Innlegg på debatt hos Protestfestivalen om "finanskrise, verdikrise, råkapitalisme og individualisme - fire sider av samme sak?" - som arrangøren mente kan ha vært tiårets beste debatt. Jeg er ikke enig. Det var mange gode refleksjoner, ingen som hadde et alternativ eller forslag til løsninger. Jeg mener fortsatt at nullvekstideologien til Dag Hareide rett ut er menneskefiendtlig når det er en milliard mennesker som lever i ufattelig fattigdom. Den eneste veien ut er velferdsvekst gjennom ny teknologi, nye idèer og entreprenørskap. Da trenger man en sterk stat som verner om privat eiendomsrett og tillater både små og store velferdsskapere - bedrifter, organisasjoner og enkeltmennesker - å bidra med løsninger.
Og kjære protestfestival - hvorfor skulle jeg legge skjul på at jeg støtter kapitalismen som økonomisk system? Hvem i panelet foreslo noe annet som på bedre måte både kan ta vare på mennesker og miljø? Er dere villige til å la en milliard mennesker leve i ekstrem fattigdom for å begrense et fåtall turbokapitalister? Hvor er moralen i det?
Les også: Gull i grønne skoger
Mange snakker om den industrielle revolusjon som starten på kapitalismen og det store vendepunktet mot det industrialiserte samfunnet. Men det er neppe en tilfeldighet at den industrielle revolusjonene skjedde mer eller mindre parallelt med opplysningstiden, der eneveldet, kirken og tradisjonen ble utfordret av idéen om mennesket som et mål i seg selv, ikke som et middel for Gud, samfunnet eller slekten. Tanken om at individet er et vesen med fornuft og egen vilje, ikke bare et redskap for andre, er etter min mening grunnlaget for det samfunnet vi lever i i dag.
Det frie markedet, eller kapitalismen, er det økonomiske aspektet av denne liberale tankegangen, det liberale samfunnet. Kapitalismen er vår rett til å velge fritt i økonomiske sammenhenger, på samme måte som ytringsfrihet er det i kommunikative sammenhenger og trosfrihet er det i åndelige sammenhenger.
Kapitalismen, og det desentraliserte entreprenørskap, er helt unikt i å raskere kunne svare på endringer og svingninger i samfunnet. Vi vet ikke på forhånd hvilke teknologier, produkter eller tjenester som vil lykkes, men når man utløser den menneskelige skaperkraft blant mange nok, vil som regel de løsningene som løser problemer raskest mulig til best mulig pris vinne frem. Det kalles utvikling, en utvikling som forutsetter en høy grad av frihet, men også en sterk rettsstat som hegner om eiendomsretten og legger forholdene til rette for at utvikling skal kunne finne sted. Det vil si at vi som er tilhengere av et kapitalistisk system ønsker et sterkt lovverk og reguleringer, i motsetning til hva våre motstandere måtte påstå.
Men ønske om å begrense de få som urettmessig skor seg på andre, må ikke føre til at vi kveler innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Eller sagt på en annen måte – forsøker man å fjerne all kriminalitet i et samfunn gjennom overvåking, overregulering og kriminalisering av opposisjon, skaper man et samfunn som er kriminelt i seg selv. Sovjetunionen kollapset ikke økonomisk fordi det manglet reguleringer og lovverk. Under 1% av verdiskapningen i Sovjetunionen var i ”privat sektor”.
Alle land i verden kommer fra dyp fattigdom. Men det er ikke den bejublede nordiske modellen, med en omfattende stat og sosiale rettigheter, som skapte velferden. For hundre år siden kunne ikke staten Norge fordele velferd på samme måte som i dag, fordi velferden måtte skapes først. Vi blir ikke rikere av å fordele det som finnes, men av å skape mer – eller som vi i Høyre sier – gjøre kaken større. Vekst handler ikke om nye ting, men om flere muligheter – flere muligheter for alle, selv om det er nivåforskjeller.
Mange mener finanskrisen markerer kapitalismens rettmessige død. Men hvis det er et kvart århundre med markedsliberal globalisering som har utløst krisen, skulle man tro at den også har hatt noe å gjøre med den fantastiske utviklingen vi har sett de siste tjuefem årene.
Aldri noen gang i menneskenes historie er så mange blitt løftet ut av ekstrem fattigdom som i disse tiårene. Aldri før har levealderen økt så raskt og barnedødeligheten falt så fort. Halvparten av alle medisinske behandlinger vi bruker i dag har blitt oppdaget eller funnet opp de siste 25 årene. Tilfeldig?
De siste årenes doble krise har drevet 200 millioner mennesker ut i dyp fattigdom, men det kommer etter at opp mot en milliard mennesker er løftet ut av omtrent tilsvarende elendighet. Krisen er dypt tragisk, men det er ti skritt frem og to tilbake, som Kjetil Wiedswang skrev i DN.
Kapitalismen har en pris. Krakk og bobler ser ut til å ha vært den prisen man har måttet betale for et kapitalistisk samfunn. Noen mener sågar at grunnen til at den krisen vi ser nå ble så dyp og så fundamental, er at vi ikke har tillatt mindre krakk og bobler de siste tyve årene – men forsøkt å motvirke disse gjennom motkonjunkturpolitikk. Det vil si at vi holder arbeidsplasser og industrier som opplever krise kunstig i live gjennom stimuleringspakker, i stedet for å la alternative, nye teknologier, produkter og tjenester gro frem som et resultat av kriser. Dermed ble boblen større før den sprakk, i stedet for at markedet har justert seg selv naturlig i denne perioden.
Likevel er prisen over tid liten i forhold til den verdiskapingen man har oppnådd.
Det er blitt sagt at demokratiet er et ufullkomment styresystem, men allikevel det beste vi har. Det samme kan sies om det kapitalistiske økonomiske system.
No comments:
Post a Comment