Enspora debatt

I går handlet Debatten på NRK om overgrep, makt og alkoholbruk i politiske miljøer. Mest om alkohol egentlig. Kanskje ikke så rart - når dette var redaksjonens forhåndsbestemte struktur:
Politikken rammet av enda en sexskandale. Mange roper på alkoholforbud - er det det som skal til for å få slutt på overgrep og maktmisbruk?
Er det sånn at unge jenter eller gutter ikke bør reise til politiske overnattingsamlinger?
Er det alkohol som er problemet?
Kan man få slutt på denne type saker ved at partiene innfører alkoholforbud?
Bør det stilles særlige krav til politiske ledere som rollemodeller? Har de større ansvar enn andre?
Hvorfor havner politikere i slike situasjoner?
Er det større fare for overgrep i politiske miljøer enn andre steder?
Hvorfor drikkes det mer i politiske ungdomsorganisasjoner enn i andre organisasjoner?
Hvilke andre tiltak enn alkoholforbud må til for å få slutt på overgrep og maktmisbruk? Og hjelper det?
Når omtrent samtlige i panelet sa at alkohol var å føre debatten over i feil spor, så hjelper det lite når vinklingen ikke bare er bestemt - men så enspora. Norges viktigste debattprogram på tv (hvis man ikke regner med Dagsnytt 18 - Norges mest sette radioprogram) hadde tjent på å heve debatten noen hakk.

Det som selvsagt gjør det vanskelig er at det er krevende å få en prinsipiell debatt når det er så knyttet opp mot en enkeltsak og ikke minst så tett i tid. Dessuten er det flere temaer her som både kan være relatert, men ikke nødvendigvis. Det blir alt for enkelt å kun skylde på alkohol når det gjelder overgrep, men alkohol i sosiale sammenhenger i forbindelse med jobb eller organisasjonsliv er likevel interessant som tema. Fordi alkohol kan virke ekskluderende i sammenhenger der inkludering er viktig. Man skal ikke måtte drikke øl i baren med gutta om kvelden for å kunne påvirke politiske prosesser, men vi vet at det ikke bare på møter ting avgjøres. Leder Iver Aastebøl i Rød Ungdom skriver forresten godt om dette i Dagbladet i dag.

Men for å svare da....

Politikken rammet av enda en sexskandale. Mange roper på alkoholforbud - er det det som skal til for å få slutt på overgrep og maktmisbruk?
Nei. Holdningsendring og forståelse av lederrollen og maktforhold er det som skal til. Eller som Ebba Boye i SU sa: "Vi puler ikke nedover". Dette kan også dresstryner både i og utenfor politikken med fordel ta til seg. At "sexskandalene" i politikken blir kjent betyr heller ikke at det er mer utbredt i politiske partier enn andre steder. Jeg har selv stått som eneste jente i baren på seminar i Budapest med kollegaer og forhandlere som forsvant inn i rommet ved siden av fordi en av dem hadde kjøpt en privat visning med en stripper. Dette er riktignok ti år siden, men holdninger er et samfunnsproblem - ikke bare innad i politiske miljøer.

Er det sånn at unge jenter eller gutter ikke bør reise til politiske overnattingsamlinger?
Nei. For det første så ekskluderer man da der man burde inkludere. For det andre pekte Kristin Hoff på at det er deltakelse fra ung til gammel, på tvers av kjønn, seksuell legning, tro etc - en av de store styrkene i det norske demokratiet. Ikke faen om jeg overgir det på grunn av noen tragiske enkelthendelser. Dessuten. Det er da ikke unge jenter eller gutter som er problemet.

Kanskje vi heller burde forby godt voksne menn uten følge å være med på overnattingsamlinger?

Er det alkohol som er problemet?
Vel. Voldtar du når du drikker? Ikke? Nei. Kanskje alkohol ikke er svaret da.

Kan man få slutt på denne type saker ved at partiene innfører alkoholforbud?
Trond Birkedal er avholdsmann. Rune Øygård (her hadde jeg lagt på en 'en' for mye... snakk om å kreve høyt presisjonsnivå i debatten... Unnskyld!) er siktet for gjentatte overgrep mot samme mindreårige jente. Hvilken type saker vil du ha slutt på sa du?

Bør det stilles særlige krav til politiske ledere som rollemodeller? Har de større ansvar enn andre?
Usikker. Hva tror dere?

Hvorfor havner politikere i slike situasjoner?
Av samme grunn som andre. Men Inge Lønning hadde definitivt et poeng når han beskrev maktmennesker som kan tippe over til å tro at de både er ufeilbarlige og at de tror selv at de ikke vil bli tatt. Ikke unikt for politikere, men også tydelig der. Dessuten tror jeg det var VGs Frithjof Jakobsen som hadde et poeng med at man fort kan være superstjerne i ett miljø, men oppfattes som helt ordinær av verden utenfor. Heller ikke unikt for politikken.

Er det større fare for overgrep i politiske miljøer enn andre steder?
Det er større overgrepsfare hjemme enn i politiske miljøer. Det er i det hele tatt større overgrepsfare hjemme. Punktum. De aller fleste unge blir tatt godt vare på i politiske miljøer og får en helt unik erfaring og ballast.

Hvorfor drikkes det mer i politiske ungdomsorganisasjoner enn i andre organisasjoner?
Det vet man jo ikke, men det kan ha med å gjøre at mange andre organisasjoner har vanntette skott mellom ulike aldersgrupper. I politiske ungdomsorganisasjoner er det både 16-åringer og 26-åringer. På fotballaget er alle i samme aldersgruppe. Og ja, i politiske ungdomsorganisasjoner har de unge også kontakt med de voksne, hvilket stort sett kun er positivt og slik det skal være.

Hvilke andre tiltak enn alkoholforbud må til for å få slutt på overgrep og maktmisbruk? Og hjelper det?
For organisasjoner og bedrifter handler det om ledertrening og bevisstgjøring. Det er ikke greit for en 43 år gammel gift tobarnsfar i maktposisjon å ha sex med en 17-åring - uansett om det var "frivillig" eller ikke. Det er misbruk av posisjon og tillitt.

Men dette er en liten del av generelle holdninger som finnes i store deler av samfunnet. Det er ikke alkoholen som er problemet, men kvinnesyn og hva som er greit. Når noen ikke en gang klarer å forholde seg til om det er greit å putte pikken sin i en kvinne som sover eller er så full at hun ikke kan ta til motverge, så er det pikkens eier som er problemet, ikke kvinnen eller alkohol.

Men det er kanskje ikke så rart. Et samlet kulturliv har jo i årevis hyllet en voldtektsmann for hans prestasjoner. Som i Dagsavisens anmeldelse av Roman Polanskis nye film der de skriver at "til tross for sine private problemer ser det ut til at mesterregissøren Roman Polanski er inne i en skikkelig produktiv periode" og "Ikke verst for en dypt plaget mann på over 78 år".

De glemmer å nevne at mannen kanskje er dypt plaget fordi han i 1977 innrømmet og ble dømt for å ha voldtatt en trettenårig jente vaginalt og analt etter å ha tyllet i henne champagne og deretter piller for at hun skulle gjøre mindre motstand. Han rømte fra USA for å slippe å sone, lever i beste velgående bosatt i Frankrike og hylles jevnlig av kultureliten uten særlig motstand der heller. Det er mer enn Dagsavisens overskrift som setter seg i halsen, for å si det slik,

Vår empati med ofrene og vilje til å tro dem styres fortsatt av våre sympatier og antipatier i andre forhold. Da det viste seg at mange av overgrepsvoldtektene var begått av ikke-vestlige menn med asylbakgrunn var det første gangen jeg har sett en voldtektsdebatt der offeret ble frikjent for enhver skyld og alkoholinntak eller påkledning ikke debattert. Kan man legge hele skylda på en neger så er jo det helt klart å foretrekke. Når hvite menn voldtar har det selvsagt med alkoholinntak å gjøre - hvor hans alkoholinntak virker formildende, mens hennes alkoholinntak gjør at hun kan skylde seg sjøl.

Kanskje begynne med en debatt om holdninger og eget kvinnesyn før vi henger oss opp i alkohol som eneste middel? Hm?

No comments:

Post a Comment

Pageviews Last 30 Days

Followers