Bolivarisk demokrati

Mens fordømmelsen fra den rødgrønne regjeringen av kuppet i Honduras lar vente på seg, etterlyser ikke nestlederne i SV sin kollega og regjeringspartner i UD, men ... Høyre.


Bård Vegard Solhjell via Twitter, Audun Lysbakken bruker bloggen sin. Dersom en fordømmelse er viktig for Bård Vegard kunne han strengt tatt kontaktet sin kollega Jonas Gahr Støre for å sjekke dialogstatusen. Er interimpresidenten jævlig nok til at vi bør kjøre dialog med han, eller er det som skjer i Honduras et resultat av at den kastede presidenten uten fullmakter forsøkte å "ta en Chavez" og gjennomføre en folkeavstemning om endringer i grunnloven:

I følge grunnloven er det bare Kongressen som kan initiere endringer i grunnloven, og et klart flertall i Kongressen er i mot dette. Høyesterett har kjent folkeavstemningen ugyldig. Landets ombudsmann for menneskerettigheter er enig. Landets valgkommisjon hadde bedt om at valgmaterialet ble beslaglagt.

Zelaya har forsøkt å organisere folkeavstemningen på egen hånd, ved hjelp av sin egen mobb, igjen etter mønster fra Venezuela. Selv stemmesedlene fikk han sendt fra Venezuela. Da Hærsjefen Romeo Vásquez Velásquez nektet å hjelpe ham i å organisere folkeavstemningen, på tvers av Parlamentets vilje og i strid med vedtak i Høyesterett, avsatte Zelaya Vásquez på onsdag. En enstemmig Høyesterett forlangt ham gjeninnsatt. Zelaya nektet å føye seg. På torsdag ledet han en folkemengde som brøt seg inn for å få tak i stemmesedlene, og startet med å distribuere dem.

Dette kan jo være grunnen til at Solhjells rødgrønne kollega i UD har ventet med å fordømme kuppet. For som Jan Arild Snoen spør i Minerva:

Dersom de militære styrker adlyder parlamentet og høyesterett og avsetter en president som setter seg ut over loven, er dette da et kupp?

Maktskiftet i Honduras er et kupp bare dersom man aksepterer premisset om at en folkevalgt president er en diktator og at maktfordelingsprinsipper ikke gjelder. Da kan presidenten gjøre som han vil, og grunnlov, Høyesterett og parlament pakke sammen. Dette er ”bolivarisk demokrati”.

Og som vi kjenner til fra Chavez' Venezuela - denne demokratiformen har SV ikke noen problemer med å støtte. Akkurat i dette tilfellet er jeg villig til å vente på en avklaring - fremskynder de valget som skulle vært i november og militæret trekker seg tilbake? I så fall - dialog. Utsetter de valget og hæren blir værende i gatene? I så fall - fordømmelse. For de rødgrønne pleier det jo å være omvendt.

Allerede i april skrev Einar Bjørshol i Minerva om hvordan president Manuel Zelaya etterligner Hugo Chávez sin fremgangsmåte for å bli sittende ved makten.

Noen som har mer kjennskap til landet, eller noen formening om kuppet? Hvordan burde verdenssamfunnet forholde seg til situasjoner som denne?