Søken etter trygghet?

Debatten om datalagringsdirektivet raser videre. Ønsket om trygghet trumfer frihet for mange. Men skaper man lover med utgangspunkt i at menneskene er en fiende, vil lovene bli menneskefiendtlige.

Selvsagt kan vi regulere oss til trygghet. Eller som den australske imamen sa da han sammenlignet kvinner uten hijab med udekket kjøtt:

– Hvis du setter kjøtt som ikke er dekket til utenfor huset, på gata eller i parken, og kattene komme og spiser, hvem har skylden – katten eller det udekkede kjøttet, spurte han og svarte selv:

– Det udekkede kjøttet er problemet. Hvis hun var på rommet sitt, i sitt hjem, med hijaben på, ville det ikke ha skjedd noe, sa han.

Og det har han jo helt rett i. Om jeg sitter hjemme bak låste dører med et laken over hodet så ville jeg garantert vært mer beskyttet enn om jeg går ut og lever det livet jeg lever. Spørsmålet er om man skaper gode samfunn ved å definere innbyggerne som en potensiell trussel, og vi alle må leve som om alle andre er det.

Det var tross alt ikke "trygghet, likhet og søken etter fellesskap" som inspirerte meg.