Decadencia



Me gusta mucho este video, sobre todo porque dice muchas verdades. La Habana en particular y Cuba entera se encuentran en total decadencia, la mal llamada revolución, no ha sido capaz de mantener, lo construido antes del 59 y lo poco construido ha sido de pésima calidad. El reparto de Alamar es un buen ejemplo,
Más importante aun que las edificaciones es la moral del pueblo, que también esta en decadencia. Los cubanos han aprendido a vivir temiendo el uno del otro. El estado paternalista nos ha "criado" con el método de recompensa y garrote. Para "ganarte" un ventilador o un televisor panda, siempre ha sido una premisa el ser sumiso, cumplidor pero sobre todo delator. Por el otro lado a los que se atreven a disentir, los golpea el garrote de la cárcel, aislamiento social y ostracismo.

El de cuba es un sistema sin futuro, al menos no dentro de cuba. La dictadura a moldeado a las "nuevas generaciones" en la doble moral y la mentira. La educación de la que en un tiempo se jactaba el régimen, ahora la imparte un televisor. Los maestros son mas bien ayudantes que lo que hacen es encender el televisor, poner la clase y quizás dejar tareas para la casa. El colmo es que ahora han ideado un nuevo sistema de maestros que "imparten" mediante el televisor claro esta, todas las clases.

Evolución, satisfacción, alegría, y fundamentalmente libertad social para este pueblo. Es mucho pedir?

Puedes leer esto?

Yo no pídoa cerer que en raeladid pidurea etnedner lo que etsoy leneydo. El pedor fonenamel de la mtene hanuma, de adecuro con una isnevstacóign en la Uvinedrsaid de Cimrbagde, no ipmtora en que odren se ecunantren las lreats en una pbalraa, lo úcnio que ipmrota es que la permira y la utlmia laerts etésn en el lagur crocreto. El rteso pedue ecnostnrrae en tatol dosedren y aun así utesd pedue leer sin porlbames. Etso secdue prouqe la mntee hamuna no lee cdaa ltrea por si msmia, snio la pabarla cmoo un tdoo. Serprendotne no?

Cosas extrañas e interesantes.

  • Los camarones tienen el corazón en la cabeza.
  • Las ratas se multiplican tan rápidamente que en 18 meses, dos ratas podrían tener más de un millón de descendientes.
  • El uso de audífonos en apenas una hora aumenta las bacterias en el oído en 700 veces.
  • Si el gobierno americano no tiene conocimiento de los extraterrestres, entonces ¿por qué Título 14, Sección 1211 del Código de Regulaciones Federales, puesto en vigor el 16 de julio de 1969, hace ilegal para los ciudadanos de EU tener cualquier contacto con extraterrestres o sus naves?
  • EL graznido de pato no hace eco y nadie sabe por qué.
  • La mayoría de los lipstick contiene escamas de pescado.
  • Como las huellas digitales, la impresión de la lengua de cada persona es diferente.
  • Si estornudas demasiado duro, te puedes fracturar una costilla. Si intentas suprimir un estornudo, te puedes romper un vaso sanguíneo en la cabeza o el cuello y morir.
  • Es físicamente imposible para los cerdos mirar hacia el cielo.
  • Más del 50% de las personas en el mundo nunca han realizado o recibido una llamada telefónica.
  • Los caballos no pueden vomitar.
  • Las mariposas prueban la comida con sus patas.
  • En 10 minutos, un huracán libera más energía que todas las armas nucleares del mundo juntas.
  • Noventa por ciento de los taxistas de Nueva York son inmigrantes recién llegados.
  • Treinta y cinco por ciento de la gente que usa anuncios personales para citas ya están casados.
  • Los elefantes son los únicos animales que no pueden saltar.
  • Sólo una persona en dos mil millones vivirá 116 anos o más.
  • Es posible hacer que una vaca suba escaleras... pero no que las baje.
  • Las mujeres parpadean casi el doble que los hombres.
  • Es físicamente imposible que usted pueda lamer su codo.
  • La Biblioteca Central de la Universidad de Indiana se hunde más de una pulgada cada año porque cuando fue construida, los ingenieros o no tuvieron en cuenta el peso de todos los libros que ocupan el edificio.
  • Un caracol puede dormir durante tres años.
  • Nuestros ojos son siempre del mismo tamaño desde el nacimiento, pero nuestra nariz y orejas nunca dejan de crecer.
  • La silla eléctrica fue inventada por un dentista.
  • En el antiguo Egipto, los sacerdotes arrancaban el cabello todos los de sus órganos, incluyendo sus cejas y pestañas.
  • El ojo de un avestruz es más grande que su cerebro.
  • Un cocodrilo no puede sacar la lengua.
  • El encendedor o fosforera se inventó antes que los fósforos o cerillos.
  • Los estadounidenses, en promedio comen 18 acres de pizza cada día.
  • Casi todos los que leen este blog van a tratar de lamer su codo.

Que tan dañino es el dióxido de carbono?

Se ha hablado y se habla mucho sobre el calentamiento global pero que hay de cierto en todo esto? ¿Qué es lo que realmente piensas de esto? Es el dióxido de carbono en realidad un veneno que esta matando a nuestro planeta? Las plantas de las que nos alimentamos necesitan dióxido de carbono, además estas plantas también son una parte vital de la cadena alimenticia. Sin las plantas la cadena alimentaria sería devastada y pronto quedaríamos sin alimentos.

La evidencia sugiere que la cantidad de calentamiento que se producirá por la famosa duplicación del dióxido de carbono de la que siempre se habla, provocara un calentamiento que en realidad será de sólo unas décimas de grado. Semejante nivel de calentamiento es insignificante ya que solo se encuentra en el nivel del ruido en el sistema climático, por lo que no es algo de lo que debiéramos preocuparnos demasiado.

Un segundo punto sobre el dióxido de carbono es que su aumento en la atmósfera es realmente un beneficio para la especie humana. ¿Por qué? Bueno, primero porque es un abono aéreo muy potente que aumenta la productividad de las plantas y nos beneficia en la lucha por alimentar al mundo. Otro punto es que un calentamiento suave, del tipo que es probable que sea producido por un aumento de dióxido de carbono, es en realidad una póliza de seguro de gran utilidad, porque si hay una cosa que todos los científicos del clima están de acuerdo, es que vamos a entrar en otra edad de hielo. Ahora, no sabemos exactamente cuándo, pero, no obstante, un poco de calentamiento no nos vendría nada mal.

Hacemos bien en regular la producción de dióxido de carbono?
Lo que si sucede es que al imponer regulaciones sobre las emisiones de dióxido de carbono, las empresas se trasladarán a China, India y otros países subdesarrollados del tercer mundo que no tenga tales regulaciones sobre CO2. Resulta que en estos países “casualmente” la mano de obra es mucho mas barata, y ese si es un claro beneficio para las empresas, pero de ningún modo para los miles de trabajadores que quedaran sin sus empleos.

La Niña de Guatemala


María García Granados fue la hija del general Miguel García Granados, un revolucionario que llevó a cabo la revolución liberal en Guatemala. Además de educada era hermosa y con una extraordinaria sensibilidad. Creció en el ambiente familiar más literario de la ciudad en esa época.
En su primera visita a Guatemala Marti la conoció y se enamoraron. El apóstol ya estaba comprometido y al tiempo regreso casado de México. A esta joven guatemalteca Marti dedico su poema La Niña de Guatemala entre sus Versos Sencillos.




Quiero, a la sombra de un ala,
contar este cuento en flor:
la niña de Guatemala,
la que se murió de amor.

Eran de lirios los ramos;
y las orlas de reseda
y de jazmín; la enterramos
en una caja de seda;

Ella dio al desmemoriado
una almohadilla de olor;
él volvió, volvió casado;
ella se murió de amor.

Iban cargándola en andas
obispos y embajadores;
detrás iba el pueblo en tandas,
todo cargado de flores;

Ella, por volverlo a ver,
salió a verlo al mirador;
él volvió con su mujer,
ella se murió de amor.

Como de bronce candente,
al beso de despedida,
era su frente -¡la frente
que más he amado en mi vida!

Se entró de tarde en el río,
la sacó muerta el doctor;
dicen que murió de frío,
yo sé que murió de amor.

Allí, en la bóveda helada,
la pusieron en dos bancos:
besé su mano afilada,
besé sus zapatos blancos.

Callado, al oscurecer,
me llamó el enterrador;
nunca más he vuelto a ver
a la que murió de amor.

Ancient Greeks Vs today beliefs on death and burial


Reading about the beliefs of the Ancient Greeks on death and burial, I realized that our ways of dealing with death and burial today are very similar to that of the Ancient Greeks back then. Their ways of doing things pretty much set a standard and a foundation for all future cultures and generations. Some of the differences, however, are those of the beliefs on death and burial, because we deal with death and burial in a very similar way, yet our beliefs are quite different.
According to Homeric belief, when a person died, their psyche would enter the palace of Hades. By classical times various secret mystery cults began to promise their initiates a state of blessedness after death. At this time they believed that a just person should gain immortality and perhaps even eternal bliss. Their concern about what happened after death gave rise to a rich assortment of burial rituals and other practices.
For the Ancient Greeks, feasts were the main way of honoring the dead. This practice, although not very common in North America, is largely practiced in Central and South America. When it came to burial, bodies were cremated or buried intact. The Ancient Greeks also started the tradition of using single graves. At the time of burial, food and drinks were placed in the tomb along with other gifts – usually personal possessions of the buried. In many cases the banquet was accompanied by animal sacrifice.
The Ancient Greeks buried dead people with some of their possessions and marked graves with carved gravestones. The graveyards were place outside the walls of a city, for two reasons: First, to keep wandering spirits away from the living and Second, because beggars and criminals often lurked there.
When someone was buried, their body was carried outside the city, followed by friends and relatives. (Yet another tradition that is still evident today, especially in Central and South America.) When the procession reached the burial place, the body might be buried, or it could be burnt, and the ashes buried.
Graves were important to the Ancient Greeks. At some religious festivals, they gathered at the tombs of relatives and made offerings of food, wine and oil to the dead. In early Greek History, graves were marked leaving a large decorated pot on the grave. Eventually they started to mark these graves with gravestones, called stelai. These were usually decorated with pictures; others had an inscription which said who was buried there, who their family was, and sometimes where they came from and how old they were.
Bodies were cremated or buried intact… both were common practices of the Ancient Greeks. If the body was burnt, the ashes were collected and put into a jar or a container of marble; these were usually decorated with carving – sometimes of myths and legends. When the ashes were placed into a jar they were then buried. Yet, if the ashes were placed into a marble container, then it was common for family or friends to keep this container (with the ashes). Bodies that weren’t burned could be placed into coffins, these, however, were very expensive to make; therefore they were only used by rich people.
As you can see the Ancient Greeks were very concerned with death and burial. They placed a lot of emphasis on the matters of life and death… leading to all these beliefs, rituals and traditions. As I said before, it is very obvious that the Ancient Greeks created a foundation, on death and burial, which is still evident today.

Kan vi bare redde ett barn...

Knut Storberget vil gjøre det lettere å nekte samvær ved å senke beviskravene for vold i barnefordelingssaker selv om han innrømmer at man risikerer falske anklager om vold.

– Man må være på vakt mot slikt, men jeg er beinhard når det gjelder barnas rettigheter. Når ting kommer fra barn, er det også oftest grunn til å tro dem. De yngste skal uansett ha forkjørsrett, sier statsråden, som heller vil risikere at noen falske anklager fører fram, enn at flere barn skal bli utsatt for vold.

Dette begrunnes i Storbergets "inntrykk"av at i sivile saker blir beviskravet lagt veldig tett opp mot det som gjelder i straffesaker, noe Tor Langbach, leder for Domstolsadministrasjonen, tviler på.

– Jeg kjenner ikke til at det finnes systematiske undersøkelser om hvordan beviskravet blir praktisert, sier han.

Men for all del. Barn er alt for viktige til at man skal begynne å dille med fakta og prinsipper bak en demokratisk rettsstat.

Skal vi se. Hvis det "kan vi bare redde ett barn" som gjelder, så finnes det vel knapt den ting som ikke kan begrunnes i det. 20 barn under fem år blir hvert år drept eller alvorlig skadet i trafikken, hva med å forby biltrafikk? Hvis vi bare kan redde ett barn fra overgrep, hvorfor ikke installere overvåkingskameraer i alle rom hjemme hos dem, deres onkler og besteforeldre?

Hvis bare ett barn kan reddes så må det jo være verdt det? Uavhengig av konsekvensene for samfunnet ellers?


Ukas drink

---


Stor stemning på pøbben på Gran da Jørn Hoel opptrådte. Så er spørsmålet om mannen på bildet hadde kjøpt ukas drink (trykk på bildet og se på skiltet på veggen) til damen ved siden av...

Oppdatert: Og oppskriften på drinken (ja, jeg vet du vil ha den) er visstnok 2cl vodka + 2cl bananlikør+ 2 cl sourmix en dash lime og fyll opp med sprite. Bygges på is ifølge folka på Underskog...

El pueblo hondureno ya decidió

Me alegra y me emociona que al final se realizaron unas elecciones libres en Honduras donde el pueblo pudo elegir a su próximo presidente. Pese a los llamados a boicotear las elecciones, pese a los temores de posible violencia y disturbios, los hondureños llegaron a las urnas en masa y eligieron a Porfirio "Pepe" Lobo como su siguiente presidente.

Todos debemos expresar nuestras más sinceras felicitaciones a la buena gente de Honduras, que hayan completado un magnífico ejercicio de la democracia.

Además de votar por su futuro presidente, los hondureños también se eligieron los miembros del Congreso y alcaldes de todas las ciudades, incluyendo Tegucigalpa.

Después de meses de agitación e incertidumbre, en medio de temores de violencia y pedidos a boicotear el proceso, alrededor del 60 por ciento de todos los votantes elegibles de Honduras salió y votó. Honduras desafiado al mundo y a los escépticos realizo una elección pacífica, superando sus anteriores elecciones presidenciales con un mayor porciento de votantes.

Desafortunadamente para Honduras, uno de los mayores escépticos era su ex presidente, Manuel Zelaya. Mel había predicho que un bajo número de votantes sería una señal para el mundo de que los hondureños que no creía en la legitimidad de la elección. Por supuesto, al hablar mal de la elección, Zelaya tenía la esperanza de que los hondureños lo siguieran y no accedieran a las urnas para reivindicar su deseo de ampliar su mandato presidencial. Afortunadamente para los hondureños, Zelaya fracaso y triunfo el pueblo de Honduras.

Para entender por que esto provocó un gran revuelo político en Honduras, es importante saber un poco sobre la historia de Honduras. A diferencia Estados Unidos y otros países, la democracia real en Honduras es un concepto relativamente nuevo. Durante gran parte del siglo 20, Honduras estuvo gobernada por caudillos políticos y militares. No fue sino hasta después de 1980 que los hondureños comenzaron a vivir en una verdadera democracia competitiva. Con el fin de evitar que la historia se repita, la constitución del país limita a los presidentes a un solo mandato de cuatro años. De hecho, Honduras es uno de los pocos países de América Latina donde se prohíbe expresamente a un presidente, no importa cuán popular sea, buscar la reelección.

Mel Zelaya intento cambiar este concepto en su beneficio. Se trató de enmendar la constitución a puerta cerrada. Cuando esto fracasó, comenzaron a apelar directamente al pueblo. Los hondureños se mantuvieron firme en defensa de su constitución. Zelaya sintiéndose por encima de la ley quiso salirse con la suya a como diera lugar. Actuó de forma unilateral, en contra de su propio partido, del congreso, y las instituciones judiciales. El congreso ordeno al ejército sacarlo del país y se nombro como su sucesor al presidente del congreso, el señor Micheletti. En este punto debe prestarse especial atención, los militares no actuaron por su cuenta sino bajo las ordenes del congreso, los militares no se quedaron en el poder, a quien se nombro sucesor como presidente no fue a cualquiera sino a quien correspondía en caso de faltar el presidente, es decir a su legitimo sucesor.

En un momento en que la democracia está bajo ataque en América Latina, los hondureños demostraron al mundo que son capaces de llevar a cabo diligentemente el estado de derecho mediante la celebración de elecciones libres, justas y transparentes.

La buena gente de Honduras merece el apoyo internacional de todo el mundo por su valentía en la defensa del Estado de Derecho y una forma democrática de gobierno. El mundo debe respetar la decisión del pueblo Hondureño que ya escogió su nuevo presidente.

Obama redder Nobelkomiteens ære

De gravende journalistene i den kritiske norske presse gjør sitt ytterste for å understreke hvor provinsielle vi er i landet ved å løpe rundt som nyforelskede tenåringer på jakt etter president Barack Obama. Jeg hadde faktisk heller ikke blitt forundret om krusifikser over hele landet ble erstattet av et portrett av den nye frelseren. Som en av dem som fortsatt mener hans populæritet ene og alene må skyldes at han ikke er George W. Bush, så er det hele pinlig. Om ikke annet et bevis på at så lenge man kan snakke med sølvtunge så kan man styre verden med en jernhånd. Obama har så langt ikke innfridd noen av de forventningene hans tårevåte norske tilhengere hadde til han. Og takk og lov for det.

I motsetning til Obamas hylende fans støttet jeg invasjonen av Irak og støtter fortsatt krigen i Afghanistan. For meg har fred alltid vært mer enn fravær av konflikt. Freden er lite verdt om regimet som administrerer den gjør det ved å forfølge og drepe dissidenter, annerledestenkende og individer som ikke passer inn i en eller annen form for utopisk samfunn. Frihet må være en forutsetning for fred, og begge deler må kjempes for hver dag.

Flere har kalt Obamas tale i dag for en av de "de viktigste talene noensinne". Hvor uendelig perspektivløst det enn er, så satte i hvert fall presidenten noen viktige forutsetninger på plass. At krig er et nødvendig onde. Eller som @Kokkvold oppsummerte det på twitter: Freden må skapes hver eneste dag. Krigen forsvinner ikke bare fordi gode mennesker vil det slik.

Talen var god, ikke genial - men realistiser og erkjennende. Han gjennomfører med verdighet, i motsetning til arrangørene av amatørenes ball - Nobelkomiteen - med en samlet norsk, servil presse på slep.

Les om hvorfor Kristin Clemet mener Obama redder Nobelkomiteens ære.

Diseno de interiores

Hace poco tiempo me mudé de casa. Como siempre una mudanza es emocionante pero tambien nos crea algunos inconvenientes. Mi decoración y mis muebles estaban pensados para la antigua casa y ahora me he visto en la necesidad de reacomodar muebles y accesorios a un espacio completamente nuevo… y con el gasto que implicó la mudanza no he querido invertir en cosas nuevas. El problema es que al llegar a mi casa me sentía incomoda, como que muchas cosas no encajaban, las sentía fuera de lugar.

Por suerte, un amigo experto en diseño de interiores y decoración acudio en mi ayuda y me dio algunos tips básicos para que pudiera crear un refugio en donde me sintiera cómoda y una vez más como en casa. Hoy y después de unos simples ajustes a los mismos accesorios que ya tenía una vez más puedo decir “hogar dulce hogar”.

En realidad sus tips fueron sencillos, pero el hecho de que me recordaran algunos principios básicos de equilibrio me ayudó a recrear el espacio a mi gusto. Por eso pensé pasar la voz pues cualquiera de ustedes también puede aplicarlos para crear espacios más acogedores en su casa y sobre todo sin la necesidad de gastar. Lo importante es que la relación entre los accesorios que ya tenemos sea de armonía y equilibrio.

Para lograrlo, lo primero que me enseñaron fue lo que en decoración se conoce como la “Regla de Tres”. Al seguirla se crea armonía entre elementos haciéndonos sentir como que todo está donde debe estar.

Para aplicar “La Regla de Tres” hay que saber identificar tres tipos de accesorios decorativos:

El cielo: Son accesorios que se colocan en el punto más alto del espacio, puede ser un cuadro, un espejo, una lámpara o candelabro o un florero alto.

La tierra: Es el accesorio más pequeño, la base o el fundamento de la composición. Por ejemplo, una maceta baja, una tercia de libros o esferas de diferentes tamaños. Muchas veces ayuda el crear grupos impares con estos accesorios es decir, tres esferas, tres libros, tres velas ya que así se crea mayor interés en el objeto.

El hombre: Es el accesorio de mediana estatura y su posición es la unión entre el elemento más alto de nuestra composición y el más pequeño. La unión entre el cielo y la tierra. Puede ser una escultura mediana o una lámpara de mesa que conecte el elemento pequeño al grande y alto.

Una vez que contamos con estos tres tipos de accesorios entonces debemos formar un triángulo imaginario con los tres. El cielo, la tierra y el hombre todos unidos entre sí para dar ese sentimiento de armonía que estamos buscando. Repetir la regla a través en el espacio, en un muro, una mesa de centro, incluso con los muebles de la sala, crea una sensación de equilibrio que de modo inconciente nos genera tranquilidad.

El uso de tapetes es muy es muy importante al momento de crear y demarcar espacios en el hogar. Eso, claro, todos lo sabemos. Pero es necesario anotar que al usar tapetes existe una regla de oro que en verdad hace la diferencia y es que hay que acomodar los muebles (sillones, libreros, cómodas) dentro o fuera del tapete pero es fundamental que todos los elementos se encuentren de la misma manera, es decir o todos afuera o todos adentro (claro excepto si es una mesa de centro). Hacer esto da mayor simetría y limpieza al espacio.

Al hacer una composición con cuadros en una pared, hay que tratar de colocar los cuadros a la altura de tu vista, eso ayuda a dar un ambiente tipo galería. Cuando se trata de colocar más de un cuadro hay que poner el más grande debajo de los más pequeños. Variar los cuadros de tamaños y formas en una misma pared es una manera de dar movimiento y restar seriedad a un muro.

Si tienes un librero, puedes acomodar los objetos y libros en grupos dejando espacios vacíos para que cada cosa se pueda apreciar mejor. Hacer grupos de objetos iguales en números pares, dos lámparas iguales, 6 libros con la misma pasta, 2 marcos de fotos, da un toque más clásico a la decoración, hacerlo en impares y con objetos distintos, 3 tazas de diferente color, 2 velas de distinto tamaño y 3 objetos esféricos, dan un look más relajado e informal.

Para dar vida a una habitación la mejor opción y muchas veces la más barata es recurrir a plantas y flores ya que estas suavizan los rincones más oscuros y dan perfecto balance al mobiliario. Lo importante es mantenerlas en buen estado pues si no más bien dan un aire de desolación al hogar. Si te es difícil darles mantenimiento puedes buscar flores o frutas de plástico que hacen el mismo trabajo.
No es difícil mantener tu casa llena de espacios divertidos y cómodos, con los recursos que tienes ya en casa puedes crear espacios distintos y llenos de armonía. Como en muchas otras cosas todo se trata de experimentar cosas nuevas y atreverse a hacerlo. Dedicar una tarde a buscar nuevas formas de colocar tus accesorios decorativos puede hacer la diferencia, a una casa que ya ha caído en la monotonía.

El mambo nació en Cuba

En 1946 en la Habana, Cuba, fue que se estrenó el mambo de Pérez Prado y no en 1949 en México como casi siempre se ha difundido. Fue en 1946 que Dámaso Pérez Prado grabo los primeros temas de mambo que se titulaban Trompetiana y Panamá. Los productores de la compañía grabadora RCA en principio no aprobaron las innovaciones musicales de Pérez Prado, por lo que este decidió marcharse con su música a México.

Dámaso Pérez Prado, nació en Matanzas el 11 de diciembre de 1917, y aunque fue corto de estatura fue un músico prodigioso, un gigante de la música conocido como el Rey del Mambo. Fue el primero en estremecer al mundo, antes que lo hiciera el rock and roll de Elvis Presley, "El inmortal Pérez Prado puso al mundo patas arriba, desalojó a todos los ritmos del planeta, por eso, es uno de mis ídolos mas antiguos y tenaces, dio un golpe de Estado contra la soberanía de todos los ritmos conocidos", escribió García Márquez en 1951.

Su provincia natal Matanzas, fue donde mismo surge la rumba, el danzón, Arsenio Rodríguez y La Sonora Matancera. Pérez Prado estudio piano clásico desde pequeño con Rafael Somavilla, de joven toco piano y órgano en cines y clubes, con 16 años ya dirigía una orquesta. Decide instalarse en La Habana en 1940. Empezó tocando el piano en la Orquesta del Cabaret Pensilvania de la Playa de Marianao y, a partir de entonces, fue un trabajador incansable, uno de los músicos más perseverantes y luchadores.

La palabra mambo proviene del dialecto hablado por los ñañigos en Cuba. Probablemente no tiene un significado real pero proviene de la frase "abrecuto y guiri mambo" que quiere decir “abre tus ojos y escucha” y que se utiliza para empezar una competencia musical. En la lengua Bantu de Africa occidental mambo significa “conversación con los dioses” y en Haití mambo es una sacerdotisa voodoo.



Klimatrotters

Under klimakonferansen på Bali i 2007 var det ikke nok plass til alle de private jetflyene til delegatene, slik at fly ble fløyet tomme rundt omkring til flyplasser med ledig kapasitet på andre steder. Dette gjentar seg i København:

The airport says it is expecting up to 140 extra private jets during the peak period alone, so far over its capacity that the planes will have to fly off to regional airports – or to Sweden – to park, returning to Copenhagen to pick up their VIP passengers.

I tillegg er det en prekær mangel på limousiner. Franskmennene alene har bestilt rundt 42 bensinsluk. Til sammenligning har interessen for elektriske biler vært laber. Skal man redde verden bør det skje fra 1. klasse og la andre betale regningen.

Ellers er det jo ikke noe gøy.

via hablog

Anna banka Anka

Etter å ha kylt en isklump i hodet på sin mann, Paul Anka, ser det ut til at det går mot skilsmisse for fru Anna Anka.

Mot tidligere antatt holdt det tydeligvis ikke å tilfredsstille sin mann seksuelt fra han våkner om morran til å håndtere hjem og barn til langt på kveld for å ta vare på ekteskapet.

Er det nå mulig å legge disse holdningene på hyllene?

Dommedagstilhengerne

Dommedagspredikantene er i gang igjen. Denne gangen er det oppsummeringen av det siste tiåret som "tiåret fra helvete". Det starter (selvsagt) med at George W. Bush blir valgt til president i 2000, og derfra går det fra terrorangrep og krig til tsunami og finanskrise. Menneskeheten har knapt nok hatt det verre. Eller?

Om man regner med at de fleste i Europa før krigen levde godt under dagens definisjon av fattige i Norge, ser vekk fra 2. verdenskrig - 60 millioner mennesker døde enten som direkte eller indirekte følge av krigshandlingene - og kun ser på tiårene etter krigen, så er det vel få tiår som kommer i nærheten av utbredelsen av fred, frihet og velstand som det siste tiåret.

50-tallet: Korea-krigen starter (1950), i Sør-Afrika ble obligatorisk ID-kort innført for å identifisere rase (1951), London-smog'en drepte rundt 12 000 mennesker (1952), Tito valgt til president av Jugoslavia (1953) , Viet Minh tar kontroll over Nord-Vietnam (1954), El Al Flight 402 fra Wien til Tel Aviv blir skutt ned (1955), Suez-krisen (1956), Kong Haakon VII dør (1957), Mao erklærer "Det store spranget" i Kina (1958) og Fidel Castro blir diktator på Cuba (1959).

Mye gladnytt her altså. La oss se helt vekk fra at for eksempel polio-vaksinen ble oppfunnet, den første organtransplantasjonen ble gjennomført og raseskillet i USA gikk sakte, men sikkert, mot slutten. Man ser det man vil se.

Høydepunkter fra 60-tallet er bl.a. at Berlin-muren ble bygget, opptrapping i Vietnam, drapene på 2 x Kennedy og Martin Luther King Jr. På 70-tallet kunne vi glede oss over terrorangrepet under OL i München, Pol Pots massakre i Kambodsja og jordskjelvet i Tangshan som drepte over 260 000 mennesker, mens 80-tallet var preget av AIDS, Tsjernobyl, sultkatastrofen i Etiopia og ikke minst at Bobbysocks vant Grand Prix og norsk selvfølelse ble aldri det samme igjen.

Krydre med flere militære konflikter, flere diktaturer, flere fattige, økonomiske nedturer og naturkatastrofer - i det hele tatt. Har det siste tiåret vært så forbannet ille eller er det den konstante masingen på forjævliseringa av samfunnet som gjør seg gjeldende?

Jeg så dommedagsfilmen 2012 her forleden, og selv med kostbart effektmakeri akkompagnert av følelsesladd musikk kan jeg ikke fordra dommedagspessimismen som så mange ser ut til å like å boltre seg i.

Vi har aldri hatt så mye velstand fordelt på så mange som nå. Vi har aldri stått så godt rustet - økonomisk, teknologisk og kunnskapsmessig - til å møte utfordringer som nå. En tsunami eller krise i finansmarkedene endrer ikke dette. Sutrernes evige klaging og ønsker om at politikerne skal overstyre de mekanismene som driver denne utviklingen fremover er den største trusselen for fremtiden.

Mange av dem er samlet i København de to neste ukene. Skulle noe bli betegnet som en katastrofe av flertallet av norske medier, så håper jeg det er forhandlingene som pågår der.

(Op)posisjon?

Unge Høyres leder, Henrik Asheim, i E24 i dag:

Den gamle AP-kjempen Reidulf Steen står bak følgende sitat: «Etter min mening har velferdsstaten fått så store problemer fordi den er blitt så mangfoldig. Hvis den ikke skal dø av åndenød, må den konsentrere seg om noen fundamentale ordninger – utdannelse, helse og omsorg for barn og eldre.» Dessverre har ikke hans partifeller lyttet til ham. Og enda mer beklagelig: Dette argumentet hører vi stadig sjeldnere fra høyresiden.

Nettopp. Selv i opposisjon, rett etter et valg, foreslår ikke Høyres stortingsgruppe et budsjett som samsvarer med Høyres vedtatte program eller ønske om endringer. Det er neppe noen trøst at FrP for en gangs skyld har foreslått et mindre ekspansivt budsjett enn de rødgrønne.

Begynner snart å tro at Rødt er det eneste partiet som utgjør en faktisk opposisjon til det bestående i sitt ønske om et radikalt annerledes samfunn. Og det er alt annet enn oppløftende...

Mao Inoue


Mao Inoue is one of the best Japanese model.

Velferdsstatens gjøkunge

Michael Tetzschner har begynt å blogge, så du kan like gjerne lenke den opp med en gang. Hans første innlegg lover godt. Mens andre bruker tid på å diskutere biodiesel, setter han fingeren på et langt større problem:

Statsministeren forteller oss stadig at vi skal bruke stoore penger på stoore oppgaver. Likevel ser det ut til at det er vanskelig å få en åpen og fordomsfri debatt om det politiske system kan leve med at statens regelbundne utgifter stiger til himmels uten å reagere med annet enn symbolske tiltak.

Sykelønnsutviklingen er helt ute av kontroll. I år vil sykefraværet koste staten nesten 37 milliarder kroner, en vekst på over 16 prosent fra i fjor. Det bør bekymre både venstresiden som vil bruke mer penger på nye ting, men også høyresiden som i større grad vil investere eller innkreve lavere skatter og avgifter.

I realiteten lever sykelønnsordningen, som av noen oppfattes som en rett på linje med ytringsfriheten, sitt selvstendige liv uten noen form for politisk innblanding. Ordningen prioriterer seg selv, fordi det er den enkeltes adferd og til slutt summen av alles adferd som blåser opp kostnadene og fortrenger andre formål. Som en gjøkunge som sparker de andre ut av redet.

Det er ikke mangel på innsikt, men mangel på mot, skriver han.

Følg han også på twitter @tetzschner .

Democracy for dummies

Det kommenteres mye om at Jens Stoltenberg og Ap er maktarrogante når de kjører gjennom biodieselavgiften i Stortinget mot flertallet. Men når du har samarbeidspartnere som ikke skjønner konsekvensen av hva de vedtar, så kan vel neppe Arbeiderpartiet klandres for det. Det er ikke udemokratisk når en flertallskonstellasjon blir enige og deretter må forsvare avtalen samlet.

At vi har folk som styrer landet som ikke skjønner hva de driver med er da ikke noe nytt. Det er ikke udemokratisk å være dum. Men kanskje landets dyreste voksenopplæring snart går mot slutten?

Back to Barcelona

I morgen tidlig reiser VamPus med Mannen til Barcelona for å delta på den første Personal Democracy Forum i Europa. Det blir som å slippe en unge inn i en godtebutikk, med flere kjente politiske bloggere og foredrag fra folk som Julian Assange fra Wikileaks, Dominic Campbell fra FutureGov og Rishi Saha som er sjef for nye medier hos det konservative partiet i Storbritannia.

Fortsatt ikke misunnelig?

Det er meldt mellom 14 - 19 grader (UTEPILS) og sol. Mannen er mest oppgitt over at VamPus ikke bestilte klineplasser til den klassiske konserten hun bestilte billetter til på Palau de la Musica på lørdag. Vi får heller ta med en gigaeske med popcorn.

Det blir nok både blogging og twitring fra konferansen. Origos Bente Kalsnes modererer en av debattene, og Aps Sindre Fossum Beyer deltar i ett av panelene. Følg dem begge på twitter @benteka og @sindre . Konferansen twitres på #pdfeu og så foreslår jeg #pdfnor for de norske.

Selv skal jeg delta i et panel om "How blogs are transforming politics". Innspill fra norden/Norge?

13 relevante spørsmål til regjeringen

Høyre og Erna Solberg sendte i dag 13 relevante spørsmål til regjeringen (og ett om hacking) om hvordan en innføring av EUs datalagringsdirektiv kan se ut i Norge. Utfordringen for regjeringen er at direktivet faktisk ikke gir noen klare retningslinjer på hvordan det skal implementeres. For eksempel er det opp til det enkelte land å definere hva som kan betegnes som grov kriminalitet og hvilken myndighet som har adgang til å hente ut data.

Høyre spør om trusselen for hacking. Denne er nok mindre relevant enn trusselen om å finne èn utro tjener som for en neve dollar er villige til å dele opplysninger med f.eks Se & Hør når de ønsker trafikkdata på kongehus, regjeringsmedlemmer eller stortingspolitikere. Opplysninger om kronprinsesse Mette Marits shopping i London gikk for rundt 20 000 kroner, ifølge Håvard Melnæs beskrivelse av Se & Hørs metoder i "En vanlig dag på jobben".

Det er interessant at Høyre vurderer å stille sin stortingsgruppe fri i når saken blir avgitt til stortinget. Det burde strengt tatt ikke være nødvendig da det landsmøtevedtatte programmet tydelig slår fast at Høyre vil stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet. Dersom stortingsgruppen fristilles må det være fordi et flertall har tenkt å stemme mot Høyres program og dermed sikre et flertall for innføringen av direktivet.

La oss håpe det ikke er slik.

Hva, hm, hæ?

Sitter her og mediterer over følgende visdomsord fra Høyres landsmøtevedtatte program for perioden 2009-2013 og lurer på hva de egentlig betyr. Vet at det er ufint å komme drassende med demokratisk behandlede og landsmøtevedtatte programmer og prinsipper, men hvis dette skal bety noe i noen som helst sammenheng så kan det da ikke være vanskelig å komme frem til et standpunkt for eller mot Datalagringsdirektivet?

Høyre legger til grunn at personvernet må sikres på alle samfunnsområder. Ved vurderingen av behovet for nye etterforskningsmetoder må personvernhensyn veie tungt. Rettshåndhevelse er en offentlig oppgave. Høyre ønsker derfor en klarere regulering av og kontroll med den private sikkerhetsindustrien.

9.4 For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre (i utdrag) :

• utrede grunnlovsfesting av personvernet.
• styrke Datatilsynet.
• legge til grunn en restriktiv praksis for bruk av overskuddsinformasjon.
• stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet.

Eller betyr det å "stille seg kritisk til" rett og slett det samme som "ja, takk gjerne - vi tar en sånn"?

I så fall stiller jeg meg svært kritisk til et glass rødvin i kveld....

Sånn har'e blitt...

Resultatet når virkemiddelet ikke er proporsjonal med trusselen.

Bare man kan redde ett barn!

Helga Pedersen har sagt at om man bare redder ett barn fra å bli misbrukt av pedofile, så bør man innføre EUs datalagringsdirektiv, et direktiv hvis EUs eget datatilsyn kaller “et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten”. Det vitner om en totalt prinsippløs holdning til det et liberalt demokrati bygger på, nemlig en rettsstat med et velutviklet og sivilisert rettssystem. Rettssikkerheten i et liberalt demokrati skal ikke bare beskytte borgeren, men også sikre henne de rettigheter hun har krav på etter loven. En av disse rettighetene er retten til å ha en egen privat sfære, samt et krav om selv å kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter.

Datalagringsdirektivet innebærer en omfattende lagring av data knyttet til hver enkelt borgers trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Opplysningene er ment å brukes til å bekjempe terrorisme og alvorlig kriminalitet, men hvis man følger Helga Pedersens eksempel og ser vekk fra den prinsipielle delen av debatten, så kan faktisk ingen av EU-landene som har implementert direktivet vise til avverging av en eneste terroraksjon eller oppklaring av alvorlig kriminalitet. Derimot har forskere ved det anerkjente Max-Planck-Instituttet for utenlandsk og internasjonal strafferett i en omfattende utredning konkludert med at bruk av trafikkdata bidro til oppklaring i anslagsvis kun 0,002% av det totale antall kriminalsaker. Tyske Bundeskriminalamt anslo i 2007 at datalagring bare ville øke oppklaringsprosenten i kriminalsaker fra 55% til 55,006%.

Det offentlige oppnevnte utvalget som har utredet dette så langt i Norge, Personvernkommisjonen, konkluderte med at det ikke er dokumentert at masselagringen av teletrafikkdata som direktivet krever, vil ha nevneverdig effekt på kriminalitetsbekjempelse. Hva er da argumentet for?

I Lommemann-saken kom det frem at politiet ikke tok overgrepssakene på alvor. Dårlig etterforskning preget av elendig åstedsgranskninger, manglende avhør av vitner og lemfeldig behandling av ofrene. 94 av overgrepssakene politiet knytter til «Lommemannen» er foreldet,. Av de 66 ofrene i tiltalen er 46 av barna enda ikke fylt 16 år. På grunn av elendig politiarbeid fikk Lommemannen holde på i nærmere 40 år før han ble tatt.

Dersom nestlederen av landets største parti er opptatt av å beskytte barn mot overgrep og ta ofrene i overgrepssaker på alvor, burde hun heller ta en prat med sin kollega i justisdepartementet i stedet for å ivre etter å innføre en omfattende overvåking av landets innbyggere.

På en annen side - siden de fleste barn opplever overgrep i nære forhold, ikke over nett, så burde det vel være logisk å sette opp overvåkingskameraer i alle landets soverom? Bare man kan redde èn....

Kronikker om saken i Dagbladet
.

Intervju i Nationen

Av alle ting. En liten feil dog - organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet mobiliserer ikke bare på nett, i all den tid organisasjonen har et styre og ønsker alt av aktiviteter som markerer motstand velkomment, selv om undertegnede har en velutviklet skepsis mot å gå i tog og tull vinterstid.

Så får vi heller ta en aldri så liten runde på hva vi er mot og hva vi er for og sånn... kompliserte greier dette her!


Drammens Tidende hadde i hvert fall fått det riktig.

Signer underskriftslisten mot datalagringsdirektivet her!

La izquierda no suelta el poder.

La mano bien cerrada para no dejar escapar el poder
Marx creo una ideología para “los oprimidos”. Pero Marx a todas luces no conocía a fondo el alma humana. La máxima principal del socialismo reza: "La dictadura del proletariado" indicando con esto que el pueblo estaría en el poder. Pero el pueblo no puede estar en el poder, tiene que ser UNA persona. Dicho líder es el que supuestamente representa al pueblo con su dictadura. Pero es un ser humano, débil, imperfecto, que pone sus intereses por delante de los del pueblo que “debiera representar” …y lo mas triste, no hay nadie con poder suficiente para enfrentarlo. Quien sería dictador entre esa masa? Una persona que lo desee ser, una persona con ansías de poder, una persona con ansias de ser el REY, monarca absoluto. Al final ocurrió, y ocurrirá, lo que muchas personas en su época criticaron a la teoría de Marx, bajo esas condiciones cuando una persona tome el poder, ahí se quedará.

El socialismo es la mejor manera, no de que las personas vivan mejor, sino de que una persona medianamente inteligente tome el poder y trate de quedarse ahí para siempre. Se aprovechan de toda esa ideología y convierten a sus ciudadanos sus esclavos. Y lo mejor del caso, la mayor genialidad de todo el asunto. !Estos ciudadanos negaran constantemente que son esclavos! El dictador dice defender sus intereses, los del pueblo y en principio toma algunas medidas populistas. Vaya a cualquier país socialista y la mayoría le dirá que son libres, no son esclavos. Hasta Espartaco hubiera desistido de rebelarse.

Es decir que la izquierda, basados en la teoría marxista, se cree que el proletariado tiene que implantar su dictadura y eliminar al capitalismo. Dicha dictadura la lidera UN hombre que adquiere demasiado poder y hace todo lo posible por quedarse en su puesto para siempre. Una dictadura no requiere elecciones, ni tolera oposición, ni varios partidos y todo el poder queda centrado en el dictador.

Los gobiernos de derecha no tienen esa teoría. Pueden ser dictaduras o no los de derecha, pero los de izquierda siempre lo son, por definición de teoría comunista.

Lo interesante del asunto es que toman el poder por dos vías, la lucha armada o las elecciones libres. Ninguno de estas formas puede tomarse más tarde para quitarlos del poder. Si usas la lucha armada contra ellos eres contrarevolucionario y antipatriota. Si intentas ir a por elecciones, no puedes pues no las hacen.

Todos los dictadores comunistas deberían ir a la tumba de Marx en el cementerio de Highgate, en Londres, y dedicarle al menos cinco minutos de silencio. Gracias a él están en el poder eterno.

Ukontrellerte privatskoler

TV 2 Nyhetene kunne søndag avsløre hvor liten kontroll norske myndigheter har med koranskole-prosjektet i Pakistan. Merkelig at det skal ta så lang tid å avsløre det åpenbare. Allerede i april i år ble det meldt at 7 av de 118 skolene Norge har gitt 150 millioner til så langt, var overtatt av Taliban. At norske myndigheter aldri har stilt krav til pensum ved skolene var uproblematisk, til tross for at Pakistan-eksperter allerede i 2007 mente vi sto i fare for å støtte fundamentalister.

Oppfølging av både skolene og pengene var jo ifølge UD bare fryd og gammen, selv etter at Taliban overtok skolene i Swat-dalen.

- En uavhengig gjennomgang av hele prosjektet har vært vellykket. Barn har fått ikkereligiøs undervisning og jenter har fått tilgang på utdanning i et område hvor de ikke har andre alternativer, sa statssekretær Håkon Arald Guldbrandsen (SV) til Stavanger Aftenblad.

Friskoler i Norge vil de ikke ha, men støtte privatdrevne koranskoler i Pakistan kan de.

Men det jeg finner mest overraskende er at dette overrasker noen.

Tu eres la causa de todo


Nunca te quejes de nadie ni de nada,
porque tú, y sólo tú,
eres la causa de todo lo que pasa...
Ni digas jamás que la situación está difícil,
lo estará para ti.
Hay miles de personas,
para las cuales no tiene nada de difícil...
No digas que el dinero esta escaso.
Eso será en tu casa;
abunda en muchas partes,
y lo tienen los triunfadores, los optimistas...
No te engañes.
Tú eres la causa de todo lo que te acongoja,
de tu escasez, de tu mala situación;
de tus dificultades, de tus desdichas;
la causa de todo lo eres tú.
Aprende de los fuertes, de los activos,
de los audaces, de los valientes, de los enérgicos,
de los que no poseen pretextos,
de los que no conocen dificultades.
Aprende de los que triunfan;
sé hombre cabal.
Deja de ser muñeco de hilacha;
levántate, anímate, apúrate, muévete, despabílate y
¡TRIUNFA!

Yo busco un hombre, mi busqueda no es sencilla


He encontrado en mi vida, amigos, enemigos, conocidos científicos, intelectuales, pacifistas y aún continúo mi pesquisa porque lo que yo deseo es:
¡UN HOMBRE!
UN HOMBRE que no tema a la ternura; que se atreva a ser débil cuando necesite detenerse a recobrar fuerzas para la lucha diaria; que no piense que al amarme lo derroto, o que al amarlo me aniquila.
UN HOMBRE que me proteja de los demás y de mí misma, que conociendo mis errores, los acepte y me ayude a corregirlos.
UN HOMBRE que quiera y sepa reconocer mis valores espirituales y sobre ellos pueda construir todo un mundo; que nunca me rebaje con su trato.
UN HOMBRE que con cada amanecer me ofrezca una ilusión, que aliente nuestro amor con toda delicadeza para que una flor entregada con un beso tenga más valor que una joya.
UN HOMBRE con el que se pueda hablar, que jamás corte el puente de comunicación y ante quien me atreva a decir cuento pienso, sin temor de que me juzgue y se ofenda y que sea capaz de decírmelo todo, incluso que no me ama.
UN HOMBRE que tenga siempre los brazos abiertos para que yo me refugie en ellos cuando me sienta amenazada e insegura, que conozca su fortaleza y mi debilidad, pero jamás se aproveche de ello.
UN HOMBRE que tenga abiertos los ojos a la belleza, a quien domine el entusiasmo y ame intensamente la vida; para quien cada día sea un regalo inapreciable que hay que vivir plenamente, aceptando el dolor y la alegría con igual serenidad.
UN HOMBRE que sepa ser siempre más fuertes que los obstáculos, que jamás se amilane ante la derrota y para quien los contratiempos sean más estímulos que adversidad, pero que esté tan seguro de su poder que no se sienta en la necesidad de demostrarlo a cada minuto en empresas absurdas sólo para probarlo.
UN HOMBRE que no sea egoísta, que no pida lo que no se ha ganado, pero que siempre haga esfuerzos para tener lo mejor porque lo ha ganado.
UN HOMBRE que goce dando y que sepa recibir.
UN HOMBRE que se respete a sí mismo, porque así sabrá respetar a los demás; que no recurra jamás a la burla ni a la ofensa, que más rebaja a quien las hace que a quien las recibe.
UN HOMBRE que no tenga miedo de amar, ni que se envanezca porque es amado; que goce el minuto como si fuera el último, que no viva esperando el mañana porque tal vez nunca llegue.

Alegrate

Si eres pequeño, alégrate, porque tu pequeñez sirve de contraste a otros en el Universo; porque esa pequeñez constituye la razón esencial de su grandeza; porque para ser grandes, han necesitado que tú seas pequeño, como la montaña para culminar necesita alzarse entre las colinas, lomas y cerros.
Si eres grande, alégrate porque Lo Invisible se manifestó en ti de manera más excelente; porque eres un éxito del Artista Eterno.
Si eres sano, alégrate, porque en ti las fuerzas de la naturaleza han llegado a la ponderación y a la armonía.
Si eres enfermo, alégrate, porque luchan en tu organismo fuerzas contrarias que acaso buscan una resultante de belleza; porque en ti se ensaya ese divino alquimista que se llama el Dolor.
Si eres rico, alégrate, por toda la fuerza que el Destino ha puesto en tus manos, para que la derrames...
Si eres pobre, alégrate, porque tus alas serán mas ligeras; porque la vida te sujetará menos; porque el Padre realizará en ti más directamente que en el rico, el amable prodigio del pan cotidiano...
Alégrate si amas, porque eres más semejante a Dios que los otros.
Alégrate si eres amado, porque hay en esto una predestinación maravi¬llosa.
Alégrate si eres pequeño;
Alégrate si eres grande;
Alégrate si tienes salud;
Alégrate si la has perdido;
Alégrate si eres rico;
Si eres pobre, alégrate;
Alégrate si te aman;
Si amas, alégrate;
Alégrate siempre, siempre, siempre.

Adelgaza, aplana tu vientre


Consejos para un vientre plano

Si usted trata de adelgazar lo primero que debe hacer es empezar a consumir mas vegetales. Consúmalos preferiblemente crudos o "cocidos" al vapor, que es mucho mejor que hervirlos porque así pierden parte de sus nutrientes. Los vegetales contienen vitaminas, minerales y fibra, ademas de que son bajos en calorías.

Tome comidas más pequeñas más a menudo. En vez de hacer tres comidas abundantes al día, procurar comer menos con más frecuencia. Esto evita la sensación de hinchazón que a menudo se produce tras una comida abundante. Procurar comer 5-6 veces al día, pero asegurándose de que la cantidad de alimento y calorías está en proporción con nuestras necesidades.

Evite el estreñimiento. La poca actividad física, y el bajo consumo de fibra y líquidos a menudo causan estreñimiento, que a su vez puede causar hinchazón. Para evitarlo, se recomienda una dieta rica en fibra que incluya cereales integrales, fruta, vegetales, legumbres, frutos secos y semillas y agua, mucha agua. También es necesaria la actividad física de al menos 30 minutos, cinco veces por semana.

Preste mucha atención a lo que come, reduzca el consumo de sal, azucares y sodio. Estas sustancias en exceso provocan directa o indirectamente, problemas de salud y sobrepeso.

Amense


Ámese el uno al otro,
mas no hagan del amor una atadura.
Estarán juntos, unidos para siempre,
cuando las alas de la muerte esparzan sus días.
Pero dejen que haya espacios en su cercanía.
LLénense mutuamente las copas
pero no beban de una sola copa.
Compartan su pan
pero no coman del mismo trozo.
Canten, bailen y alégrense,
pero que cada uno sea independiente;
las cuerdas del laúd están solas
aunque vibren con la misma música.
Den su corazón,
pero no en prenda,
pues sólo la mano de la vida puede contener los corazones.
Y pernanezcan juntos, pero no demasiado,
porque los pilares del templo están aparte
y ni el roble crece bajo la sombra del ciprés,
ni el ciprés bajo la del roble.
Gibrán Jalil Gibrán

Skatteetaten frykter bedre kvalifiserte søkere

Noen ganger overgår virkeligheten fantasien i forhold til hvor absurd verden faktisk er. Skatteetaten har visstnok i en rekke tilfeller de siste årene har "internt bekjentgjort" stillinger, og ikke lyst ut eksternt - slik loven krever. Da Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) ba om en redegjørelse for dette, forklarte Skatteetaten seg slik:
En offentlig utlysning "vil kunne tvinge frem en ekstern tilsetting (...) da en ekstern kan være best kvalifisert og dermed har arbeidsgiver plikt til å ansette denne."

Ord blir fattige...

EU-motstanderne svekker debatten om datalagringsdirektivet

Det ser ut til at Høyre er nøkkelen til hvorvidt EUs mye omdiskuterte datalagringsdirektiv vil bli innført i Norge eller ikke. EU-garantisten Høyre åpner nemlig for at Norge for første gang kan bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. I og med at direktivet ikke direkte berører samhandel med EUs indre marked, som EØS-avtalen regulerer, burde man kunne reserverer seg mot innføringen av direktivet uten å skade forholdet til EU eller svekke EØS-avtalen.

Jeg har ikke funnet noen offisielle uttalelser fra EU om at EØS-avtalen vil bli svekket av en eventuell reservasjon utover Percy Westerlunds, tidligere ambassadør ved Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island, kronikk fra mars ifjor. Ellers er det stort sett Ap- og Høyrefolk som påstår dette. Våre to fremste jurister på europarett, Finn Arnesen & Fredrik Sejersted, ved senter for europarett, UIO, skriver i en betenkning at bruken av reservasjonsretten synes å berøre svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX. Med andre ord er det lite som tyder på at EØS-avtalen står i fare for å bli svekket.

Skulle Høyre allikevel velge å støtte Arbeiderpartiet i denne saken er det først og fremst som ja-parti og garantist for EØS-avtalen.

Når Høyres Trond Helleland sier til Nationen i dag at det virker som noen først og fremst vil svekke EØS-avtalen og Norges forhold til EU ved bruk av reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet, bør det derfor ringe et varsko hos motstanderne av direktivet. Dersom dette inntrykket får feste seg hos Høyres stortingsgruppe vil flertallet i gruppa mest sannsynlig starte implementeringsarbeidet egenhendig fra sine pc'er før noen får sagt "personvern" høyt.

Dette handler ikke om ja eller nei til EU, eller svekking av EØS-avtalen. Dette handler om ja eller nei til svekking av personvernet, og det er det både den prinsipielle og pragmatiske delen av debatten bør handle om.

Hovedargumentet for å innføre EUs Datalagringsdirektiv er at dette er helt nødvendig for å kunne bekjempelse og oppklaring av alvorlig kriminalitet. Dette er uttrykkelig tilbakevist av flere uavhengige ekspertorganer, herunder Personvernkommisjonen og samtlige europeiske datatilsyn, og forskning tyder på at effekten for kriminalitetsbekjempelse er minimal.

Hovedforutsetningene er altså tilbakevist, direktivet anses som rettslig tvilsomt i forhold til personvern og kommunikasjonsfrihet, og stadig flere EU land kommer på banen med kritikk av direktivet – som uansett er under evaluering (rapporten skal være klar i september 2010).

Les også Jan Omdahls utmerkede kommentar i Dagbladet i dag.

Enviar dinero a Latinoamerica.

El envio de dinero, fundamentalmente desde Estados Unidos, a otros paises, se conoce como remesa y es generalmente una de las principales entrada de divisas en la mayor parte de latinoamerica. Existen muchas instituciones que ofrecen estos servicios de forma segura y rapida.
Las remesas de dinero permiten a las personas que viven en los Estados Unidos enviar dinero a familiars o amigos. El servicio se utiliza por una amplia gama de motivos, entre ellos, proveer apoyo financiero o fondos de emergencia a la familia, comprar propiedades en otro pais o para hacer regalos en ocasiones especiales, como el Día de las Madres.
Para determinar qué opción de servicio te conviene mas, debes tener en cuenta algunos factores como, …a que pais envias el dinero? cuanto necesitas enviar, que tan rapido necesitas que llegue el dinero, donde va a recibir el dinero el beneficiario?, lo vas a enviar a una cuenta de banco, o en efectivo?, por donde cuesta menos el envio, cual es el major tipo de cambio, etc.
Los costos de envío de remesas varían en función de varios factores, incluyendo el proveedor de servicio que usted escoja, el método de transferencia, la rapidez y la cantidad de dinero enviada. Normalmente, hay dos costos relacionados con el envío de dinero: una tarifa por transferencia y el costo de conversión a una moneda extranjera. Pregunte al proveedor del servicio cuál es la tarifa por transferencia y qué tipo de cambio de divisas se utilizará.
Algunos proveedores cobran una tarifa fija de envió basado en la cantidad de dinero transferida, mientras que otros cobran un porcentaje de esa cantidad. Por ejemplo, un proveedor de servicio podría cobrar $5 para enviar hasta $3,000 por día, mientras que otro podría cobrar el 2% de la cantidad total. Si usted envía $3,000 y utiliza el segundo proveedor, ¡pagará $60 en lugar de $5! Algunos proveedores también pueden cobrar una tarifa a su beneficiario por recoger el dinero.

Western Union tiene la ventaja de tener muchas agencias en todo el mundo por lo que es posible que la persona que recibe el dinero , encuentre donde cobrarlo mas facilmente. Es uno de los servicios mas rapidos, pero es uno de los mas caros. Dolex es una alternativa mas barata pero tiende a ser mas lento, y los tipos de cambio en general son mas bajos. Si tienes computadora, acceso a internet y cuenta en un banco, la alternativa mas comoda es enviar el dinero por Xoom, sin tener que salir de tu casa.

The "Rain of Fish" in Yoro, Honduras

The "Rain of Fish” is a very strange and interesting Natural Phenomenon that takes place in Honduras every year, between the months of May and August. Witnesses of this phenomenon say that it begins with a dark cloud on the horizon, which breaks into a heavy rain. The heavy downpour can last up to three hours. Once the rain has stopped out of no where appear dozens of small live fish right there on the fields, flapping in the rain water. People gladly scoop up the fish and carry them home to cook and eat. Since 1998 a festival known as "Festival de la Lluvia de Peces" (Rain of Fish Festival) is celebrated every year in the city of Yoro, Departamento de Yoro, Honduras.

In the 1970’s, National Geographic sent professionals to report on this world wonder. They discovered that all the fish are not sea water fish, but fresh water fish, approximately the same size, around 6 inches, and completely blind. They identified the species but the type of fish is not found elsewhere in the area. Their theory was that these fish are from underground rivers, never exposed to light and thus blind. How they come to appear with a storm is still a mystery.

Some people believe these fish do not fall from the sky as no fish fall on the roof of any house in the district. Instead, they think that these fish swim from a nearby river into a subterranean water current. Some of the fish then leave this current and appear on the ground inland.

The locals don't feel like they need an explanation, or at least not a scientific one, anyway they believe the phenomenon is simply a miracle. Many people believe this phenomenon occurs because of Father José Manuel Subirana, a Spanish catholic missionary, whom many Catholics (especially those in Honduras) consider to be a Saint, though he was never given Sainthood by the Church. During his mission in Honduras from 1856-1864, legend tells, Father José was so troubled and moved by the poverty that he witnessed there that he fell into a fevered prayer that lasted for three days and three nights, where he asked the Lord for a miracle to provide food for the people. The prayer ended with the miraculous rain of fish, which has occurred ever since yearly.

Brev til Høyres stortingsgruppe

For tre år siden kalte Høyre-mannen og Datatilsynets leder Georg Apenes EUs datalagringsdirektiv for et «totalitært svermeri» i Dagbladet. Elisabeth Aspaker har sagt at Høyre er sterkt kritisk til direktivet og mener det representerer en uheldig og unødvendig inngripen i folks privatsfære som ikke kan forsvares av dagens kriminalitets- og trusselbilde. Videre har Bent Høie uttrykt bekymring i forhold til at offentlige registre kan bli et demokratisk problem.

Ryggmargsrefleksen hos Høyres representanter på stortinget ser ut til å være god. Men refleksen må oversettes til handling. På morgennyhetene på NRK for en stund siden ble det sagt at Ap kan tape kampen om innføring av datalagringsdirektivet i regjeringen fordi SV og Sp er imot. Men, ble det lagt til, Høyre kunne sannsynligvis bli Aps garantist for at dette gikk igjennom. Bør ikke Høyre først og fremst være en garantist for rettsstaten og vår egen politikk?

Hvorfor bør Høyre si nei?

Det knytter seg åpenbare utfordringer i forhold til personvern når all elektronisk kommunikasjon fra landets borgere skal kunne lagres over lengre tid uten skjellig grunn til mistanke og utleveres. Det alene burde være argument nok mot. Men når det åpenbart ikke er nok, så har jeg sammenfattet noen punkter.

Først hentet fra Jon Wessel-Aas, som til daglig jobber som advokat i NRK, med bl.a. personvern som spesialfelt. Han har prosedert en rekke rettssaker for domstolene i alle instanser innenfor disse feltene og er styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling og leder av dens arbeidsgruppe: terror-/kriminalitetsbekjempelse og personvern/rettssikkerhet. Han skriver følgende:

- Det offentlige oppnevnte utvalg som har utredet dette så langt (Personvernkommisjonen) konkluderte med at direktivet står i et tvilsomt forhold til EMK artikkel 8 og 10 og at det ikke er dokumentert at den masselagring av teletrafikkdata som direktivet krever, vil ha nevneverdig effekt på kriminalitetsbekjempelsen - og at kommisjonen derfor ikke kunne anbefale at direktivet blir innført.

- Vårt eget uavhengige tilsyn for ivaretagelse av personvern, Datatilsynet, og EUs eget datatilsyn, Article 29 Working Party, mener at innføring av direktivet innebærer et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten som ikke kan aksepteres i et demokrati. Også disse organene etterspør uansett dokumentasjon for effekten for kriminalitetsbekjempelsen.

- Forskere ved det særdeles ansette Max-Planck-Instituttet for utenlandsk og internasjonal strafferett i en omfattende utredning i 2008 konkluderte med bruk av trafikkdata bidro til oppklaring i anslagsvis kun 0,002% av det totale antall kriminalsaker. (Opplysningene her er hentet fra Personvernkommisjonens utredning, jf lenke ovenfor). Og at den tyske Bundeskriminalamt i 2007 anslo at datalagring bare ville øke oppklaringsprosenten i kriminalsaker fra 55% til 55,006%.

- Presidenten for European Confederation of Police i en pressemelding i 2005, påpekte blant annet at terrorister og andre organiserte kriminelle ved enkle midler omgikk og ville lære seg å omgå den sporing som kan foretas gjennom teletrafikkdata, og oppsumerte slik om effekten av å gjennomføre Datalagringsdirektivet:

"The result would be that a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them"?

- Uavhengige jurister, herunder dommere, universitetsprofessorer, advokater og påtalejurister sammen gjennom Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling (ICJ-Norge) er enige med alle de ovennevnte uavhengige vurderingene om at Datalagringsdirektivet ikke bør innføres, på grunn av den skaden et slik inngrep vil gjøre på grunnleggende forutsetninger for en demokratisk rettsstat.

I tillegg mener to av våre fremste jurister på europarett, Finn Arnesen & Fredrik Sejersted, ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

EUs erfaringer
Datalagringsdirektivet kom som et svar på USAs Patriot Act, men med Obama og finanskrisen er fokus flyttet fra terrorbekjempelse til dialog/diplomati + få økonomien ut av krisen. Den politiske prioriteringen som i sin tid gjorde Datalagringsdirektivet aktuelt, er med andre ord borte.

14. mai i år ble det avholdt et seminar om virkningene av Datalagringsdirektivet i EU-landene, og en evalueringsrapport skal være klar i september 2010 fra EUs side. Dermed burde det være gode argumenter for å trenere innføringen av direktivet til evalueringsrapporten ligger klar.

I tillegg til de åpenbare utfordringene knyttet til personvern, kom følgende punkter frem på seminaret (notater ligger vedlagt):

- Erfaringen viser at i de fleste tilfeller spør ikke myndighetene om trafikkdata som er eldre enn tre måneder

- EU-kommisjonen sier at de ikke vet om direktivet har fungert etter hensikten, og kan ikke vise til noen saker der alvorlig kriminalitet/terror har blitt avslørt. Politiet i noen av medlemslandene mener dog at direktivet har vært ”nyttig”.

- Manglende harmonisering gjør at det både hersker tvil og uenighet om hvordan og hvilke myndigheter som skal få tilgang til hva slags data

- Manglende retningslinjer og prosedyrer for å dekke kostnadene hos operatørene for oppbevaring av data – de mener kostnadene skal dekkes av staten, alternativet er å legge til kostnadene på regningen til kundene

- Datalagringsdirektivet kom som et svar på USAs Patriot Act, men med Obama og finanskrisen er fokus flyttet fra terrorbekjempelse til dialog/diplomati + få økonomien ut av krisen.

- Dernest er man ikke enige om definisjonen av "alvorlig kriminalitet", og det finnes sterke krefter - med platebransjen og filmindustrien i spissen - som ønsker å bruke arkivet til å identifisere 17-åringer som laster ned en låt fra yndlingsbandet sitt ulovlig. Er det moralsk riktig å bruke et omfattende overvåkingsapparat mot alle innbyggerne for å få til dette?

Til slutt er det også en økonomisk side - det vil koste - for operatørene å lagre og håndtere disse dataene. Kostnaden vil selvsagt bli overført oss som forbrukere eller skattebetalere.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Til slutt - av notatet kommer det frem at kommunikasjon via sosiale medier ikke vil omfattes av dette, så kan man jo lure på hva poenget er - flytte all terrorplanlegging til Facebook? Tvinge al-Qaida til å tvitre? Som om ikke det var nok støy på twitter...

Det finnes mange pragmatiske argumenter for å innføre direktivet. Men argumentet om at ”bare vi redder ett barn, så er det verdt det” er et uholdbart prinsippløst forsøk på å punktere debatten. Vi kan redde menneskeliv ved å totalforby biltrafikk, allikevel gjør vi det ikke. Som Andreas Wiese skrev i Dagbladet: ”Dersom vi alle leverte inn våre DNA-prøver, ville flere alvorlige forbrytelser bli oppklart. Voldtektsmenn ville blitt arrestert. Og ingen vil vel tro vondt om vårt politi. Men i 1937 visste ingen hvem som ville styre Norge i 1942.”

Skal Høyre være en garantist for Ap, eller en garantist for rettsstaten?

Si nei.

----------------

Noe du vil legge til? Skriv i kommentarfeltet nedenfor!

--------------

Gå hit for mer informasjon!

Send en høyre-mann til Etiopia

Min personlige begrunnelse for å stemme Trygve Bragstad frem som Adressas korrespondent i Etiopa er at alternativet er en "Hva kan en fulltidsarbeidene mor fra de beste familier i verdens rikeste land gjøre for disse menneskene?"-korrespondent. Neppe det Afrika trenger..

Din begrunnelse kan være at Høyre-folk trenger mer kunnskap om verden der ute og kanskje det kan påvirke dem positivt. Ærlig talt så blåser i hvorfor - bare stem Bragstad frem, du.

Hallow weenie

- Fest på lørdag?
- Ja, kommer du?
- Tenkte det. Skal man komme som vampyr eller noe?
- Erm... vel, det er egentlig ikke halloween-fest, men kom som du vil!

Ser ingen grunn til å gjenta denne suksessen, egentlig. Sort bukse og topp passer meg fint..

Apropos mann..

--
Apropos å ta det som en mann. NA24 vinner årets vinkling på at en toppsjef skifter jobb...
--

Ta det som en mann, Karita!

Karita burde tatt det som en mann, mener hodejeger Per-André Marum om at hun reagerte på at Jens Stoltenberg ikke var mann nok til å be henne trekke seg som statsråd ansikt til ansikt. Professor i næringslivsetikk ved BI, Heidi Høivik, følger opp med å si at boken ikke er et særlig godt karrieretrekk.

Skal man tro de to ekspertene burde Karita Bekkemellem tatt en Bondevik. Altså ikke sykemelde seg i fire uker, men skrevet en selvbiografi der han først og fremst forsøker å renvaske seg selv som maktsyk og opptatt av status gjennom å "hvitvaske både historien og sin egen hukommelse".

Aftenpoften skrev om Bondeviks 745 siders epos at "opplysende ærlighet som er en nødvendig forutsetning for at den skal bli vellykket" mangler og at den derfor blir uforløst. "Et liv i spenning" er rett og slett ikke spennende, men er sikkert et lurt karrieretrekk for å få utløst penger for å starte et eget fredssenter. Opplysende ærlighet fra Karita, derimot, er lite profesjonelt og dumt.

Så, damer - lærdommen av dette må være at for å ta det som en mann bør man oppføre seg som en fjortis og sende bestekameraten for å slå opp, i stedet for å si det ansikt til ansikt, og deretter hvitvaske sin egen historie for å fremstå bedre enn man er og arrangere situasjoner for å fremstå som menneskelig.

Å være ærlig og personlig lønner seg åpenbart ikke. I hvert fall ikke om man skal tro ekspertene.

Jeg for min del foretrekker å ta ting som en kvinne. Men så skal man heller ikke stole på noen som kan blø i fem dager uten å dø...

Sosial utpressing?

Selskapet ditt sliter litt med ryktet dersom en kunde som føler seg dårlig behandlet lager en morsom video som i løpet av kort tid blir sett av over fem millioner på YouTube. Men disse historiene hører vi stadig flere av, selv om de færreste får såpass stor oppmerksomhet. Men hvor ofte brukes sosiale medier som sosial utpressing der mottakeren bare får høre klagerens versjon av saken?

Den kanadiske sangeren Dave Carroll har fått en uventet oppsving i karrieren etter at han publiserte en video der han tok for seg en årelang kamp mot United Airlines som han mente skulle betale for reparasjonen av en gitar han mente de hadde ødelagt. Eller kanskje snarere en ny karrierevei - for nå blir han invitert land og strand rundt for å snakke om kundeservice og sosiale medier.



Videoen distribueres nå på blogger som denne, er omtalt i mainstream media og brukes som case av PR byråer og på seminarer om sosiale medier. Hva kan United stille opp med? I en langt mindre sett YouTube-video forteller Carroll at United har vært i kontakt med han, og tilbudt seg å betale erstatning. Han forteller samtidig at en ny video i saken er på vei (den er her) og det blir i alt tre videoer. Det hjelper jo sikkert ikke at United Airlines klarte å miste bagasjen til David Carroll da han var på vei for å holde foredrag om nettopp kundeservicen til United Airlines.

When the shit hits the fan.. så nytter det ikke skru av vifta.

Men i hvor mange av foredragene kommer denne kommentaren med? Er det en ansatt som vet noe? Noen han kjenner? Hvor riktig er den?

Sosiale medier, i likhet med vanlige medier, kan brukes som sosial utpressing der enkeltsaker blir brukt mot politikere, bedrifter og organisasjoner, og bare deler av sannheten kommer frem.

Hans Kullin skriver oppdatert om saken, med et eksempel der en blogger måtte legge seg flat for et selskap etter å ha kommet med uriktige påstander om dem.

Om United Airlines var ansvarlige for å ødelegge gitaren til Dave Carroll? Vet ikke. Men Hitler skal i hvert fall aldri bruke dem igjen. Den måtte jo bare komme...

Pageviews Last 30 Days

Followers