Vi bør ta mer hensyn til hva barna vil synes om å få sitt livsløp dokumentert på nett, enn om pedofile får tak i et uskyldig bilde av lekende barn på stranden.
Barnebilder fra stranda blir misbrukt av pedofile, skriver VG Nett. Bildene får de fra foreldrene - eller nærmere bestemt foreldrenes blogger. Ubetenksomt, naivt og kanskje til og med egoistisk av foreldrene, mener Kripos og Datatilsynet.
Artikkelen tar egentlig for seg to saker - den ene dreier seg om at uskyldige bilder av nakne barn på stranda kan bli lastet ned og misbrukt av pedofile. Den andre er kanskje mer alvorlig. Foreldre som krenker sine barns rett til privatliv gjennom å publisere tekst og bilder fra så og si hele barnets livsløp.
Forstå meg rett - det er ekkelt og kvalmende å tenke på at pedofile ser på bilder av barna våre. Det er dog ikke et overgrep i seg selv. Vi slutter ikke å ta med barna våre på stranden eller å la de bade nakne bare fordi det kan være - og det også har vært advart mot - pedofile som også besøker stranden. Det er ikke bare foreldre og foreldrebloggere som må tenke seg om før de publisere bilder av familie, venner og kjente. Ved publisering av private bilder som identifiserer en person så skal en ha samtykke fra den som er avbildet før det publiseres. Foreldre er de som gir samtykke på vegne av sine barn, og derfor er det mer problematisk når de publiserer bilder. Men et bilde av et lekende barn på stranden - og om en pedofil ser det - er dog mindre problematisk enn at foreldre blogger sine barns liv.
Den amerikanske bloggere Dooce har vunnet flere priser for sin blogg, som først kostet henne jobben fordi hun skrev om sine kollegaer på nett, men både hun og mannen nå kan leve komfortabelt av. Dooce har delt alt fra sin fødselsdepresjon, som førte til en innleggelse på psykiatrisk, til dagliglivet i en familie med mann, to barn og to hunder. Hun skriver med selvinnsikt, humor og varme. Men det mangler ikke på barnehistorier som garantert kan - og vil - bli brukt mot barna hennes når de blir større. Der som i Norge, mest sannsynlig i taler fra mor og far til barna når de fyller år eller gifter seg. Det er pinlig å ha foreldre.
Verre er det med den norske gutten som da klassen fikk beskjed om å søke på sitt eget navn på internett i en skoletime oppdaget at en av hans foreldre hadde dedikert en blogg til å skrive om deres pågående konflikt med barnevernet. Saken er dessverre ikke unik. Det finnes eksempler på (sak fra VG, lenker ikke til idiotforeldre...) at enkelte foreldre filmer når barnevernet henter barna og publiserer de hjerteskjærende filmsnuttene på YouTube uten å anonymisere barna. Om ikke annet så beviser de kanskje at barnevernet faktisk har en sak.
Heidi Helene Sveen problematiserte rundt foreldres kringkasting av deres barns diagnoser, mobbehistorier og skolevansker i kronikken Hva er et barn i Aftenposten. Hun viste også til artikkel 16 i Barnekonvensjonen som slår fast at «Barnet skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i hjemmet eller i korrespondansen sin. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.» Noe også mediene bør tenke på når de bruker foreldre og barn som case i artikler om nettopp sykdom, mobbing og skolevansker.
Men det er dog forskjell på å publisere pinlige bilder tatt på ferie, og å publisere barnevernssaker på nett. Det er også forskjell mellom å være personlig - for eksempel i bloggs form - og å være privat. Noen ganger er grensene åpenbare, mens andre ganger kan den virke mer uklar.
Mange oppretter en personlig blogg eller bruker sosiale medier nettopp til å holde kontakt med familie, venner og kjente, dele bilder og beskrive hendelser. Verdensveven kan veve de menneskelige båndene tettere sammen, og nettopp det er de sosiale medienes store styrke. At informasjon og bilder kan misbrukes er alltid en risiko, men ikke større enn at det med litt nettvett ikke bør legge begrensninger på utfoldelsen og rikdommen av nettopp det personlige i sosiale medier.
Vi bør ta mer hensyn til hva barna vil synes om å få sitt livsløp dokumentert på nett, enn om pedofile får tak i et uskyldig bilde av lekende barn på stranden. Det er en forskjell på å fortelle en historie som inkluderer andre, og rene personutleveringer. Vær personlig, men ikke privat. Ikke gjør mot andre det du selv ikke vil at andre skal gjøre mot deg.
No comments:
Post a Comment