På fagdagen til NRK i går deltok undertegnede i et panel om hvorvidt 2013 vil bety et veiskille i mediepolitikken. Med i panelet var kulturminister Anniken Huitfeldt, Høyres Torbjørn Røe Isaksen, NRKs sjefen over alle sjefer Hans-Tore Bjerkaas, VGs Torry Pedersen og undertegnede. Et litt merkelig sammensatt panel, som ble enda merkeligere av kulturministerens avvisning av Røe Isaksens åpning for å tenke utenfor partiprogrammet og deretter nagging mellom de to som var en dårlig skoledebatt verdig. Det kokte ned til å kun dreie seg om hvorvidt NRK skal finansieres gjennom TV-lisens eller statsbudsjettet, hvor ingen av dem er spesielt visjonært eller fremtidsrettet.
Høyre har programfestet at TV-lisensen skal fjernes og statskanalen finansieres over statsbudsjettet. Høyre har også programfestet personvern. Så hva som står i Høyres program er til en hver tid mindre interessant enn hvem som leder partiet. Arbeiderpartiet vil beholde lisensen slik den er, men har tidligere foreslått en medielisens for tv og datamaskiner som ble avvist av blant annet IKT-Norge og opposisjonen som snikinnføring av nok en avgift som kunne skape digitale forskjeller.
Argumentet mot å finansiere NRK over statsbudsjettet er at det svekker NRKs uavhengighet og gjør økonomien svært uforutsigbar fordi det kan bli en salderingspost for kuttklare politikere. Interessant nok er det kun i debatten om NRK at man mener uavhengigheten blir påvirket av en slik form direkte pressestøtte. Dette er tilsynelatende helt uproblematisk for 138 papiravisene som i 2010 fikk direkte pressestøtte. Men selv pressestøttegrossisten Dagsavisens rundt 40 millioner i årlig støtte dverges av NRKs ca 4 milliarder lisenskroner.
Det er ideologisk overtro å mene at mangfold er avhengig av statsstøtte, også når det gjelder medier. At det er mange av noe, for eksempel lokalaviser, er ikke det samme som mangfold. I USA har nyhetsorganisasjoner som Spot.us, ProPublica og Huffington Post vokst frem uten statsstøtte. De bidrar til mangfold. Nok en lokalavis på papir gjør det ikke.
Det kan argumenteres for å svekke NRK økonomisk for å styrke konkurrentene, spesielt om man mener at alternative tilbud ikke eksisterer eller oppstår på grunn av NRKs sterke stilling. Dette kan gjøres på flere måter. Den ene er å finansiere NRK over statsbudsjettet, slik Høyre har programfestet, og gjøre kutt og prioriteringer av innhold derfra. Den andre er å behold lisensen slik den er i dag. Lisensen er knyttet til TV-apparatet, som mest sannsynlig dør ettersom vi bruker andre flater til å se tv på. Velger NRK å kompansere ved øke lisensen, vil dette antakeligvis bare sette fart på utskiftingen av apparater i hjemmet.
Inntil videre har fortsatt 97% av befolkningen fortsatt tv-hjemme (takk, @iacob), sånn sett haster det ikke å gjøre noe med hvordan lisensen inndrives. Men økonomiske incentiver har en tendens til å virke. Derfor kan det hende at både hvordan lisensen inndrives og hvordan den brukes kan få ringvirkninger som er interessante å utforske. Jeg er foreløpig skeptisk til en medieavgift på alle dingser og flater hvor man kan se tv eller høre radio. @2britt ga innspill på Twitter om en medieavgift på bredbånd som er mer interessant.
Dersom målet er originalproduksjon på norsk, så kunne man redusere en andel av overføringene til NRK og overføres til en pott for produksjon av tv og radio, som kan søkes på av alle mediehus og journalistiske miljøer. I Irland ble 5% av lisenspengenesatt ut på denne måten, til store protester fra den statlige kanalen. Men potten var også åpen for at de kunne søke til produksjon også, og i løpet av noen år hentet den statlige kanalen tilbake en god del av pengene fordi de utkonkurrerte de andre. Konkurransen gjorde programtilbudet bedre. (Er det det som kalles indusert konkurranse?)
NRKs unike posisjon er ikke så mye lisenspengene, som mulighet for distribusjon. Det kan være krav til at søkere enten har avtalt distribusjon av planlagt prosjekt eller skal legge det ut for fri bruk med en kommersiell creative commons lisens. Den samme creative commons lisens kunne vært bruk til å tilgjengeliggjøre NRKs fantastiske og unike materiale med rett for andre til å bruke materialet til å skape nye program og tjenester. Da kan andre mediehus eller andre aktører fritt bruke av NRKs materiale i sine tjenester. Som Sven Egil Omdal skriver - materialet er betalt av oss alle og bør kunne brukes av oss alle når formelle hensyn til opphavsrett og vern mot misbruk er ivaretatt.
Opphavsrett utfordring, brukes musikk i programmet skal skaperen ha penger for det, men det vil komme modeller som rydder opp i det, særlig om de landene som har lisensfinansiert allmennkringkasting samarbeider om dette. Men dette er langt frem i tid.
Uansett - dersom debatten om norsk mediepolitikk holdes på det nivået som i går vil nok ikke 2013 bli et veiskille i mediepolitikken. Men det er ingen grunn til å glede seg over det.
No comments:
Post a Comment