Vi er flere som lider av posttraumatisk valgkampsyndrom. Det gir seg utslag i blant annet:
- du føler noe mangler når du går tomhendt rundt i byen
- ansamlinger med mennesker gir deg en ubendig trang til å holde en appell eller dele ut løpesedler
- du våkner med et rykk om morgenen og tror du er for sent ute til morgenaksjon
- kalenderen din har gått fra å være overfylt til hvit som en arktisk tundra
- du forsøker å pense alle samtaler inn på politikk i håp om å kunne overbevise nok en velger
- du avslutter en hver samtale med å minne om å stemme
- du avslutter arbeidsdagen med å gå mot partikontoret, enda du egentlig skal hjem
- du blir forvirret over at det er vanlige programmer på tv
- du oppdager at du ikke har tv
På den positive siden. Nå kan jeg blogge uten selvpålagt sensur. *gni seg i hendene*
Først. Hjem og sove sammen med Pusedyr som knapt har sett mammaen sin på fire uker.
No comments:
Post a Comment