Iam.no kombinerer informasjon fra offentlige, norske databaser med søkeresultatene fra nettet og lager automatisk en profil bakgrunn av dette. De publiserer ikke informasjon som tidligere ikke har vært tilgjengelig. Når voldtektsofferet «Silje» plutselig finner sitt hemmelige nummer tilgjengelig, så er det fordi mobiloperatøren fjernet sperren på nummeret hennes i januar og det da har vært tilgjengelig for de som virkelig vil finne henne. Iam.no gjorde det bare enklere.
Derfor er jeg litt enig med medierådgiver Andreas Hardhaug Olsen som mener at reaksjonene mot tjenesten er absurde:
- Det Iam.no gjør er å samle informasjon som allerede ligger tilgjengelig, og sette det i et system. Dette kan hvem som helst gjøre selv ved å gå inn på skattelister.no, Google eller Gulesider.no. Hvis man absolutt skal ta noen for dette, bør man rette fingeren mot lovverket, mener Hardhaug Olsen.
Offentliggjøring av skattelistene (som kommer 21. oktober) er langt mer problematisk enn Iam.no, for ikke snakke om innføringen av Datalagringsarkivet. Ironisk nok har ikke nordmenn flest nevneverdig motstand mot å bli overvåket. Hvis du ikke har noe å skjule, har du ingenting å frykte, mener de. Mange av dem som i går klikket i vinkel over å få en profil med offentlig informasjon hos Iam.no ser heller ikke ut til å ha spesielt høye terskler for å meddele omverdenen hvor de er og hva de driver med på twitter, blogg eller Facebook. Grensene for hva som er offentlig og privat informasjon er med andre ord i ferd med å bli utvisket, med sosiale medier som det største viskelæret.
Men forskjellen burde være åpenbar. Det ene er frivillig gitt informasjon, det andre er ufrivillig tatt informasjon. Skytsen må allikevel rettes mot myndigheter som mer enn gjerne vil registrere alt fra småbåter til hvem som tar abort, offentliggjøre informasjon om inntekt og formue. Og apropos ironi – med all offentlig registrering og tilgjengelig informasjon – NAVs system for utbetaling av trygd, sykepenger, barnebidrag etc? Jo, basert på... tillit. Men det var en digresjon.
Så hva med Iam.no ? Styreleder Odd Harald Hauge er glad for all den negative oppmerksomheten nettstedet har fått de siste dagene. Slik bygges nemlig merkevare, mener han.
Hadde jeg vært annonsør, investor eller på noen annen måte tilknyttet selskapet hadde den uttalelsen alene gjort at jeg pakket sakene mine og løpt så fort jeg kunne. Hvilket også ser ut til at annonsørene gjør. Dette er åpenbart folk som ikke klarer å lese markedet, og selv når markedet svarer i STORE FLAMMENDE BOKSTAVER så er reaksjonen smilende at «jammen, vi har fått 1 million brukere allerede». 1 million brukere som er så forbanna at de ringer inn drapstrusler? En hver annonsørs drøm, det.
Det er bare tre måneder siden Eniro skapte nettstorm da de publiserte fødselsdato på telefonkatalogens nettsider og snudde etter at rasende brukere forlangte det. Dersom Iam.no hadde noen oppvakte ansatte ville de kanskje tenkt seg om før de da lanserte en tjeneste som inneholder navn, adresse, sivilstatus, roller i næringslivet, kart med en pin plassert der du bor i tillegg til alder.
Det er fascinerende at de da ikke forutså reaksjonene. Dette handler ikke om å ha det juridiske på sin side, det handler om å tirre på seg samtlige engasjerte nettbrukere og skremme vettet av resten. Et selskap du ville investert i?
Legg til at du med enkle grep kan ta over en annen persons profil, legge ut bilder og manipulere informasjon, at de automatisk genererte søkene kan føre til ubehagelige tilfeldigheter som de to mennene som hadde lignende navn, bodde i samme fylket – der den ene var straffedømt, og at det havnet på profilen til den andre.
En smilende styreleder som avviser problemet med å fortelle at «det bare er å logge seg inn og endre informasjonen», samt kontakte samtlige registre for å reservere seg, har åpenbart ikke skjønt hva de driver med. Å tvinge folk til å bli brukere av systemet sitt for å endre feil informasjon, og dermed måtte godta deres retningslinjer som bruker, er helt på trynet. Ikke bare det – når vi nå har sett de mange eksemplene på feil i profiler og at folk boikotter tjenesten – hva er da nytteverdien for brukere og annonsører?
Null. Niks. Nada.
Problemet med Iam.no er ikke at de samler data i en profilside. De kunne lett invitert oss som brukere til å ta profilen vår, aktivisere, korrigere og publisere denne, med et positivt fortegn. I stedet velger de å publisere uten vårt samtykke og tvinge oss til å bruke det for å korrigere alle feilene de presenterer. Det er en ræva måte å tilby en tjeneste på. Rett og slett.
Iam.not impressed.
PS! Morsommere blir det jo at min profil ser slik ut etter at jeg har levd store deler av livet mitt på internett i fem år. Her er google-søket. Hva er nyttigst?
No comments:
Post a Comment