SV provosert av barn i demonstrasjonstog

Stortingets transport- og kommunikasjonskomité var i går i Mandal, hvor de møtte opprørte demonstranter som krever ny og trygg E 39. SV-representant og komitee-medlem Hallgeir Langeland sa da til fvn.no at han er provosert over at unge skoleelever ble brukt som en del av aksjonen i Mandal.

SVs representanter mener åpenbart at det er umoralsk at unge skoleelever deltar på demonstrasjoner for noe som berører deres hverdag og noe regjeringen faktisk kan gjøre noe med. Å sminke opp barn og unge med blod og bruke dem som levende skjold først i demonstrasjoner mot den israelske ambassaden i Oslo, nei se det er en helt annen sak. Utklipp hentet fra Riks24.


En av demonstrasjonene, der Oslo SV var medarrangør, endte med at politiet måtte bruke tåregass da demonstrasjonsdeltakere skjøt nyttårsraketter, kastet stein og flasker mot politiets kommandobilder og ambassaden. Enkelte hentet også ut bensin fra bilene i området, tente på søppeldunker og sendte disse mot politisperringene. Også her gikk unger først i toget, sammen med rullestolbrukere og - av grunner det er vanskelig å finne en forklaring på - hunder.

Men at skolebarn på sørlandet demonstrerer for tryggere vei, nei det skal vi ikke ha noe av.

Rekk opp hånda de av dere som noen gang har sett en demonstrasjon med SVere som ikke har med barna sine og utstyrt dem med plakater og slagord de umulig kan ha laget selv (uten her å mobbe SV-skolen)? Ingen?

Nei.

La tiranía de la democracia.

La democracia mal usada, por si sola puede llegar a convertirse en una tiranía. La democracia supone el predominio de la opinión de la mayoría. Etimologicamente significa el poder del pueblo, pero que sucede cuando la mayoría va en contra de los derechos de una minoría? Que conste que este no es una situación idealizada, es algo que sucede en la realidad, por ejemplo cuando la mayoría heterosexual decide que una minoría gay no debe tener el derecho de casarse, o cuando una mayoría blanca decide no escuchar los intereses de una minoría hispana o negra.
En este caso debemos recordar que todos, que también incluye a las minorías, tienen derechos que deben ser respetados incluso por las mayorías.
Creo que por eso es muy justo que no todos los casos se decidan sencillamente por a opinión de la mayoría, por eso existen las leyes y los jueces que debieran ser imparciales en la aplicación de esas leyes.
Recuerde, que la mayoría, ante un juez que decidió ser imparcial y “lavarse las manos” decidió crucificar a cristo, …y eso que era el hijo de Dios.
Y usted se dirá, …bueno y a donde quiero yo llegar? Pues a que nada es tan sencillo como puede parecer a primera vista y que ninguna regla nos puede servir como criterio de una verdad absoluta, ni siquiera la idea de la democracia, que tampoco es perfecta.
Recuerde también que con el apoyo de una supuesta mayoría al menos presente, se decidió fusilar a principio del 1959 a cientos de personas de las cuales se presume muchas eran inocentes.

Derechos humanos y bodas gay

Creo que los homosexuales son personas como otras cualquiera y que por lo tanto debieran respetárseles sus derechos, los mismos derechos humanos de los que se habla para la población en general. Sobre las bodas gay, hay quienes creen que el hecho de permitírseles casarse a personas de un mismo sexo da un mal ejemplo y crea confusión entre los jóvenes. Quienes así piensan están equivocados, no creo que los jóvenes valores se fijan en una muchacha por el hecho de que han visto que los hombres se casan con mujeres y que si vieran a dos hombres casándose iban a sentir diferente. Creo que tanto los heterosexuales como los homosexuales definen a quien quieren como pareja por lo que sienten, por instinto, es una atracción natural que nace de la persona, no influye en ello para nada lo que ven hacer a los demás. Si así fuera no existieran los homosexuales que durante toda la historia han visto matrimonios heterosexuales y no por eso han aprendido nada de ello, ni los ha hecho sentirse diferentes en su sexualidad.
Cuando mas, eso pudiera traer pequeñas confusiones en niños muy pequeños que de todas maneras deben tener padres responsables que les expliquen lo que sea que ven o cuando crezcan aprenderán por sus propios instintos.
Porque pocos se preocupan cuando en TV ponen a personas matándose entre si o Golpeándose salvajemente? Los niños lo ven, pero son los padres los que deben explicarles que no deben hacer lo mismo.
 La excusa del mal ejemplo es solo eso, una excusa, en la TV en Internet y en todos los medios se ven todos los días conductas que no queremos para nuestros hijos y no nos quejamos tanto, ademas a quien le moleste que sus hijos vean bodas gay, que no los lleve a esas bodas y que le explique que cada persona es un mundo y tiene derecho a decidir que hacer con su vida mientras no cause daño a otra persona.

Opinion sobre los gay

gay man
Porque existen personas homosexuales? Yo no creo por un momento que la homosexualidad sea una enfermedad ni un trastorno psicológico, ni algo que se arregle, ni que deba arreglarse. Creo que son personas que nacen así, con esa tendencia sexual y que por los tabúes de la sociedad se resisten a darse cuenta de su preferencia. Llega un momento en sus vidas, mas tarde o mas temprano en que ellos mismos se dan cuenta, o se descubren su propia homosexualidad y cambian de actitud, la mayoría de las veces en secreto. Hoy en día se ve mucho mas que además de reconocerse a si mismos, muchos gays pierden el temor y lo confiesan a la sociedad a pesar de las recriminaciones y el estigma social del que saben serán victimas.
Me parece que es algo natural, porque incluso se ve hasta en los animales, se ven perros homosexuales, monos y muchas mas especies en que se ha observado un comportamiento homosexual así que no creo que sea algo social o adquirido.
Creo que siendo personas que nacen así y no molestan con su forma de ser a nadie, se les debiera dejar en paz vivir su vida de la manera que ellos crean, siempre y cuando no cometan un delito como por ejemplo acosar a un menor.
Quienes somos nosotros para meternos en la vida privada de los demás? Peor aun existen países tan atrasados donde ser gay es un delito, creo que es un absurdo.

Divorcio y separacion en la actualidad

Porque cada ves hay mas divorcios? Pues yo creo que es porque la mujer cada ves tiene mas independencia y ya no aguanta tanto los desmanes de los hombres como pasaba antes. La sociedad creo que casi desde el principio a sido muy machista y los hombres siempre han hecho lo que han querido de sus mujeres y de las mujeres en general. Eso aun hoy se ve bastante pero cada ves son mas las mujeres que soportan menos y deciden poner fin al abuso divorciándose.
No creo que hoy en día hayan mas problemas en las familias que antes, creo que los problemas son mas o menos los mismos básicamente machismo y falta de comunicación pero como ya dije las mujeres de hoy día son menos tolerantes.
También se da el fenómeno de que hay mayor liberación sexual, muchos gays y lesbianas salen del closet y dejan a sus parejas del sexo opuesto. Hoy en día las personas pueden vivir siendo abiertamente homosexuales, lo cual no sucedía así en la antigüedad. Yo soy de la idea de que antes debió haber mas o menos la misma proporción de personas gay, lo que había mas miedo, mas tabú y por lo tanto eran muchos menos los que se atrevían a declararlo y muchos mas los que fingían y vivían un matrimonio falso e infeliz.

Muere nina cubana a manos de turista italiano

Acabo de leer sobre el caso de una niña de 13 años en Cuba, en la provincia de Bayamo que ejercía como prostituta y que murió como consecuencia de una sobredosis de droga. La menor se encontraba alojada en una casa particular con un turista italiano con quien se prostituía y consumía drogas que este al parecer le suministraba. Al verse el extranjero con el problema de la muchacha muerta, acudió a su amigo cubano, el mismo que le "consiguió" a la jovencita para que se deshiciera del cuerpo.
Siendo que el joven cuerpo ya sin vida no tenia ningún valor y mas bien era un problema se deshicieron de el como una basura cualquiera y la dejaron tirada entre unos matorrales cerca de puente en un lugar alejado de la ciudad. Para hacer mas dramático y desagradable el caso, resulta que todo se vino a descubrir por un perro que apareció llevando entre sus dientes una mano de la desdichada muchacha.
Las autoridades al enterarse del hecho, procedieron a investigar y a apresar a todo el que pareciera de alguna forma relacionado e incluso confiscaron varias viviendas que se rentaban a extranjeros, aun cuando no estaban para nada relacionadas con este caso particular y no solo confiscaron la viviendas sino todas las pertenencias que se encontraban adentro.
Es un incidente muy lamentable que pone de manifiesto la corrupción que existe en Cuba, hasta en las provincias alejadas de la Capital como es Bayamo, como las niñas se prostituyen desde muy jóvenes incluso con el consentimiento de los padres, aun las menores de edad, pues es sabido que en este caso la madre de la desafortunada niña, sabia de sus andanzas y consentía en ello. Ademas se evidencia que en Cuba si se consume y se trafican drogas que consumen incluso las niñas que se prostituyen con su uniforme escolar.
Las autoridades a cargo de las investigaciones son las mismas que defienden y mantienen en su lugar al gobierno causante de estos males. Es justo que se encuentre y castigue a los culpables, pero los mayores culpables de que esto suceda en Cuba, son las mas altas esferas del gobierno, llámese Fidel y Raul Castro. Los policías encargados de la investigación, los que encontraron el cuerpo en descomposición entre unos matorrales aun vistiendo un uniforme escolar debieran buscar en el fondo de sus retorcidas conciencias, donde quedo aunque sea un rastro de humanidad y debieran protestar a sus superiores, los mismos que permiten la corrupción, los que se hacen de la vista gorda, viven de eso y ademas defienden al gobierno que lo propicia y que es el causante.

El celibato y la Iglesia catolica

Creo que el deseo sexual es algo normal en todo ser humano, así nos hizo Dios. El mandato de la Iglesia católica de que los curas y las monjas deban ser célibes va en contra de la naturaleza humana y creo que por eso crea problemas que tienen que explotar por alguna parte. 
Por eso es que se dan tantos casos de curas  pedofilos que cometen abuso infantil y también se sabe de muchas monjas que tienen sexo con curas y otros hombres e inclusive entre ellas. Creo que esa es la forma en que se ha manifestado el error de someter a una regla antinatural a un grupo de personas que sirven a la iglesia.
Muchos se preguntaran, pero porque los curas abusan de niños varones, y no abusan a las hembras? Yo no tengo una respuesta definitiva, solo tengo una hipótesis. Para mi, es una tendencia dentro de la iglesia, igual que hay muchos peluqueros, decoradores, etc que son homosexuales, pues creo que lo mismo pasa en al iglesia católica. Creo que son oficios con los que los gay históricamente se han identificados porque vienen bien con su tendencia. De hecho me parece que a la idea de entrar a una "profesión" en la que se sabe de antemano que no vas a poder tener mas nunca relaciones sexuales, no va muy bien con un hombre heterosexual, ni con la mayoría de las mujeres tampoco. Sin embargo, los varones que desde pequeños se han sentido dudosos respecto al sexo, y que no sienten atracción ninguna por las mujeres, ni han descubierto su homosexualidad, ni la han aceptado, les es mas ...aceptable la vocación de curas. Cuando esos muchachos crecen y a la fuerza reprimen su sexualidad por mucho tiempo, terminan abusando de los niños sobre los que tienen poder y por los que sienten atracción. Pedofilia es el nombre que se le ha dado a esa tendencia sexual, suena feo y parece una enfermedad pero no lo es y para mi es muy natural que suceda, ademas no creo que sea un fenómeno nuevo, lo que es nuevo es que se hable de esto y que se den a conocer tantos casos que antes seguro también existían pero quedaban ocultos en el anonimato.

Må i så fall piskes på plass

VG skriver i dag at Bård Hoksrud (Frp) og Hallgeir H. Langeland (SV) beskylder Høyres ledelse for å presse gjennom et ja-vedtak for EUs datalagringsdirektiv i Stortinget. Hvis partidemokratiet fortsatt har noe å si, så er det tilhengerne - ikke motstanderne - som i så fall må føle partipiskens snert.

Ikke bare har partiet gått til valg på et program som uttrykkelig slår fast at partiet stiller seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet. På forrige landsmøte var det flertall for et nei til direktivet i salen, men partilederen ba da om at man ikke skulle ta en beslutning før en intern partihøring hadde sagt sitt. Til tross for at landsmøtet er partiets høyeste besluttende organ, så valgte landsmøtet å føye seg for en lengre demokratisk prosess - som til slutt munnet ut i at ni fylkeslag svarte på høringen og av dem var åtte i mot.

Høringen ble tatt til etteretning i sentralstyret i fjor høst, og sentralstyret vedtok den gang en uttalelse om at høringen bekrefter at Høyre er klar motstander av datalagringsdirektivet, slik Høyres justispolitiske talskvinne for så vidt hadde sagt før høringen begynte.

I morgen er det ny behandling av datalagringsdirektivet i sentralstyret. Det har ikke vært noen endring i saken annet enn at motstanden bare ser ut til å vokse, og at de som er mot er virkelig i mot, mens de som er for er betinget for og avventende. Nuvel. Med ett solid unntak for Rogalands store sønn, Arve Kambe, som gjerne vil utvide direktivet til å også lagre innhold. La oss håpe det er et solid unntak som må til for å bekrefte en solid faktisk motstand.

Jeg gikk i dag nok en gang gjennom høringsuttalelsene i partiet. Det er fylkeslag, lokallag og enkeltpersoner som har brukt mye tid, arrangert debatter, skrevet innlegg, hatt møter og engasjert seg i saken. Flertallet i partiet av de som mener at saken er så viktig at de deltar i høringen har sagt nei. Sentralstyret skal i morgen på ny behandle saken i forbindelse med at stortingsgruppa nå har fått saken på bordet.

Sentralstyret består av landsmøtevalgte medlemmer av Arbeidsutvalget, Stortingsgruppens leder og nestleder, lederne i fylkesorganisasjonene, lederne i Unge Høyres Landsforbund, Senior Høyres Landsforbund og Høyres Studenterforbund samt 4 landsmøtevalgte medlemmer.

Deres oppgave er blant annet å sørge for partidemokratiet. Jeg hadde akseptert ett ja på forrige landsmøte dersom saken hadde kommet opp for votering. Det er vanskeligere å akseptere dette dersom partiet først trenerer en avgjørelse i partiets høyeste organ, og deretter lar hele organisasjonen bruke tid, krefter og engasjement på en høring som sentralstyret og stortingsgruppen har til hensikt å overse. Det er lite jeg misliker så sterkt som å se misbruk av det engasjementet medlemmer utviser når de frivillig bruker tid på Høyre fordi de tror på noe som er større enn dem selv - tid som de ellers kunne brukt på familie, venner eller karriere.

Dersom partidemokratiet har noe å si, er det derfor tilhengerne - ikke motstanderne - som må føle trykket i morgen.

Prostitucion del arte

El arte surgió como una necesidad de expresión. Aun hoy en día hay artistas que dicen que su obra se debe a una gran necesidad interior de expresar lo que sienten en forma de una obra de arte. Sin embargo hoy en día el arte se ha transformado bastante. Es cierto que el artista necesita comer, y por lo tanto debe de alguna forma vender su arte para vivir. Desde hace mucho tiempo eso ha sido así. 
Sucede que hoy el artista quiere hacerse rico con su arte y para eso lo vende a quienes lo utilizan como medio para propaganda. En muchas ocasiones para hacer llegar al publico un mensaje que en muchos casos es negativo.
El arte se usa para adoctrinar, para embrutecer, para crear individuos dóciles, superficiales, egoístas, y aislados de lo que en realidad es importante. Muchas personas utilizan especialmente la música para aislarse del medio, para ensordecer su cabeza e impedir la concentración del cerebro y no pensar, solo sentir el estruendo de la música.
Que conste que no estoy en contra de la música, me encanta la música, pero veo con tristeza el nuevo uso que se le esta dando. En ves de disfrutar la música, veo como hay quienes se enajenan con ella del medio que los rodea, y es como si se intoxicaran con música, como si se endrogaran.
Los músicos por su parte, dan mas importancia a lo que vende, a lo que quienes pagan quieren escuchar y utilizan su talento para transmitir falsos valores, para indoctrinar y en general prostituyen su talento, se dejan usar para envenenar las mentes de los jóvenes con letras nocivas, que invitan al odio, a la violencia, al sexo, o sencillamente al vacío mental, a solo parar de pensar y escuchar un ruido melodioso.

Porque lavado de conciencia

Quizás se pregunten el porque de este nombre para mi blog y que quiero decir con esta frase. Pues creo que ha veces nuestra conciencia esta sucia, por las cosas malas que hacemos, los errores que cometemos a diario y sobre todo las malas acciones que le hacemos a otros. 
Tiempos atrás, en los países hispanos predominaba el catolicismo y era muy arraigada la costumbre de ir a la iglesia a confesar los pecados al padre de la iglesia, que nos escuchaba, nos imponía un castigo casi siempre en forma de Ave Marias y Padres Nuestros y nos perdonaba en nombre de Dios. Hoy en día esa costumbre se ha perdido mucho y no hay otra similar que haya ocupado ese lugar. Hoy las personas cometen errores y ni se arrepienten, ni piensan en eso y los siguen cometiendo. Por eso es que creo que hoy tenemos mas sucia la consciencia, a pesar de que no pensemos en eso, ni le demos la menor importancia. Y lo que esta sucio, en este caso la conciencia, lo que debiéramos hacer es lavarla, porque no creo que podamos comprar otra nueva. Lavado de consciencia, eso debiéramos hacer todos a cada rato, examinar lo que hemos hecho mal y tratar de corregirlo. Examinar las ideas y creencias que tenemos que puedan ser erróneas y cambiarlas. Si todos hiciéramos eso el mundo fuese un lugar mejor.

Que es y donde esta el creador.

Todos los libros religiosos de todas las religiones que existen predican ser la verdadera religión y creen tener el monopolio de Dios. Sin embargo son muchas las religiones y solo una creación y solo una verdad. Sin embargo yo creo que todas las religiones contienen partes de la verdad y principios básicos que las hacen que funcionen y se mantengan entre las creencias de un determinado numero de personas. Sobre esos principios de verdad cada cual le agrega costumbres y prejuicios de acuerdo a su criterio y a su forma de ver el mundo y también a su conveniencia.
Mi experiencia personal me ha hecho comprender al creador universal, que no reconoce religiones y no escribió ninguna guía religiosa, el se sigue mostrando desde el principio del tiempo y en el universo en expansión. Lo vemos todos los días pero no nos damos cuenta. Lo queremos ver como materia y otros te dicen que es esencia pero no te pueden explicar cómo, pero si te dicen se encuentra en todos lados del universo. Ese es el que yo aprendí a ver, y que no tiene que regresar pues lo es todo, el único material que yo veo es su mensajero, el mensaje es universal aplica a toda la humanidad, crean en el o no.
Amaos unos a otros como así mismo, tiene toda la razón de ser. Antes de seguir quiero que decir lo que ya he mencionado en otras ocasiones, que al unirse hombre y mujer una pequeña energía [luz] aparece en el vientre de la mujer. Ahora te hablare del creador que yo veo que está entre nosotros pero no interviene, pues buenos o malos somos todos seres de su creación. Las religiones como la ciencia saben que antes no había nada acepto oscuridad y vacío. Todo empezó con una explosión o expansión de energía [luz] la ciencia diría al principio solo había energía [luz] pero yo sin temor a equivocarme te digo, esa explosión de luz al principio del universo como esa energía [luz] que aparece en el vientre de la mujer, es vida al instante que aparece, hay inteligencia al instante.
El creador [luz] sigue expandiéndose produciendo millones de galaxias de toda clase pero siempre basadas en la luz, y en cada galaxia produciendo millones de sistemas solares como el nuestro, produciendo cuerpos como el sol y la madre naturaleza, dos cuerpos capaces de reproducir la vida y la vida es luz. Existe toda clase de vida en el universo y me atrevo a decir que lo que me mueve a mí y ti, es la misma energía que los mueve a ellos [luz] es vida fuera de la imaginación humana, esto es el creador que está en todas partes del universo el que me hizo a su imagen y semejanza.
Lo digo con emoción y una gran alegría. A través de estas palabras, rindo tributo a la luz que fluye desde tu bello corazón. Vengo a celebrar la fortaleza y la entrega de tu espíritu. Es por eso que traigo envuelto en el amor de este mensaje, mi sentir más genuino: Te amo.

Hyklekoret og lykkejegeren

Umenneskelig. Absurd. Direkte smakløst. Maria Amelie-saken har virkelig fått frem adjektivene hos norske politikere og pressgrupper.

Det mest absurde er kanskje SVs Heikki Holmås, som representerer ett av regjeringspartiene og rett før jul selv stemte for å innføre EUs returdirektiv i norsk lov. Som Kjetil B. Alstadheim påpekte i lørdagens utgave av Dagens Næringsliv så stemte alle partier - fra SV til FrP - for en tøffere returpolitikk av personer som har oppholdt seg ulovlig i Norge.

Det er kanskje også smakløst at politiet bruker hele åtte tjenestemenn for å pågripe en 25-år gammel jente. Men ikke fullt så smakløst som å dra til Trandum og demonstrere på vegne av èn person, samtidig som flere titalls andre som venter på utsendelse ser på.

Til tross for den enorme folkelige støtten Maria Amelie har fått på kort tid, så er det ingen generell støtte til en mer liberal asyl- og flyktningepolitikk. Tvert i mot. Det som nå karakteriseres som "umenneskelig" i forhold til Maria Amelie er norsk asylpolitikk i praksis. Forskjellen er at hun er en ressurssterk jente med et godt nettverk av gode hjelpere. Ikke alle har det.

Men det er umulig å få til en seriøs debatt om innvandring, flyktninge- og asylpolitikk i Norge. Både de innvandringsfiendtlige og de innvandringsnaive har sett seg tjent med å koke sammen begrepene slik at de enten kan stemple alle som kriminelle voldsmenn på den ene siden eller som uskyldige ofre for et umenneskelig system på den andre siden.

De som kommer til Norge for å søke seg et bedre liv for seg og sin familie, stemples som "lykkejegere" og skal sendes ut. Innvandringsstoppen Norge innførte i 1977 har satt en effektiv stopper for normal innvandring av mennesker som av ulike grunner ønsker bo, jobbe og skape seg et liv i Norge. Noen forsøker allikevel. De bruker, eller misbruker, asylinstituttet, fordi de har ingen annen legitim dør inn til Norge. Det kan synes som at Maria Amelies familie er av dem.

Kanskje vi burde ønske flere lykkejegere velkomne til Norge gjennom en mer liberal innvandringspolitikk, samtidig som en mer rettferdig asyl- og flyktningepolitikk der de som har behov for beskyttelse får det, mens de som forsøker å finne en bakvei inn i Norge blir sendt ut. Ventiler som familiegjenforeninger og opphold på særskilt grunnlag fører til en skjev innvandring som skaper problemer.

Men innvandringsstoppen, og dermed manglende innvandrings- og integreringspolitikk, er det enighet om i Stortinget.

Maria Amelie er og blir en enkeltsak. Dessverre.

Acidez e indigestión estomacal, reflujo gastrico

A veces sentimos el estómago pesado, ardor, acidez, eructos y una sensación de que todo lo que comemos nos cae mal. Entre las causas más frecuentes encontramos gastritis, úlcera y sobre todo reflujo gástrico. El reflujo es muy común entre los latinos y los cubanos en particular por el tipo de dieta que llevamos. Afecta a hombres, mujeres y niños. Generalmente ocurre cuando el contenido gástrico sube hacia el esófago llegando a veces hasta la boca. Esto provoca mucha acidez, y malestar. Algunas personas sienten tanta presión en el pecho que creen estar sufriendo un ataque cardíaco. El síntoma más frecuente en el reflujo es una sensación de quemazón relacionado con las posturas. Podemos ayudar a lograr mejoría cambiando nuestros hábitos de alimentación ya que muchas veces por la vida llena de prisa que vivimos, abusamos de alimentos fritos, comida chatarra, por andar de prisa no masticamos bien los alimentos, no tenemos horarios de alimentación y terminamos comiendo cualquier cosa en grandes cantidades.
Lo primero que debemos hacer para evitar la quemazón de la acidez es prestar atención a los alimentos que comemos y descubrir cuales nos provocan mayor irritación. Debemos evitar las comidas fritas y el comer demasiado, ya que eso contribuye al reflujo. Se debe merendar a media mañana y a media tarde para neutralizar el contenido ácido gástrico. Es sabido que el pasar muchas horas sin comer provoca acidez. No debemos consumir comidas muy condimentadas con exceso de chile, pimienta etc. No ingiera café con el estómago vacío. No ingiera bebidas alcohólicas porque también perjudican especialmente si bebemos de noche. Ciertos alimentos y bebidas como chocolate, menta, canela, ajo, cebolla, cítricos y alimentos muy calientes o muy fríos no son tolerables.
Mastique lentamente sus alimentos. Evite acostarse inmediatamente después de cenar, espere al menos dos horas. No coma en momentos de angustia, stress ni depresión. Disfrute sus alimentos en un ambiente de paz y armonía.

Sobre la leyenda del aborto en Honduras

Entiendo como piensan las personas en Honduras y respeto sus creencias. Yo por el contrario nací y me crié en Cuba, y aun cuando no estoy de acuerdo con muchas de las cosas que me ensenaron en mi niñez hay otras ...de las que me es muy difícil desprenderme. Referente a este punto del aborto, en Cuba no solo es legal sino que es gratuito y algo muy común. Crecí escuchando como muchas personas por diferentes motivos se hicieron abortos, y continuaron con sus vidas como si nada hubiera sucedido. Muchos dicen que es pecado, y acaso no es un pecado traer al mundo un niño no deseado, sin las condiciones para criarlo y hacer de el una persona de bien? 
Yo creo que cuando se practica un aborto el feto todavía no es una persona, no es un niño, es parte del cuerpo de la madre, no es un ser viviente independiente, no tiene conciencia, y por lo tanto creo que no es una persona. Creo en que debe ser la madre quien tome la decisión de tenerlo o no, creo que es parte de su cuerpo y ningún gobierno debe meterse en eso. Creo que los diferentes grupos de personas con puntos de vista diferentes en este tema tienen todo su derecho a dar su punto de vista y a tratar de convencer a los demás sobre que hacer en estos casos y ofrecer alternativas, pero creo que la decisión final debe quedar en manos de la mujer embarazada y no de ninguna ley.
Entiendo el punto de vista de los que se oponen al aborto, y creo que lo que deben hacer es inculcarle esas ideas a sus hijos, a su familia, pero no deben tratar de imponerlo como ley, para inmiscuirse en las decisiones de los demás.
No es que yo este en favor del aborto ni digo que es algo bueno ni se lo recomiendo a nadie, pero si creo que es su derecho. Como decia Voltaire "No estoy de acuerdo con lo que dices, pero con mi vida defenderé tu derecho a expresarlo"y con esto quiero decir, ...es su vida, es su vientre, es su hijo, debe ser su decisión, no la de nadie mas.

Leyenda sobre el aborto en Honduras

Cuentan que hace muchos años en Tegucigalpa ocurrió una historia que causo el pánico entre los vecinos del barrio Guadalupe. Adelaida Pérez era una joven hermosa que causaba sensación cuando se paseaba por el centro de la capital. Los propietarios de tiendas y almacenes salían a las puertas de su negocio para verla pasar. La joven mujer disfrutaba el sentirse admirada y por eso gustaba de pasear por las calles de la ciudad.
Inesperadamente apareció en la vida de Adelaida un joven que trabajaba en una empresa embotelladora, era fuerte, de buena presencia, educado y muy apegado a la religión católica, lo primero que le pidió a la joven al convertirse en su novio fue una relación basada en el amor y la verdad y sobre todo que jamás deberían de existir secretos entre ellos.
Pero las apariencias engañan, existen quienes aparentan ser mansas palomas y en verdad son fieras por dentro, envidiosas, traicioneras, interesadas y egoístas. Adelaida reunía todas esas malas cualidades que pasaban desapercibidas por su extraña belleza.
Una tarde cuando Fernando estaba ausente de la ciudad por su trabajo, Adelaida comenzó a verse a escondidas con el dueño de un almacén del centro de la ciudad. En lo sucesivo siempre que Fernando se iba de viaje, ella aprovechaba para encontrarse con su amante que le regalaba ropa, zapatos y dinero en abundancia para tenerla siempre a su lado.
Entre tanto, Fernando mantenía su corazón lleno de ilusiones y una noche mientras conversaban él le propuso matrimonio. Ella sorprendida y con remordimientos le pidió un tiempo para pensarlo y el aceptó.
Un día, Adelaida platicaba con su mejor amiga y le contó que se sentía mal, mareada y con ganas de vomitar, la amiga le dijo tajantemente “seguramente estas embarazada”, desde aquel momento no pudo dormir en paz.
Se dio cuenta que no podía guardar silencio y fue en busca del amante empresario, que la tenía embarazada, el hombre únicamente se encogió de hombros y le dijo.
No hay problema, conozco un doctor que te puede hacer un aborto, no es de pensarlo dos veces. Pensando en Fernando y en lo que iba a suceder, decidió ponerse en las manos de un doctor que practicaba abortos en Tegucigalpa.
El médico al verla le dijo, todavía puedes decidir, muchacha, tener el hijo o lo pierdes, oíste que se dijo: Bendito es el fruto de tu vientre”.
La muchacha estaba decidida y respondió. No quiero perder al novio que tengo, así que proceda doctor.
Cuando Fernando llegó a verla se dio cuenta que estaba enferma, ella le dijo que eran cosas de mujeres, que no se preocupara.
El muchacho se quedó a su lado durante varias horas, se despidió aproximadamente a las diez de la noche rogándole a Dios que no fuera nada grave lo de Adelaida.
Fernando vivía en el barrio Guanacaste y no se le hacía difícil ir a la Guadalupe; así, mientras bajaba una cuesta sintió que alguien lo seguía, se volteó rápidamente y no vio a nadie, siguió caminando hasta su casa del Guanacaste llevando la impresión de que alguien lo seguía.
Fernando vivía solo, al llegar a su casa abrió la puerta despacio, encendió la luz y vio que un niño corría a su habitación. Ve bandido, ya te vi... no sé cómo te metiste a mi casa.
Cerró la puerta del cuarto y buscó al niño sin ningún resultado, luego la luz se apagó y algo muy extraño ocurrió en aquella habitación.
A las doce y media de la noche, Adelaida estaba intranquila, aún sentía los dolores del aborto provocado, se levantó con dificultad y se fue al solar donde está ubicado el servicio sanitario, y antes de que ella entrara al servicio una luz verde iluminó el patio, ahí en medio estaba Fernando cargando una masa sanguinolenta, como si fuera un zombi, y Fernando dijo: aquí te manda el diablo a tu hijo para que lo amamantes, ni él tolera lo que has hecho con tu hijo, maldita y diciendo esas palabras depositó aquella masa de carne entre los brazos de Adelaida, la luz se apagó y Fernando desapareció.
La mujer comenzó a gritar, sus familiares y vecinos salieron a ver qué sucedía, encendieron luces y vieron una aterradora escena, aquella masa se amamantaba en los pechos de Adelaida que se había vuelto loca, poco después la mujer y su aborto cayeron al suelo, ella estaba muerta y el terrible engendro también.
Cuentan que por las noches en la Guadalupe se escuchaban los gritos de la mujer, mi hijo es un aborto ja, ja, ja, ja... mi hijo es un aborto ja, ja, ja, ja... aquel suceso macabro quedó como un ejemplo para aquellas jóvenes que después de quedar embarazadas intentan abortar el fruto de sus entrañas.

Noticia sobre la astrología moderna.


nuevo horoscopoAhora resulta que nuevas observaciones científicas sobre la posición de los astros hacen pensar que los signos zodiacales están corridos. La idea de la noticia es que al nacer, la posición de los astros respecto al sol influye en nuestra vida futura, y que el calculo de los astros que rigen nuestro nacimiento fue hecho hace dos mil anos y por lo tanto tiene un cierto error de calculo, por lo que nuestro horóscopo esta equivocado.
Según yo lo veo, nadie tiene la posibilidad de hablar con los astros ni de interpretar sus designios. Creo que si hay algo de cierto en esto del horóscopo es basado mas en la psicología que en la astronomía. Puedo creer que las personas nacidas en determinadas fechas tengan algunas características en común, que quien conoce un poco de psicología puede aglutinar como características de determinado signo zodiacal. De ser cierto eso, poco importa cuales eran los astros que habían en el firmamento digamos en Octubre.. En ese sentido las nuevas noticias de la ciencia no cambian nada. Sean cuales fueren las características de este grupo, que mas da si por error de calculo pertenecen a tal o mascual astro? Además de acertar esto como cierto entonces tendríamos que concluir que las predicciones en todo este tiempo han sido realizadas sobre una base falsa, lo que casi equivaldría según yo lo veo, a decir que la astrología es un completo fraude, …o al menos eso ha sido en los últimos dos mil anos.

Politiet har gjort jobben sin, nå må politikerne gjøre sin!

Utsendingen av Maria Amelie viser nok en gang hvor feilslått norsk innvandrings-, flyktninge- og asylpolitikk er. Jeg foreslår at Maria Amelie får sette seg på et fly ut av Norge idag, for så å umiddelbart bli invitert tilbake av regjeringen som en spesiell gjest for å gi råd om endringer i norsk innvandringspolitikk.

Noen husker kanskje historien om den russiske toppforskeren Nadejda Sokolova som ble kastet ut av Norge etter ti år fordi UNE blant annet mente at pendling var uforenlig med å få innvilget opphold på grunnlag av familiegjenforening (mitt siste blogginnlegg viste seg å være for optimistisk, utlendingsmyndighetene har kastet henne ut).

Nadejda hadde da bodd i Norge i 10 år, snakket flytende norsk og jobbet med å utvikle en spesiell form for satelittnavigasjon, et felt som hennes veileder beskriver som enormt betydningsfullt for Norge som industrinasjon. Utkastelsen førte til at Sokolova måtte avbryte arbeidet med et 20 millioners prosjekt om satelittnavigasjon ved NTNU, mistet rett til å besøke Norge og sin søster som også er bosatt her, og også rett til å komme inn i noe annet EØS-land. Norske myndigheter hadde knapt sagt "utkastelse" før hun hadde jobbtilbud ved et Universitet i Canada, et land som både setter pris på innvandring og kompetanse.

Problemet med dagens innvandringspolitikk er at vi knapt nok har en. Vi har hatt en innvandringsstopp i over tredve år. Nesten alle problemer vi har med ubegrunnede asylsøkere, utfordringer med familiegjenforeninger og integrering, skyldes langt på vei innvandringsstopp. Nå bli asylsøkerinstituttet forsøkt brukt som en bakvei inn i Norge og fungerer som en ventil for en manglende innvandringspolitikk.

En asylsøker er en person som ikke faller inn under FNs kvoteflyktningssystem, men søker om flyktningestatus på individuelt grunnlag. For å få innvilget dette, må det være en reell fare for forfølgelse i hjemlandet og dermed en begrunnet søknad om beskyttelse. Vi kan være enige om at Maria Amelie faller utenfor dette. Ifølge partipolitisk enighet om vedtatt innvandrings(stopp)politikk, skal hun og hennes foreldre sendes ut. Begynner man å gjøre unntak, fordi at akkurat denne jenta liker vi fordi hun er godt "integrert" og snakker norsk, så åpner vi for en tilstrømming av nye ubegrunnede asylsøkere. Å gi et generelt amnesti til alle papirløse personer i Norge (de kan ikke defineres som flyktninger) er også å premiere ulovlige innvandrere som har klart å skjule seg lenge nok for politiet.

Maria Amelie gir ikke ansikt til de papirløse i Norge. Jeg tror ikke på at alle er som henne. Men hun gir ansikt til de tusener av mennesker Norge årlig går glipp av på grunn av innvandringsstoppen. Mennesker som ønsker å komme hit for å søke et bedre liv for seg og sin familie, ønsker å jobbe og leve her, ønsker seg venner og kollegaer som er norske, i det hele tatt har samme drømmer og forventninger som de mange nordmenn som årlig flytter utenlands for å studere, jobbe og kanskje møte kjærligheten. En arbeidssøker er ikke en asylsøker.

Maria Amelie burde bli et symbol for oss som ønsker reelle endringer i norsk innvandringspolitikk, deriblant heve innvandringsstoppen og gi vanlige mennesker en legitim dør inn til Norge.

Jeg foreslår at Maria Amelie får sette seg på et fly ut av Norge, for så å bli invitert tilbake av regjeringen som en spesiell gjest for å gi råd om endringer i norsk innvandringspolitikk.

Appell mot datalagringsdirektivet

Her er manus til appellen som ble holdt foran drøyt trehundre demonstranter mot datalagringsdirektivet foran Stortinget i dag. Bra stemning generelt, og stort sett gode appeller frem til en eller annen t-skjorte-fyr som mente dette var første steget til konsentrasjonsleirene. Det er lov å sile appellantene. Dersom man ønsker å påvirke Høyre i positiv retning, bidrar verken kritikk av Høyre eller folk som har helt andre utfordringer enn direktivet...

Bidra konstruktivt. Argumenter faktabasert mot direktivet. Argumenter varmt for en liberal rettsstat. Og om noen - rett i hvert fall kritikken mot Arbeiderpartiet - det eneste partiet som uforbeholdent har gått inn for direktivet.

Here goes:
------------------------

Jeg har først lyst til å takke for invitasjonen, og bare nevne at dersom noen av dere har opplevd organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet! Som noe nølende i å delta eller arrangere demonstrasjon, så er det fullt og helt min feil. Jeg har en innebygget skepsis til å arrangere utearrangementer i januar, hvor de fleste av oss mest har lyst til å sitte inne. Jeg hadde glemt hvor mye det varmer å stå sammen om en viktig sak, og at i alle kamper så er det noen som går foran på vegne av de mange. Så på vegne av Stopp datalagringsdirektivet og ikke minst meg selv så takker jeg dere for påminnelsen.

For saken er viktig. Når myndighetene vil sette i gang den mest omfattende innhenting og lagring av informasjon noensinne om hvem borgerne har kontakt med, hvor de befinner seg når kontakten finnes sted og hvor ofte man har kontakt, ja – da har vi rett til å reagere. Noen sier at dette ikke er overvåking, jeg spør meg da om hva som er det.

Det er en sentral forskjell på å innhente og lagre informasjon i tilfelle vi alle skulle komme til en gang i fremtiden å gjøre noe kriminelt, og å lagre noe informasjon av faktureringshensyn og gi innsyn når noen er under mistanke.

Datalagringsdirektivet mistenkeliggjør hele befolkningen som potensielle kriminelle, noe som understrekes når politiet forsøker å ufarliggjøre direktivet med å si at ”det gjør det jo enklere for deg å bevise din uskyld”.

Sist gang jeg sjekket, var en rettsstat tuftet på det motsatte – nemlig ikke at du må bevise din uskyld, men at du er uskyldig til det motsatte er bevist. På en annen side, dersom politiet virkelig mener det de sier, så blir det jo enkelt å skaffe seg alibi ved å legge mobiltelefonen med en samtale på i en taxi og så gå av. Men jeg er jammen ikke sikker på om de som til en hver tid sørger for å ha et alibi, er de beste samfunnsborgerne.

I halvannet år har jeg deltatt aktivt i debatter mot politiet, egne partifeller, politiske medstandere og motstandere over hele landet. Tilhengerne har lagt seg på argumentet om at ”kan vi bare beskytte ett barn, så er det verdt det”. Legger man prinsippene til side, så kan vi ta en diskusjon på det. Å skyve barn foran seg i denne sammenhengen er provoserende, i all den tid rapporter fra statsadvokaten etter Lommemannssaken viser at politiet ikke en gang tar seg bryderiet med å ta imot anmeldelser av overgrep når foreldrene står på politistasjonen.

Politiet har allerede omfattende tilgang til overvåking gjennom dagens lovverk, inkludert frysing og utsatt sletting av data. Politiet vil fortsatt ha adgang til lagrede data ved skjellig grunn til mistanke. Teleselskapene vil fortsatt ha behov for å lagre data i fremtiden, selv om flere av oss går over på andre abonnementer enn rene tellerskritt. I Baneheia-saken ble juryen bedt om å se vekk fra trafikkdata og disse ble ikke brukt, ei heller fikk de stor betydning i NOKAS-saken. Men tilhengerne har et – hva skal man si – et like anstrengt forhold til fakta som de som kommenterer på VG nett har til norsk rettskriving. (oppdatert: kanskje med dette unntaket)

Politiet var sågar i dag ute i NRK og fortalte at sosiale medier kan føre til flere overgrep. Da kan det være verdt å ha meg i ”kan vi bare redde ett barn”-ideologien, at sosiale medier ikke omfattes av direktivet. Direktivet er feil virkemiddel, også når man ikke har et prinsipielt forhold til det.

Det er heller ingen korrelasjon mellom økt overvåking og trygghet. På strekningen mellom Oslo City og Oslo S sies det at det er rundt 500 overvåkingskameraer. Man må ha bodd i en hule lenge for å mene at Jernbanetorget er Norges minst kriminelle området.

La meg avslutte med at utgangspunktet for en liberal rettsstat er frihet fra statlig inngrep i borgernes rettssfære og grunnleggende friheter. Ethvert kontrolltiltak for å sikre vår trygghet, innskrenker disse frihetene. Trygghet er i denne kontekst ikke et selvstendig mål i en liberal rettsstat, men kun et middel for å sikre oss størst mulig borgerlig frihet. Hvis man snur på dette og gjør trygghet til hovedmålet, undergraves først frihetene og dernest selve tryggheten.

Kampen mot datalagringsdirektivet er samtidig en kamp for frihet og trygghet gjennom en liberal rettsstat. Takk for at dere deltar i denne!

Vel fortjent dom

De to tidligere stortingsrepresentantene Anders Talleraas (H) og Magnus Stangeland (Sp) er i dag dømt til henholdsvis 6 måneders og 60 dagers fengsel for grovt uaktsomt bedrageri i pensjonssaken. Det er vel fortjent.

Økokrim henla i mars 2009 etterforskningen mot blant annet de tidligere statsministrene Gro Harlem Brundtland (Ap) og Kjell Magne Bondevik (KrF) på grunn av foreldelsesfristen, men Riksadvokaten besluttet å ta ut tiltale mot Magnus Stangeland (Sp) og Anders Talleraas (H) for urettmessige pensjonsutbetalinger. Brundtland og Bondevik burde ha en vond smak i munnen nå, med landsmoderen har jo tidligere ettertrykkelig vist at lover og regler ikke gjelder henne.

Tidligere miljøvernminister og AP-politiker Thorbjørn Berntsen sa da han ble gransket i 2008 at ingen hadde gjort han oppmerksom på at han har fått for mye og at han har tatt imot sin pensjon i god tro. Han mente at de som utbetaler pensjoner må ha et ansvar for at det blir riktig.

Samtidig har han selv og hans kollegaer på Stortinget vedtatt lover som gjør at vanlige folk kan bli dømt for bedrageri om man mottar arbeidsledighetstrygd og ikke oppgir arbeidsinntekt. Ved utfyllelse av selvangivelsen så er det den enkeltes plikt å sørge for at alle poster er riktige, også ved ferdig utfylt selvangivelse basert på arbeidsgivers innrapportering av lønn og goder. Selv minstepensjonister må betale tilbake for mye i mottatt pensjon dersom det oppdages feil.

Det er ikke urimelig å forvente at våre fremste folkevalgte tar seg bryderiet med å følge de lover og regler som de forventer at norske minstepensjonister skal følge. Dette burde også være en kraftig påminnelse om at når man lager et komplisert system for skatt og pensjoner, så blir det vanskeligere for folk flest å forholde seg til.

Dagbladet skriver
at Anders Talleraas kjempet mot tårene etter at dommen falt. Åpenbart er det tøft, og noen vil nok mene det er å legge sten til byrden, men siden jeg er aktiv i Høyre selv så blir jeg spesielt opprørt når det er noen fra mitt eget parti som bryter reglene. Det er faktisk våre medlemmer som må svare for dette fra kollegaer, venner og familie. Det hjelper ikke på fordommene mot partiet at en som har millionlønn i utgangspunktet jukser seg til mer penger - og det fra et tillitsverv fra partiet og velgerne.

Når det er sagt, så er det bra at ikke norske politikere slipper unna. Det kan jo tyde på at vi har et rettsvesen som fungerer. Og dommen er vel fortjent.

Akk og Voe

Mens VG, Dagbladet, NRK, TV2 og P4 engasjerer seg i nyheten om at en av Norges mest leste bloggere, 15-år gamle Emilie "Voe" Nereng, slutter å blogge, har Aftenposten i dag et innlegg om at "Barnebloggere er fritt vilt". De to sakene henger sammen. Det er ikke de slemme kommentarene hos Voe som er bloggsuksessens bakside, det er den massive uthengingen av en tiåring som forsøkte å kopiere henne.

I går kom nyheten om at Norges mest leste blogger, Voe, slutter å blogge. Min første tanke da jeg leste overskriften på VG.no var "så bra for henne". Det er krevende å oppdatere og videreutvikle en blogg over tid, og jo mer profilert man er, jo mer krevende blir det. Voe er en nydelig og åpenbart talentfull jente, men det må jo være deilig å slippe det presset og "bare" være en normal 15-åring. "Bare" i anførselstegn, fordi som sikkert de fleste av oss husker, så er det ingenting "bare" ved å være 15 år.

Voe skriver at selv om bloggen hennes har gitt henne utrolig mye bra, har bloggen også båret med seg mye negativt som har vært vanskelig for henne å takle. Medaljens bakside har vært at det er ikke bare fansen som skriver i kommentarfeltet hennes.

I begynnelsen av bloggingen var alt bare gøy, jeg fikk bare positive kommentarer, fikk flere og flere lesere og følte at alt bare var moro. Men etter at jeg havnet øverst på topplisten endret det seg. Noen mener tydeligvis at "dersom man ligger øverst på blogglisten så må man tåle hva som helst". Hallo, jeg er jo bare en helt vanlig jente som blir lei meg når folk snakker stygt om meg! Kan man ikke bare la være å si noe hvis man ikke liker hvordan jeg er eller ser ut, ikke liker hvordan jeg blogger eller mener at jeg ikke fortjener å ligge på 1.plass? Da er det vel bare å slutte å gå inn på bloggen?

Det er dessverre her virkeligheten går opp for de fleste. Leser man råd om hvordan lykkes i sosiale medier i dag, så vil alt fra selverklærte eksperter til faktiske eksperter, si at man må dele av seg selv og være personlig. Utfordringen er at når vi velger å dele av oss selv og være personlige foran et potensielt stort publikum av totalt fremmede mennesker, så kan vi ikke velge hvordan de vil reagere. Jeg kan ikke spørre mine lesere om de synes jeg er pen i dag og kreve at det er kun de som synes at jeg er pen som får lov å kommentere. Siden jeg er en lubben brunette på god vei mot 40 er jeg smart nok til å ikke spørre, men dog.

Det er trist og det er leit når unge bloggere som Voe får slemme kommentarer. Det gjør vondt, og det er ikke noe gøy å lese, selv også når man er en lubben brunette på god vei mot 40. For selv om det ikke er slikt at vi skal måtte tåle hva som helst, så er det heller ingen som kan garantere at noen av oss vil gå gjennom livet med bare gøy og positive kommentarer. Jo mer vi eksponerer oss, jo mer vil vi oppleve medaljens bakside.

Voe har vært et nettfenomen, men bak fenomenet står fortsatt en sårbar ung jente. Det skal vi huske. Man skal ikke måtte tåle hva som helst bare fordi man ligger øverst på en bloggliste. Men vi må også huske at som fenomen har hun inspirert tusenvis av andre unge jenter til å enten starte egen blogg eller i hvert fall drømme om hennes suksess. Av de tusenvis av rosabloggere som finnes der ute er det bare en håndfull som kan sies å ha lykkes. De færreste av dem har hatt en far som selger bloggplass for datteren sin og håndterer den kommersielle biten, som i desember var 120.000 kroner. De færreste får redaksjonell omtale fra landets største aviser. De færreste får goodie-bags eller produkter hjemsendt. De færreste av dem som har ønsket å kopiere Voes fantastiske suksess får noe annet enn negative kommentarer på bloggen sin.

Tore Tennøe og Kari Laumann i Teknologirådet skriver i Aftenposten i dag om et annet nettfenomen. En tiåring som har forsøkt å kopiere Voes suksess og startet sin egen rosablogg med dagens antrekk, sminketips og betraktninger om smått og stort. I stedet for å få 120 000 kroner på konto i desember, har tiåringen fått 180 000 seere på YouTube som legger igjen kommentarer som "Jeg ønsker henne livmorskreft, noe som effektivt vil forhindre at hun sprer defekte idiotgener videre senere i livet".

Det er tiåringen som er bloggsuksessens bakside, ikke Voe.

Så kan man jo stille spørsmålet - som jeg alltid gjør når det handler om barn og unge - hvor er foreldrene? Voes far har solgt datteren sin som et kommersielt produkt (kanskje jeg heller burde stille spørsmål om hvor de kritiske journalistene var). Tiåringens foreldre fikk fjernet en sjikanerende video på YouTube, men står nå hjelpeløst og ser at datteren har blitt en "Internet celebrity" som dermed spres videre via sosiale nettsteder. Dersom tiåringen selv har klart å opprette blogg, lage og redigere egne sminketipsvideoer og publisere disse på nettet, så er hun et kreativt talent som sikkert vil klare å legge dette bak seg, lære av det og bruke det når hun kommer tilbake større, sterkere og smartere senere. Men foreldre og andre voksne har faktisk fortsatt et ansvar for å følge opp og passe på sine barn når barna engasjerer seg på en arena - enten det er i det lokale fotballlaget, på ungdomsklubben eller deres utvidete ungdomsklubben vi kaller Internett.

Voe tar en velfortjent pause og jeg håper hun nyter tilværelsen og pengene hun har tjent de siste tre årene. Det står hundrevis av håpefulle rosabloggere klare til å forsøke å fylle plassen hennes. Noen av dem vil sikkert klare å få en god del lesere og gratis lipgloss sendt i posten. Noen av dem vil kanskje for en stakket stund bli "Internet celebrity" på godt eller vondt. De aller fleste av dem vil vil aldri høre om. Kanskje vi skal være glade for det.

Anbefalt:
Indregard har skrevet godt om hvordan lykkes som blogger, men det er vel her som ellers - de som leser og forstår det trenger det egentlig ikke, de andre...

Pageviews Last 30 Days

Followers