Et ønsket utenforskap

For en stund siden snakket jeg med tidligere rektor ved en av steinerskolene i Norge. Han var opprinnelig amerikaner, men hadde bodd i Norge i mange år. Han kunne ikke forstå den norske debatten om friskoler og påpekte at svært mange andre ville synes det var et større problem at 98,5 % av elevene gikk i en offentlig, middelmådig enhetsskole, enn at 1,5 % av elevene gikk på friskoler.

Hans vinkling var at spesielt for elever som er skolesvake, mistrives eller mobbes, gjerne får en ny sjanse ved å bytte skole og pedagogisk opplegg. Eller for å si det med en tidligere steinerskole-elev, statsminister Jens Stoltenberg (lenken åpner seg i Facebook):

- Det var ikke bare i matte jeg slet. Jeg stammet i mange år og fikk støttetimer på grunn av skrive- og leseproblemer, minnes Stoltenberg.

- En potensiell taper, altså..?

- Nei, men jeg slet på skolen. Heldigvis hadde jeg gode lærere, som helt sikkert har hatt større betydning for min utvikling enn jeg den gang fattet, sier han.

- Det var ganske tilfeldig at mine foreldres lot meg og søstrene mine begynne på Steinerskolen. I etterkant mener jeg imidlertid at det kan ha vært miljøet på Steinerskolen som er grunnen til at jeg ikke opplevde årene med skoleproblemer som spesielt vanskelige.

Nå vil SV avvikle og forby friskoler. En av fem elever går ut av den norske offentlige skolen som funksjonelle analfabeter, altså uten å kunne lese og skrive skikkelig. Industriarbeidsplasser forsvinner og sysselsettingsveksten øker mest i yrker med høye utdanningskrav. En eksplosiv økning i antall unge uføretrygdede blir av SV avvist som et problem.

- Uføretrygd er velferdsamfunnets adelsmerke, sier leder for Stortingets arbeidskomité, Karin Andersen (SV) til Dagbladet.no.

Jens Stoltenberg hadde en ressurssterk familie. Det må man ha om man skal ha en sjanse i den velferdsstaten Norge. Det er stadig flere som faller utenfor det tvungne sosialdemokratiske fellesskapet.

Det er interessant å se at dette faktisk er en villet politikk.