Hollywoods moralske kompass er åpenbart tilpasset et annet terreng enn det de fleste av oss er vant til å ferdes i.
- Det er en enorm tilfredsstillelse og en stor lettelse etter den lidelsen Roman Polanski og hans familie har måttet gjennomgå, sa Roman Polanskis forsvarer Herve Temime da filmregissøren ble løslatt fra husarrest i Sveits og besluttet ikke utlevert til USA.
Tilfredsstillelse fikk også Polanski i 1977, da han dopet og voldtok en 13-åring vaginalt og analt, en hendelse han ikke bare har innrømmet, men også har blitt dømt for i USA. Polanski rømte fra amerikanske myndigheter og har siden kunne leve fritt i Frankrike. Det er mulig det er det siste Herve Temime mener når han snakker om "lidelse". For det er ikke en 13-årig jentes tanker og følelser som står i sentrum når en prisbelønt kulturpersonlighet voldtar.
Den da 43 år gamle filmregissøren tok med 13-åringen til Jack Nicholsons eiendom for å ta bilder, og hoppet selv i boblebadet etter endt fotografering. Til tross for den mindreårige jentas protester, kysset han henne, forsøkte å få henne kåt ved å slikke henne, helte i henne champagne og ga henne piller for å redusere motstanden før han penetrerte henne både vaginalt og analt. Det er altså en 13-årig jente mot en 43-årig mektig filmskaper vi her snakker om.
Vi kaller det "grooming" når overgripere prøver å bli kjent med barn og unge for å bygge opp et tillitsforhold. De utgir seg gjerne for å være en fotograf, som kan oppfylle drømmen om å bli modell og overtaler ofrene til å kle av seg foran kamera. En vanlig trussel går deretter ut på at bildene eller filmene sendes til venner, kjente eller blir lagt ut på nett dersom ikke offeret gjør som overgriperen sier. Neste skritt er fysisk overgrep. Skam og skyldfølelse er allerede plassert hos offeret, som er villig til å gjøre som overgriper sier for at ikke mor og far skal få vite hvor dumme de har vært - eller at venner får vite at de trodde de var så pene at de kunne bli modell, og ble voldtatt i stedet. Dum og innbilsk samtidig.
Roman Polanski trengte ikke lure offeret sitt. Han var allerede en kjent som både filmskaper og fotograf. Han kunne utvilsomt hjelpe i gang en karriere. Han brukte nesten en dag på å ta bilder av sitt mindreårige offer i ulike settinger. Sakte, men sikkert, kunne han helle i henne champagne før han avsluttet bildesesjonen i boblebadet sammen med henne.
Det er sjelden man ønsker at en overgrepssak burde bli møtt med taushet. Men i akkurat denne saken hadde det nesten vært bedre enn reaksjonene fra skuespillere, filmskapere og kulturpersonligheter.
Et lite feiltrinn, ifølge hans venn Otto Weisser, sveitsisk filmskaper. En holdning som ser ut til å deles av flere. Filmlegender som Martin Scorsese, Woody Allen og Pedro Almodovar har signert et opprop om å frigi den høyt respekterte overgriperen. Whoopi Goldberg sa på talkshowet "The View" at det ikke var snakk om et "rape rape". For de fleste av oss holder "rape" lenge, men Hollywoods moralske kompass er åpenbart tilpasset et annet terreng enn det de fleste av oss er vant til å ferdes i.
Tenk om Roman Polanski hadde vært en noenlunde kjent forretningsmann? Eller enda verre - en republikaner? Ville allmennheten vært så tilgivende? Ville man fortsatt kjøpe produktene til en kjent overgriper - uansett hvor gode de var? Ville man jobbet for han, forsvart han offentlig - og redusert voldtekten av en mindreårig til "et lite feiltrinn"?
Hva om Roman Polanski hadde vært en FrPer i Norge. Hvordan hadde den offentlige reaksjonen sett ut da?
No comments:
Post a Comment