I går kom nyheten om at Norges mest leste blogger, Voe, slutter å blogge. Min første tanke da jeg leste overskriften på VG.no var "så bra for henne". Det er krevende å oppdatere og videreutvikle en blogg over tid, og jo mer profilert man er, jo mer krevende blir det. Voe er en nydelig og åpenbart talentfull jente, men det må jo være deilig å slippe det presset og "bare" være en normal 15-åring. "Bare" i anførselstegn, fordi som sikkert de fleste av oss husker, så er det ingenting "bare" ved å være 15 år.
Voe skriver at selv om bloggen hennes har gitt henne utrolig mye bra, har bloggen også båret med seg mye negativt som har vært vanskelig for henne å takle. Medaljens bakside har vært at det er ikke bare fansen som skriver i kommentarfeltet hennes.
I begynnelsen av bloggingen var alt bare gøy, jeg fikk bare positive kommentarer, fikk flere og flere lesere og følte at alt bare var moro. Men etter at jeg havnet øverst på topplisten endret det seg. Noen mener tydeligvis at "dersom man ligger øverst på blogglisten så må man tåle hva som helst". Hallo, jeg er jo bare en helt vanlig jente som blir lei meg når folk snakker stygt om meg! Kan man ikke bare la være å si noe hvis man ikke liker hvordan jeg er eller ser ut, ikke liker hvordan jeg blogger eller mener at jeg ikke fortjener å ligge på 1.plass? Da er det vel bare å slutte å gå inn på bloggen?
Det er dessverre her virkeligheten går opp for de fleste. Leser man råd om hvordan lykkes i sosiale medier i dag, så vil alt fra selverklærte eksperter til faktiske eksperter, si at man må dele av seg selv og være personlig. Utfordringen er at når vi velger å dele av oss selv og være personlige foran et potensielt stort publikum av totalt fremmede mennesker, så kan vi ikke velge hvordan de vil reagere. Jeg kan ikke spørre mine lesere om de synes jeg er pen i dag og kreve at det er kun de som synes at jeg er pen som får lov å kommentere. Siden jeg er en lubben brunette på god vei mot 40 er jeg smart nok til å ikke spørre, men dog.
Det er trist og det er leit når unge bloggere som Voe får slemme kommentarer. Det gjør vondt, og det er ikke noe gøy å lese, selv også når man er en lubben brunette på god vei mot 40. For selv om det ikke er slikt at vi skal måtte tåle hva som helst, så er det heller ingen som kan garantere at noen av oss vil gå gjennom livet med bare gøy og positive kommentarer. Jo mer vi eksponerer oss, jo mer vil vi oppleve medaljens bakside.
Voe har vært et nettfenomen, men bak fenomenet står fortsatt en sårbar ung jente. Det skal vi huske. Man skal ikke måtte tåle hva som helst bare fordi man ligger øverst på en bloggliste. Men vi må også huske at som fenomen har hun inspirert tusenvis av andre unge jenter til å enten starte egen blogg eller i hvert fall drømme om hennes suksess. Av de tusenvis av rosabloggere som finnes der ute er det bare en håndfull som kan sies å ha lykkes. De færreste av dem har hatt en far som selger bloggplass for datteren sin og håndterer den kommersielle biten, som i desember var 120.000 kroner. De færreste får redaksjonell omtale fra landets største aviser. De færreste får goodie-bags eller produkter hjemsendt. De færreste av dem som har ønsket å kopiere Voes fantastiske suksess får noe annet enn negative kommentarer på bloggen sin.
Tore Tennøe og Kari Laumann i Teknologirådet skriver i Aftenposten i dag om et annet nettfenomen. En tiåring som har forsøkt å kopiere Voes suksess og startet sin egen rosablogg med dagens antrekk, sminketips og betraktninger om smått og stort. I stedet for å få 120 000 kroner på konto i desember, har tiåringen fått 180 000 seere på YouTube som legger igjen kommentarer som "Jeg ønsker henne livmorskreft, noe som effektivt vil forhindre at hun sprer defekte idiotgener videre senere i livet".
Det er tiåringen som er bloggsuksessens bakside, ikke Voe.
Så kan man jo stille spørsmålet - som jeg alltid gjør når det handler om barn og unge - hvor er foreldrene? Voes far har solgt datteren sin som et kommersielt produkt (kanskje jeg heller burde stille spørsmål om hvor de kritiske journalistene var). Tiåringens foreldre fikk fjernet en sjikanerende video på YouTube, men står nå hjelpeløst og ser at datteren har blitt en "Internet celebrity" som dermed spres videre via sosiale nettsteder. Dersom tiåringen selv har klart å opprette blogg, lage og redigere egne sminketipsvideoer og publisere disse på nettet, så er hun et kreativt talent som sikkert vil klare å legge dette bak seg, lære av det og bruke det når hun kommer tilbake større, sterkere og smartere senere. Men foreldre og andre voksne har faktisk fortsatt et ansvar for å følge opp og passe på sine barn når barna engasjerer seg på en arena - enten det er i det lokale fotballlaget, på ungdomsklubben eller deres utvidete ungdomsklubben vi kaller Internett.
Voe tar en velfortjent pause og jeg håper hun nyter tilværelsen og pengene hun har tjent de siste tre årene. Det står hundrevis av håpefulle rosabloggere klare til å forsøke å fylle plassen hennes. Noen av dem vil sikkert klare å få en god del lesere og gratis lipgloss sendt i posten. Noen av dem vil kanskje for en stakket stund bli "Internet celebrity" på godt eller vondt. De aller fleste av dem vil vil aldri høre om. Kanskje vi skal være glade for det.
Anbefalt: Indregard har skrevet godt om hvordan lykkes som blogger, men det er vel her som ellers - de som leser og forstår det trenger det egentlig ikke, de andre...
No comments:
Post a Comment