiske argumenter for å innføre direktivet. Men argumentet om at ”bare vi redder ett barn, så er det verdt det” er et uholdbart prinsippløst forsøk på å punktere debatten. Vi kan redde menneskeliv ved å totalforby biltrafikk, allikevel gjør vi det ikke. Som Andreas Wiese skrev i Dagbladet: ”Dersom vi alle leverte inn våre DNA-prøver, ville flere alvorlige forbrytelser bli oppklart. Voldtektsmenn ville blitt arrestert. Og ingen vil vel tro vondt om vårt politi. Men i 1937 visste ingen hvem som ville styre Norge i 1942.”

Skal Høyre være en garantist for Ap, eller en garantist for rettsstaten?

Si nei.

----------------

Noe du vil legge til? Skriv i kommentarfeltet nedenfor!

--------------

Gå hit for mer informasjon!

Send en høyre-mann til Etiopia

Min personlige begrunnelse for å stemme Trygve Bragstad frem som Adressas korrespondent i Etiopa er at alternativet er en "Hva kan en fulltidsarbeidene mor fra de beste familier i verdens rikeste land gjøre for disse menneskene?"-korrespondent. Neppe det Afrika trenger..

Din begrunnelse kan være at Høyre-folk trenger mer kunnskap om verden der ute og kanskje det kan påvirke dem positivt. Ærlig talt så blåser i hvorfor - bare stem Bragstad frem, du.

Hallow weenie

- Fest på lørdag?
- Ja, kommer du?
- Tenkte det. Skal man komme som vampyr eller noe?
- Erm... vel, det er egentlig ikke halloween-fest, men kom som du vil!

Ser ingen grunn til å gjenta denne suksessen, egentlig. Sort bukse og topp passer meg fint..

Apropos mann..

--
Apropos å ta det som en mann. NA24 vinner årets vinkling på at en toppsjef skifter jobb...
--

Ta det som en mann, Karita!

Karita burde tatt det som en mann, mener hodejeger Per-André Marum om at hun reagerte på at Jens Stoltenberg ikke var mann nok til å be henne trekke seg som statsråd ansikt til ansikt. Professor i næringslivsetikk ved BI, Heidi Høivik, følger opp med å si at boken ikke er et særlig godt karrieretrekk.

Skal man tro de to ekspertene burde Karita Bekkemellem tatt en Bondevik. Altså ikke sykemelde seg i fire uker, men skrevet en selvbiografi der han først og fremst forsøker å renvaske seg selv som maktsyk og opptatt av status gjennom å "hvitvaske både historien og sin egen hukommelse".

Aftenpoften skrev om Bondeviks 745 siders epos at "opplysende ærlighet som er en nødvendig forutsetning for at den skal bli vellykket" mangler og at den derfor blir uforløst. "Et liv i spenning" er rett og slett ikke spennende, men er sikkert et lurt karrieretrekk for å få utløst penger for å starte et eget fredssenter. Opplysende ærlighet fra Karita, derimot, er lite profesjonelt og dumt.

Så, damer - lærdommen av dette må være at for å ta det som en mann bør man oppføre seg som en fjortis og sende bestekameraten for å slå opp, i stedet for å si det ansikt til ansikt, og deretter hvitvaske sin egen historie for å fremstå bedre enn man er og arrangere situasjoner for å fremstå som menneskelig.

Å være ærlig og personlig lønner seg åpenbart ikke. I hvert fall ikke om man skal tro ekspertene.

Jeg for min del foretrekker å ta ting som en kvinne. Men så skal man heller ikke stole på noen som kan blø i fem dager uten å dø...

Sosial utpressing?

Selskapet ditt sliter litt med ryktet dersom en kunde som føler seg dårlig behandlet lager en morsom video som i løpet av kort tid blir sett av over fem millioner på YouTube. Men disse historiene hører vi stadig flere av, selv om de færreste får såpass stor oppmerksomhet. Men hvor ofte brukes sosiale medier som sosial utpressing der mottakeren bare får høre klagerens versjon av saken?

Den kanadiske sangeren Dave Carroll har fått en uventet oppsving i karrieren etter at han publiserte en video der han tok for seg en årelang kamp mot United Airlines som han mente skulle betale for reparasjonen av en gitar han mente de hadde ødelagt. Eller kanskje snarere en ny karrierevei - for nå blir han invitert land og strand rundt for å snakke om kundeservice og sosiale medier.



Videoen distribueres nå på blogger som denne, er omtalt i mainstream media og brukes som case av PR byråer og på seminarer om sosiale medier. Hva kan United stille opp med? I en langt mindre sett YouTube-video forteller Carroll at United har vært i kontakt med han, og tilbudt seg å betale erstatning. Han forteller samtidig at en ny video i saken er på vei (den er her) og det blir i alt tre videoer. Det hjelper jo sikkert ikke at United Airlines klarte å miste bagasjen til David Carroll da han var på vei for å holde foredrag om nettopp kundeservicen til United Airlines.

When the shit hits the fan.. så nytter det ikke skru av vifta.

Men i hvor mange av foredragene kommer denne kommentaren med? Er det en ansatt som vet noe? Noen han kjenner? Hvor riktig er den?

Sosiale medier, i likhet med vanlige medier, kan brukes som sosial utpressing der enkeltsaker blir brukt mot politikere, bedrifter og organisasjoner, og bare deler av sannheten kommer frem.

Hans Kullin skriver oppdatert om saken, med et eksempel der en blogger måtte legge seg flat for et selskap etter å ha kommet med uriktige påstander om dem.

Om United Airlines var ansvarlige for å ødelegge gitaren til Dave Carroll? Vet ikke. Men Hitler skal i hvert fall aldri bruke dem igjen. Den måtte jo bare komme...

Personvern til besvær

Samtidig som Norge ligger på Europatoppen i antall dødsfall som skyldes svineinfluensa, og helsemyndighetene nå leter etter en "norsk" variant av viruset, nektes norske leger å dele svineinfluensa-erfaringer med europeiske kolleger.

Ifølge VG så inneholder det europeiske registeret anonyme opplysninger om smitte, medisinske opplysninger rundt pasientens tilstand, behandling, forløp og kortsiktig utfall av sykdommen. Informasjon fra registeret kan bare hentes ut av en liten styringsgruppe.

Skattelister er ok, men redde liv - nei, se det kan vi ikke.

Varme hjerter og kalde kroner

Fra å være hyllet som de rødgrønnes wonderboy når det gjelder å få gjort noe, en folkelig og likendes kar, har Bjarne Håkon Hanssen ”avslørt seg selv som en prinsippløs grådigper”, skal man tro Halvor Elvik i Dagbladet. Skal man tro reaksjonene fra tidligere kollegaer i politikken til det høylytte støynivået på twitter i går, så deles Elviks moralske forargelse av flere. Hvordan kan en varm, godhjerta sosialdemokrat bli en kynisk lakei av kalde kroner på så kort tid?

Reaksjonene avslører hvor dypt fordommene mot privat næringsliv stikker, og ikke så lite om politiske preferanser. Jeg har tidligere skrevet om den selvinnlysende godhet – det oppleste og vedtatte dogmet om at folk på venstresida er snille per se. Overført til holdningene mellom offentlig og privat betyr det at penger som er dratt inn mot enkeltmenneskets vilje til noe som er definert som det beste for et tvungent fellesskap er ”varme”, mens penger tjent i privat sektor mellom frivillige aktører er ”kalde”. Offentlig tjenester er samfunnsnyttige og offentlige ansatte er snille som jobber for folk flests ve og vel, mens ansatte i privat sektor er prinsippløse grådigperer som tjener penger på å produkter og tjenester som ingen egentlig trenger og som er spesialdesignet for å utbytte de fattige.

Halvor Elvik setter ”verdiskapning” i klammer når han omtaler de rådgivningstjenestene Bjarne Håkon Hanssen skal tilby. Ekte verdiskapning skjer kun når det offentlige er involvert, må vite. Hva om politikerne heller konsentrerte seg om å gjøre offentlig sektor og offentlige prosesser så gjennomsiktige og forutsigbare at særinteresser – enten det er organisasjoner eller bedrifter – ikke får bevilget seg fordeler på bekostning av andre, enten det er kraftkrevende industri, LO eller Flyktningehjelpen? Der borgernes, enkeltindividets interesser, ble satt i sentrum, ikke offentlig sektor, arbeidstakerorganisasjonene, eller næringslivsledere a la Kjell Inge Røkke fordi han den gang var en venn av regjeringen?

Elvik mener det er ”sjokkerende og deprimerende å tenke på at statsministeren de siste fire åra har vært omgitt av sånne prinsippløse og griske rådgivere som Hanssen”. Jeg synes det er sjokkerende og deprimerende å tenke på at underskuddsforetaket Dagbladet betaler kommentatorer som Elvik godt for å få slikt på trykk.

Det eneste jeg synes er synd med at Bjarne Håkon Hanssen begynner i denne sektoren er at jeg gjerne skulle sett han kommentere det norske helsevesenet uten bindinger og forpliktelse til parti og fagbevegelse. Han kunne nok rokket noen båter da. Men jeg ønsker han lykke til i sin nye jobb og håper han bruker all sin erfaring og kunnskap til å påvirke politiske prosesser på vegne av bedrifter og organisasjoner som gjør det enklere for dem å skape de verdiene Elvik så dypt forakter.

Om han tjener mange kalde kroner på det i tillegg er han hjertelig velkommen til det!

Sayaka Isoyama - Japanese Super Model

Sayaka Isoyama is one of the best Japanese super models. Her talent and cute face is excellent. These superb and simple looking images taken on urban city road in Japan.














Personal Democracy Forum

Om du trengte en unnskyldning for å dra til Barcelona utover å besøke en av verden flotteste kulturbyer, deilig vin og nydelig tapas, så kan kanskje dette være noe for deg!

Personal Democracy Forum er en amerikansk konferanse om politikk, media og teknolog, og symbiosen mellom disse tre elementene. Konferansen kommer nå til Europa og har et program fullspekket med tunge aktører i grenselandet mellom nettopp politikk, media og teknologi.

Noen av spørsmålene som stilles er hvordan påvirker bloggere og reaksjoner i sosiale medier politiske prosesser? Hva er egentlig eDemokrati? Kan ny teknologi åpne de politiske prosessene for deltakelse utenom de politiske partiene? Hvordan bruke sosiale medier for å håndtere relasjonen mellom velgerne og politikerne?

Noen av de som svarer er Tom Steinberg, Director, mySociety.org (UK), Benoit Thieulin, Net-campaign Director for primary and presidential race of Segolene Royal (France), Dominic Campbell, Founder, FutureGov, Felipe Hausser, Founder, Smart Citizen Foundatio, Paul Hilder, Campaign director, Avaaz.org (UK), Ilyse Hogue, Director of Political Advocacy and Communications, MoveOn.org (USA), Jimmy Leach, Editorial Director for Digital, The Independent (UK), Charles Leadbeater, Author, "We Think" (UK), Amanda Rose, Founder, Twestival (UK), Joe Rospars, New Media Director, Obama '08 & Founding Partner, Blue State Digital (USA) og Rishi Saha, Head of New Media, Conservative Party (UK).

Det står også nordmenn på agendaen - informasjonsdirektør Sindre Fossum Beyer i Arbeiderpartiet, Bente Kalsnes, kommunikasjons-konsulent hos Origo.no og Norges førstedame innen sosiale medier, samt... *gulp*... yours truly...

Gå hit for å lese mer eller melde deg på konferansen!

Oppdatert: Dersom du melder deg på og oppgir VamPus09 som kode får du 20% rabatt på deltakeravgiften. Velg først tyge registrering (student eller vanlig), så åpner felt for å legge inn kode seg.

Følg bloggen deres her.

Kul journalist?

Jan Guillou, en av Nordens mestselgende forfattere, jobbet for den sovjetiske etterretningstjenesten fra 1967-72. Selv mener han saken "har fått groteske proporsjoner".

Etter eget utsagn var han en "kul journalist" som følte det som "litt wow" da han forsto at han hadde KGB på kroken. Det er litt greit å vite hvordan en kul, samfunnskritisk uavhengig journalist tenker.

Jan Guillou sier han lot seg verve til KGB for å avsløre hvordan sovjeterne jobbet i Sverige, men de fem årene som han holdt kontakten med dem resulterte ikke i noen journalistiske saker. Kontakten er også utelatt i hans 475-siders selvbiografi "Ordets makt og vanmakt" der han skriver detaljert om egen karriere.

Skammer han seg? I så fall, hvorfor det? Som en samfunnskritisk og uavhengig journalist som gjorde dette for å avsløre hvordan sovjeterne jobbet i Sverige skulle det da ikke være noen grunn til det? Han gjorde jo bare jobben sin. Eller?

Å nei?

Trond Berg Eriksen har tatt for seg prinsesse Märtha Louises "Møt din skytsengel" og antakeligvis levert årets bokanmeldelse. Men jeg er nok litt uenig i dette:

Det er selvsagt ikke noe galt med smørblid, religiøs illusjonisme innpakket i pastellfarger.

Å nei? Hva er riktig med smørblid, religiøs illusjonisme innpakket i pastellfarger?

La compasion no es simplemente lastima

La compasión no solo es lástima como en "Los zapaticos de rosa". No se limita a personas o animales. Es toda una actitud de RESPETO a todo.

Por ejemplo:

Cuando te estas cepillando los dientes, o afeitando, el no dejar correr y correr el agua innecesariamente es un acto de compasión porque indica el respeto que uno tiene ante la naturaleza, el agua, los recursos naturales ... ese acto sencillo y simple muestra respeto a la naturaleza y por ende compasión.

Cuando te sirves en un plato lo que vas a comer, digamos en un buffet, y no lo super llenas para después tirarlo... servirse lo que uno va a comer y no desperdiciar comida es un acto de compasión, de respeto a quienes han sembrado y cosechado el arroz, las verduras, los alimentos que consumimos.

Cuando no malgastas recursos, reciclas plásticos, cartones, no ensucias la tierra ni las playas, no destruyes innecesariamente la vida, no caminas por el césped, no arrojas una basura en la calle o en el piso, no pegas un chicle en un asiento... no lanzas una cáscara de plátano en la calle. Estos son actos compasivos porque denotan tu respeto y consideración a los demás al prevenir una caída que alguien se de o un resbalón con esa cáscara mal tirada, o se estropee su ropa con un chicle pegado en un asiento.

Yo creo que el concepto de compasión es mucho más amplio que lo que se piensa a primera vista y al practicarla e irla incorporando a nuestra vida diaria nos ayuda a ser mejores seres humanos. Y ser mejor, nos ayudara a ser mucho más feliz y además ayudar al mundo a que también lo sea.

Los zapaticos de Rosa

Hay sol bueno y mar de espuma,
y arena fina, y Pilar
quiere salir a estrenar
su sombrerito de pluma.

—«¡Vaya la niña divina!»
dice el padre, y le da un beso.
—«Vaya mi pájaro preso
a buscarme arena fina».

—«Yo voy con mi niña hermosa»,
le dijo la madre buena.
—«¡No te manches en la arena
los zapaticos de rosa!».

Fueron las dos al jardín
por la calle del laurel,
la madre cogió un clavel
y Pilar cogió un jazmín.

Ella va de todo juego,
con aro, y balde y paleta;
el balde es color violeta;
el aro es color de fuego

Vienen a verlas pasar,
nadie quiere verlas ir,
la madre se echa a reír,
y un viejo se echa a llorar.

El aire fresco despeina
a Pilar, que viene y va
muy oronda: —«¡Di, mamá!
¿Tú sabes qué cosa es reina?»

Y por si vuelven de noche
de la orilla de la mar,
para la madre y Pilar
manda luego el padre el coche.

Está la playa muy linda;
todo el mundo está en la playa;
Lleva espejuelos el aya
de la francesa Florinda.

Está Alberto, el militar
que salió en la procesión
con tricornio y con bastón,
echando un bote a la mar.

¡Y qué mala, Magdalena
con tantas cintas y lazos,
a la muñeca sin brazos
enterrándola en la arena!

Conversan allá en las sillas,
sentadas con los señores,
las señoras, como flores,
debajo de las sombrillas.

Pero está con estos modos
tan serio, muy triste el mar;
lo alegre es allá, al doblar,
en la barranca de todos.

Dicen que suenan las olas
mejor allá en la barranca,
y que la arena es muy blanca
donde están las niñas solas.

Pilar corre a su mamá:
—«¡Mamá, yo voy a ser buena;
déjame ir sola a la arena;
allá, tú me ves, allá!»

—«¡Esta niña caprichosa!
No hay tarde que no me enojes:
anda, pero no te mojes
los zapaticos de rosa».

Le llega a los pies la espuma,
gritan alegres las dos;
y se va, diciendo adiós,
la del sombrero de pluma.

¡Se va allá, donde ¡muy lejos!
las aguas son más salobres,
donde se sientan los pobres,
donde se sientan los viejos!

Se fue la niña a jugar,
la espuma blanca bajó,
y pasó el tiempo, y pasó
un águila por el mar.

Y cuando el sol se ponía
detrás de un monte dorado,
un sombrerito callado
por las arenas venía.

Trabaja mucho, trabaja,
para andar: ¿qué es lo que tiene
Pilar que anda así, que viene
con la cabecita baja?

Bien sabe la madre hermosa
por qué le cuesta el andar:
—«¿Y los zapatos, Pilar,
los zapaticos de rosa?»

«¡Ah, loca! ¿en dónde estarán?
¡Di dónde Pilar!» —«Señora»,
dice una mujer que llora:
«¡están conmigo, aquí están!»

«Yo tengo una niña enferma
que llora en el cuarto oscuro
y la traigo al aire puro,
a ver el sol, y a que duerma».

«Anoche soñó, soñó
con el cielo, y oyó un canto,
me dio miedo, me dio espanto,
y la traje, y se durmió».

«Con sus dos brazos menudos
estaba como abrasando;
y yo mirando, mirando
sus piececitos desnudos».

«Me llegó al cuerpo la espuma.
Alcé los ojos y vi
esta niña frente a mí
con su sombrero de pluma».

«¡Se parece a los retratos
tu niña! —dijo—:¿Es de cera?
¿quiere jugar? ¡si quisiera!...
¿y por qué está sin zapatos?»

«Mira, ¡la mano le abrasa,
y tiene los pies tan fríos!
¡oh, toma, toma los míos,
yo tengo más en mi casa!»

—«No sé bien, señora hermosa,
lo que sucedió después;
¡Le vi a mi hijita en los pies
los zapaticos de rosa!»

Se vio sacar los pañuelos
a una rusa y a una inglesa;
el aya de la francesa
se quitó los espejuelos.

Abrió la madre los brazos,
se echó Pilar en su pecho,
y sacó el traje deshecho,
sin adornos y sin lazos.

Todo lo quiere saber
de la enferma la señora:
¡No quiere saber que llora
de pobreza una mujer!

—«¡Sí, Pilar, dáselo! ¡y eso
también! ¡tu manta! ¡tu anillo!»
Y ella le dio su bolsillo,
le dio el clavel, le dio un beso.

Vuelven calladas de noche
a su casa del jardín;
y Pilar va en el cojín
de la derecha del coche.

Y dice una mariposa
que vio desde su rosal
guardados en un cristal
los zapaticos de rosa.

Un experimento de amor


Una profesora universitaria inició un nuevo proyecto entre sus alumnos.
A cada uno le dio cuatro listones de color azul, todos con la leyenda "ERES IMPORTANTE PARA MI", y les pidió que se pusieran uno.
Cuando todos lo hicieron, les dijo que eso era lo que ella pensaba de ellos. Luego les explicó de que se trataba el experimento: tenían que darle un listón a alguna persona que fuera importante para ellos, explicándole el motivo y dándole los otros listones para que ellos hicieran lo mismo. El resultado esperado era ver cuanto podía influir en las personas ese pequeño detalle.

Todos salieron de esa clase comentando sobre a quien darían sus listones.
Algunos mencionaban a sus padres, a sus hermanos o a sus novio/as.
Entre aquellos estudiantes había uno que estaba lejos de casa. Este muchacho había conseguido una beca para esa universidad y al estar lejos de su hogar, no podía darle ese listón a sus padres o sus hermanos. Paso toda la noche pensando a quien daría ese listón. Al otro día muy temprano tuvo la respuesta.


Tenia un amigo, un joven profesional que lo había orientado para elegir su carrera y muchas veces lo asesoraba cuando las cosas no iban tan bien como el esperaba, ¡Esa era la solución!

Saliendo de clases se dirigió al edificio donde su amigo trabajaba. En la recepción pidió verlo. A su amigo le extrañó, ya que el muchacho lo iba a ver después de que saliera de trabajar, por lo que pensó que algo malo estaba sucediendo. Cuando lo vio en la entrada, sintió alivio de que todo estuviera bien, pero a la vez le extrañaba el motivo de su visita. El estudiante le explicó el propósito de su visita y le entregó tres listones, le pidió que se pusiera uno y le dijo que al estar lejos de casa, el era el mas indicado para portarlo.


El joven ejecutivo se sintió halagado, no recibía ese tipo de reconocimientos muy a menudo y prometió a su amigo que seguiría con el experimento y le informaría de los resultados.

El joven ejecutivo regresó a sus labores y ya casi a la hora de la salida se le ocurrió una arriesgada idea:

Le quería entregar los dos listones restantes a su jefe. El jefe era una persona huraña y siempre muy atareada, por lo que tuvo que esperar que estuviera "desocupado". Cuando consiguió verlo, su jefe estaba inmerso en la lectura de los nuevos proyectos de su departamento, la oficina estaba repleta de reconocimientos y papeles. El jefe solo gruñó " ¿Qué desea?"

El joven ejecutivo le explicó tímidamente el propósito de su visita y le mostró los dos listones. El jefe, asombrado, le preguntó " ¿Por qué cree usted que soy el mas indicado para tener ese listón?".

El ejecutivo le respondió que el lo admiraba por su capacidad y entusiasmo en los negocios, además que de el había aprendido bastante y estaba orgulloso de estar bajo su mando. El jefe titubeó, pero recibió con agrado los dos listones, no muy a menudo se escuchan esas palabras con sinceridad estando en el puesto en el que el se encontraba.

El joven ejecutivo se despidió cortésmente del jefe y, como ya era la hora de salida, se fue a su casa. El jefe, acostumbrado a estar en la oficina hasta altas horas, esta vez se fue temprano a su casa.

En la solapa llevaba uno de los listones y el otro lo guardó. Se fue reflexionando mientras manejaba rumbo a su casa. Su esposa se extrañó de verlo tan temprano y pensó que algo le había pasado, cuando le preguntó si pasaba algo, el respondió que no pasaba nada que ese día quería estar con su familia. Luego llamó a su hijo y le dijo que lo acompañara. Ante la mirada extrañada de la esposa y del hijo, ambos salieron de la casa.

El jefe era un hombre que no acostumbraba gastar su "valioso tiempo" en su familia muy a menudo. Tanto el padre como el hijo se sentaron en el porche de la casa. El padre miró a su hijo, quien a su vez lo miraba extrañado.
Le empezó a decir que sabía que no era un buen padre, que muchas veces se perdió de aquellos momentos que sabía eran importantes. Le mencionó que había decidido cambiar, que quería pasar mas tiempo con ellos, ya que su madre y el eran lo mas importante que tenía. Le mencionó lo de los listones y a su joven ejecutivo. Le dijo que lo había pensado mucho, pero quería darle el ultimo listón a el, ya que era lo mas importante, que el día que nació, fue el mas feliz de su vida y que estaba orgulloso de el.

Todo esto mientras le prendía el listón que decía "Eres importante para mi". El hijo, con lagrimas en los ojos le dijo: "Papá, no se que decir, mañana pensaba suicidarme porque pensé que no te importaba". "Te quiero papá, perdóname...." Ambos lloraron y se abrazaron, el experimento de la profesora dio resultado, había logrado cambiar no una, sino varias vidas, con solo expresar lo que sentía....

Ese es el poder de uno... Expresar lo que sientes y darle valor a los detalles de la gente que te ama.

Por eso tu ... " Eres muy Importante para mi...". Por eso... UNA GRAN FRASE:

"El amor es la fuerza las humilde, pero la mas poderosa de que dispone el mundo"Mahatma Gandhi

Que enseñanza no te parece???

Yo por las dudas te lo repito para que no lo olvides...

Tu Eres Muy Importante Para Mí...

Uno no puede bañarse DOS veces en el mismo río.

Un río es una corriente de agua que siempre está moviéndose... cuando te bañas hoy es un río, pero después es otro río, la corriente no se detiene. Asi es la vida, fluye, como el río, cambia a cada instante y nosotros si somos inteligentes debemos aprender a adaptarnos, cambiar con ella, y vivir...

Miremos a nuestro alrededor. Como humanos, tenemos un alto grado de evolución y debemos aprovecharlo para seguir ascendiendo en la escala humana. ¡Nos falta tanto por conocer y aprender!

Revisemos nuestras metas y propuestas de hoy

¿Cuáles son?¿Te has propuesto ser feliz o ser desgraciado?¿Te has propuesto leer algún libro interesante, estudiar algo?¿Te has propuesto caminar, o hacer ejercicio, alimentarte mejor, más sanamente? ¿Te has propuesto reír, mantener el buen humor a pesar de las dificultades que se presenten, animar a otros con tu presencia? ¿Entiendes que vivir es precisamente esto, enfrentarse cada día a diferentes circunstancias y situaciones, enfocarlas, actuar para resolver lo que debemos resolver y proponernos metas?

Proponte ser feliz, leer algo, hacer ejercicio, preparar una comida rica para ti aunque estés solo, o para alguna persona querida, organizar tus armarios, darte un baño de espumas en tu tina, caminar, escribir algo, soñar, relajarte, sonreír, ayudar a quien lo necesite, pero sin dejar de ayudarte TU porque si no te amas a ti mismo no podrás amar a nadie.
No dejes que las circunstancias de agobien, que nadie con sus amarguras te estropee el día. Enfrenta las situaciones con valor y eso te fortalecerá.

La vida es AHORA, AQUI EN ESTOS MOMENTOS

Adelante... vivamos!!!

Envejecimiento mental, cerebro lento?

Hasta ahora la ciencia no ha descubierto como parar el envejecimiento de nuestro cuerpo, pero lo que si podemos evitar cada uno es que envejezca nuestra mente, nuestra alma. Según dicen los científicos desde que nacemos nuestro cuerpo empieza a envejecer, pero no tenemos que dejar que esto pase con nuestra mente. Para evitarlo hay muchas medidas preventivas.

Una es romper la rutina, ir al supermercado por un camino diferente, o mejor aún, cambiar de tienda, explorar otras nuevas, atreverse a cocinar recetas que no sean las habituales, ir a otro restaurante donde haya otro tipo de comida, ir a un parque que nunca se haya ido, a una parte de la ciudad que no se haya explorado y entrar en sus mercados y tiendas, sus cines y teatros, participar en alguna actividad social, comunitaria, romper la rutina a la hora de la intimidad…


No hacer siempre lo mismo. La rutina mata el interés por vivir, atrofia el pensamiento, mata la creatividad… leer algo diferente, cantar, salir a bailar, combatir el tedio y el desgano con el entusiasmo, vivir y disfrutar lo que se hace… que envejezca el cuerpo, pero no la mente ni el espíritu.

El trabajo nos ayuda a sentirnos útiles y relevantes. Si tu trabajo era aburrido aprovecha el retiro para buscar un trabajo voluntario o a tiempo parcial que te sea estimulante o en el que puedas ayudar a otras personas. Aprende a "cogerlo suave", trabaja pero no se quemes. El estrés producido por la sobrecarga de trabajo hace que se generen hormonas que pueden dañar el cerebro y hacer que caigamos en un estado depresivo o de apatía hacia la vida.

Haz ejercicios, la mente tiene importantes efectos sobre el cuerpo, pero de la misma manera el cuerpo tiene importantes efectos sobre la mente. El ejercicio físico ayuda a combatir la depresión y ayuda a mejorar la memoria. Aprende sobre alguna materia hasta convertirse en un experto en la misma. El pensamiento a los altos niveles que se espera de un experto ayudan a poner la mente en un estado óptimo. Ademas el conocimiento que se utiliza frecuentemente es el que mejor se recuerda y más tiempo permanece. Toma cursos de piano, de pintura o cualquier otra cosa que te guste. Llena crucigramas, esto te ayudará a mejorar tu vocabulario y a ejercitar sus conexiones cerebrales.

Sal con tus amistades o busca compañeros (as). Las personas con un buen círculo de amistades frecuentemente son capaces de adaptarse mejor a nuevas situaciones. Apaga el televisor, mejor lee o practica su pasatiempo predilecto. Sobre todo recuerda que lo importante es que disfrutes las actividades en que te involucres.


Por el contrario hay otras personas que no crecen mentalmente, se quedan como los ninos pequeños, una de sus características es el llamado Egocentrismo. Son quienes piensan que todo el mundo gira alrededor de ellos, que sus problemas son los más grandes, los que deben atenderse primero y por encima de los demás. Son las personas impertinentes que llaman por teléfono, o te mandan un email, o un correo, o un mensaje, o una invitación a algo “cuando ellos o ellas pueden” y exigen que les contestes, y si no lo haces o devuelves la llamada se sienten "ofendidas" sin comprender en su gran egocentrismo que cada cual tiene su vida, su tiempo, su espacio y que no se puede estar dejando lo que se está haciendo para correr a satisfacer, o bien la curiosidad de otra persona, o su deseo de hablar porque no tiene otra cosa que hacer.


Vivir cada día es verlo todo con capacidad de sorpresa, tomar a los demás como son, y como uno quisiera que fueran, despojarnos de esa idea egocéntrica de que "tenemos siempre la razón, o que hay que atendernos enseguida que reclamamos atención", ser creativos, nunca tener en nuestras palabras, intenciones, ideas, pensamientos de rencores, o de frustraciones o fracasos. No existen los fracasos, solamente hay experiencias, unas positivas, otras no tanto, pero siempre lecciones para aprender.


Si amaneces un día "aburrida", sin saber qué hacer, sin deseos de crear nada nuevo, enojada porque alguien no te contestó el teléfono, o un correo, piénsalo dos veces, medita sobre tu vida, que esta saliendo mal, y no te dejes llevar, cambia tu actitud. Si estás arrastrando una frustración del pasado, si te sientes enojado o enojada, perseguido por un sentimiento de inferioridad que te hace pensar que si no te atienden es porque te ignoran.

Si el día no se trae algo diferente sino en una repetición de "más de lo mismo"... la misma comida, el mismo desayuno, el mismo almuerzo, el mismo caminito para ir de un lado a otro, el mismo programa de televisión, la misma cosa, sin variar, sin dar oportunidad a que se creen nuevas conexiones nerviosas cerebrales, nuevos caminos en la mente, entonces estamos creando tedio, aburrimiento, falta de interés, la materia prima de la depresión, la tristeza y por supuesto ¡el envejecimiento!


Rompamos la rutina, amigos, atrevámonos a hacer algo diferente cada día, por pequeño que sea. Buscar nuevos horizontes, nuevos intereses acordes a nuestra personalidad, aprender algo nuevo, ver un programa de televisión que no hayamos visto, mantenernos frescos cada día con capacidad de sorprendernos ante la maravilla de un atardecer, de una mariposa volando, de una ola de mar... y no exigir demasiado a los demás ni a uno mismo... no tomar "represalias" si no te atienden enseguida cuando abres la boca como si fueras un niño pequeño que demanda constantemente atención... cada cosa en su tiempo!

Reklame

Hadde det ikke vært for at jeg er i Amsterdam, så hadde jeg nok vært her (klikk på bildet for å få opp i større versjon)!



...og så synes jeg at jeg skal få goodie bag for å reklamere...

Rap på Stortinget

I sin videoblogg hos VG avslører STKSLB (Stortingsrepresentanten tidligere kjent som Lille Blå) at han slapper av med rap på Stortinget. Sånn går det når man har skattebetalerfinansiert kantine...

Husk at han fortsatt blogger, følg bloggen her!

Stortingsrepresentant i snirkelskrift er ikke pretensiøst. I det hele tatt...

Aftenpoften Innsikt

Aftenpoften bidrar med dybde og innsikt i sin presentasjon av den nye regjeringen:

Prinsipiell motstand

Godt å se at Høyre er på banen med solid prinsipiell motstand mot offentliggjøring av skattelistene:

Også Høyres Jan Tore Sanner er bekymret for de offentlige skattelistene. Han mener blant annet at muligheten til å søke på foreldrenes inntekt fører til at mange barn blir mobbet.

Mente han mobbingen av dette barnet?

Viktig journalistisk verktøy?

Det er nok en gang tid for min årlige fåfengte øvelse i å argumentere mot offentliggjøring av skattelistene, denne gang i sammenheng med de klamme unnskyldningene fra mediene om hvorfor åpenhet rundt hva naboen tjener er viktig for demokrati, rettferdighet og ikke minst - for den kritiske og gravende journalistikken. Hvordan kunne ellers NRK rettferdiggjort å ha som toppsak på Dagsnytt i dag morges at Johan H. Andresen har gått forbi Kjell Inge Røkke som Norges rikeste mann, eller Dagbladet at Christopher bare tjente 10 000 kroner (men enda godt at Jan Thomas har mer enn nok).

Hvert år undergraver de samme mediene som påstår at skattelistene er et viktig for deres gravende journalistikk argumentene sine gjennom å bruke "gravende" journalister til å taste inn navn på politikere, kjendiser og næringslivsfolk for å skrive lettvinte artikler om hvem som tjener hva i Norge. Et gravende journalistisk arbeid som like gjerne kunne vært gjort av en litt oppvakt seksåring som kan stave.

Jeg har til gode å lese artikler i tabloidene som forsøker å sette forskjeller i inntekt og formue i en sosioøkonomisk sammenheng og med det se på virkningene av skattesystemet i samfunnet. Lettvintheter som at første kvinne på rikingtoppen kommer først på 25. plass holder ikke.

Journalister tror kanskje at de klarer å finne mye relevant informasjon i skattelister som kun inneholder formue og skattbar nettoinntekt i henhold til innrapporteringsregler og fradrag. Som jeg har skrevet tidligere - dersom mediene er interesserte i hemmelige nettverk og skumle forbindelser, så er det for øvrig ikke skattelistene det lønner seg å snoke i, men i årsrapportene som selskaper er forpliktet til å sende inn til Brønnøysundsregisteret. Her rapporteres det både om eierstruktur og administrerende direktørs lønn og frynsegoder. Her kan det også nøstes i hvem som sitter i hvilke styrer, sjekke ut mulige nettverk og få en oversikt over gutteklubben Grei. Men dette er noe mer krevende å gå gjennom enn å kunne stave navnet på en finanskjendis riktig i søkefeltet hos skattemyndighetene.

Les også: Grafsende eller gravende?

- Offentliggjøring av skattelister handler blant annet om ytringsfrihet. Det er en styrke for demokratiet med slik åpenhet, sier Stoltenberg ifølge VG.

Nei. Fordi hensynet til personvern og vern av den private sfære er en like stor forutsetning for et demokrati. Skattelistene tjener ingen annen hensikt enn i tilfredsstille nysgjerrigheten hos journalister som lager tabloide saker om hva kjentfolk tjener. Dersom man egentlig ønsket å se på virkningene av skattesystemet hadde det holdt med en anonymisert liste med postnummer, fødselsår og kjønn for å sjekke fordelingsvirkningene i samfunnet. Hva naboen tjener er mindre relevant enn å vite om fradragsordningene i skatten fungerer etter intensjonen.

Jeg støtter fortsatt forslaget om å innføre en ordning med innlogging for å søke som automatisk sender en epost til den man søker på med informasjon om hvem som har sjekket hans eller hennes skatteoppgjør. Dette kan gjøre det mindre fristende å uten videre søke opp en nabo eller kollega.

Det er ikke utenkelig at undertegnede deltar i debatt om offentliggjøring av skattelistene på Tabloid i TV2 i kveld. Legg gjerne igjen dine kommentarer og argumenter for eller mot i kommentarfeltet nedenfor. Så høres vi igjen om samme tema til omtrent samme tid neste år.

Oppdatert: At informasjon kan misbrukes er ikke et godt nok argument mot offentliggjøring. Etter at staten har tatt sitt så er jeg mindre redd for kriminelle som stjeler smulene som er igjen.

Hva er det med Bergen?

Altså. Rent utover det åpenbare. At det er så mange bergensere der. Men det er kanskje nettopp det som er hovedproblemet.

I hine hårde dager, da undertegnede var engasjert i nonprofit organisasjoner som Kvinner for Porno, var jeg i flere debatter blant annet i Bergen. Det var der Kvinnegruppa Ottar tilsynelatende hadde flest medlemmer, og sammen klarte de tre å starte en kampanje for å få til et forbud mot at kioskene i Bergen sentrum skulle selge ulovlig porno. Med andre ord, omtrent som å få Narvesen til å bli atomvåpenfri sone. Høyre var et av partiene som bet på, og vedtok forbudet.

Nå har de gjort det igjen. Høyre, altså. I forbindelse med handlingsplanen mot prostitusjon og menneskehandel har de vedtatt at ungdom i videregående skole skal gjennomgå et undervisningsopplegg der målet er å få ungdom til å avstå fra prostitusjon og kjøp av seksuelle tjenester. At dette var så utbredt blant skoleelevermellom 15 og 18 i Bergen visste jeg ikke. Men det er fint at vi bekjemper menneskehandel med alle utenkelige midler.

via droneland

Fortsatt dialog

Det går stadig vekk rykter om at Jonas Gahr Støre er aktuell som helseminister. Som kronprins til partileder og statsminister må han ha innenrikserfaring, ikke bare forsøkt å formulere grunnleggende demokratiske rettigheter så ullent at islamister kan skrive under med et smil.

Fordelen med Gahr Støre som helseminister er jo da nettopp også at han er vant til å forhandle med mennesker som truer med tap av uskyldig menneskeliv om de ikke får gjennom sine krav. Kanskje det er med ansatte i offentlig sektor vi trenger en dialogminister?

Hm..

Hm. Her var det dødt. Skulle tro noen hadde fått seg kjæreste...

Pageviews Last 30 Days

Followers