- Mrrrrr... du, damen?
Pusedyr tasser rundt på stua, og jeg titter rundt for å se hvem han snakker til. Til slutt setter han seg ned og stirrer på meg.
- Damen! Hallo?!? Er det mulig å få litt oppmerksomhet her?
- Unnskyld, er det meg du snakker til?
Pusedyr ser oppgitt ut.
- Ja, ser du noen andre her kanskje?
Etter å ha blitt adoptert av sin nye far har Pusedyr blitt merkbart mer kosete og legger seg gjerne med alle potene i været. På pappaens fang.
- Kunne du være brydd med å gi meg litt mat før pappa kommer hjem? Hm?
Han legger hodet på skakke.
- Kunne du være brydd med å ta deg sammen, din hårball, og snakke ordentlig? Vi har tross alt bodd sammen i elleve år før han flyttet inn. At han er ser på og kommenterer alt du gjør med begeistret fascinasjon ("se, se så søt han er når han slikker seg sånn") så vil nok det roe seg etterhvert.
Pusedyr glipper ikke en gang med øya.
- Møkkakjerring.
Så tasser han inn på soverommet og legger seg på de nyvaskede klærne på sengen til pappa kommer hjem.
Sånn har'e blitt.
No comments:
Post a Comment