I går presenterte Hedmark Fylkesmuseum utstillingen "Get over it?" - en kommentarutstilling til massakren 22. juli. Utstillingen bygger på resultatene fra en spørreundersøkelse om innvandring, rasisme og virkningene av 22. juli utført av Hedmark fylkesmuseum ved videregående skoler i Hedmark.
Uten å ha sett hele undersøkelsen er det grunn til å stille spørsmål ved om Hedmark fylkesmuseums kompetanse og hva de egentlig vil med undersøkelsen. I NRK Dagsnytt på radio i dag tidlig ble noen av resultatene fra undersøkelsen presentert, og skal man tro reportasjen er Hedmark fylke en pøl av rasisme og fremmedfrykt. Det kan godt være, men ikke på bakgrunn av det de presenterte.
Navnet på utstillingen er hentet fra en besvarelse der en elev uttrykte; ”22. juli meg her og der! DET SKJEDDE, get over it!” Ikke den mest sympatiske kommentaren, det skal innrømmes, men rasistisk? Er det ikke heller et uttrykk for mediekritikk? At saken blir så overeksponert i alle kanaler at man går lei?
Jeg for min del har kuttet ut norske nettaviser før kl. 17 hver dag, når det kanskje er mulig å få andre nyheter enn hvordan massemorderen reagerer på dette og hint. Det skjedde første dagen av rettssaken, hvor jeg på dagbladet.no telte 24 saker (inkl 7 ulike livestreaminger) før jeg kom til en sak som ikke handlet om rettssaken. Og den var til alt overmål en sak fra dagen før om et barn som var påkjørt på en parkeringsplass.
Dersom det å ikke følge hver detalj av rettssaken, hver tårevåte skrekkhistorie om vettskremte barn som blir henrettet av en følelseskald forskrudd massemorder, gjør meg til rasist - vel, guilty as charged. Da er jeg rasist. Men da har også hele meningsinnholdet i begrepet blitt så uthulet at det er farlig.
Og det er problemet med undersøkelsen til fylkesmuseet i Hedmark. I følge radioreportasjen i dag tidlig (fritt etter hukommelsen, NRK har ikke tatt seg bryderiet med å lage nettsak av rapporten) svarte 60% av ungdommene at de hadde minst en venn som var rasist.
Sigve Indregaard har skrevet utmerket kritikk av undersøkelser over denne lesten: “Har du, eller kjenner du noen som har, X?”
Problemet med disse undersøkelsene er at de sier oss nøyaktig ingenting om den faktiske forekomsten av X. Det finnes ingen unnskyldning for å lage slike undersøkelser: de er ene og alene konstruert slik for å lage skremmende og sjokkerende medieoppslag.
Man oppkonstruerer en problemstilling som etterpå skal debatteres under overskriften:
I kjølvannet av 22.juli: Mer kjærlighet, mer demokrati – og like mye rasisme?
Hvordan rimer "mer kjærlighet, mer demokrati" (og jeg som trodde det var "åpenhet", men ok...) med å stemple fylkets ungdommer som rasister? Hvordan skaper man et godt debattgrunnlag om et viktig tema når dette er tuftet på et forvrengt bilde av virkeligheten? Og vil de som stemples og henges ut føle for "mer kjærlighet, mer demokrati", eller vil de føle seg stigmatisert, uthengt og satt i samme bås som terroristen Breivik?
Hva skjer når vi fortsetter å uthule begrepet "rasist" ved å bruke det som hersketeknikk over meningsmotstandere som har legitime argumenter mot norsk asyl- og innvandringspolitikk? Hva skjer når vi begynner å snakke til ungdom ut i fra forutsetningen om at de er rasister og må snakkes til rette? Det er faen ikke "mer kjærlighet, mer demokrati", og vil neppe føre til det heller. Tvert imot. Gjør heller som nevnte Sigve Indregaard - han har bidratt til å levere en motgift mot tankene og verdensbildet til Breivik.
Kanskje et sted å begynne en kunnskapsbasert debatt for alle som ønsker å diskutere med ungdom?
No comments:
Post a Comment