Dette innlegget sto på trykk i Aftepoften Aften i går (enda ikke på nett, så da tillater jeg meg å publisere det her - med lenker). Hadde Venstres nestleder Ola Elvestuen lest dette først hadde han kanskje gjort det noe bedre i debatten på Dagsnytt 18 i går.
Straff bråkmakerne!
Avholdsmannen Knut Storberget har foreslått en felles statlig leggetid for å redusere voldsepisoder i forbindelse med skjenkesteder. Sammen med Statens institutt for rusmiddelforskning anser han det for bevist at jo mer liberale skjenketider, desto mer vold og skader. Politimesterne i Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen ser ut til å være enige. De ønsker ikke å bruke ressurser på fulle folk og bråk på byen og vil derfor stenge alle landets utesteder en time tidligere.
Dermed vil politi og myndigheter gå inn for en kollektiv avstraffelse av alle næringer som opererer om natten, samt det store flertall av borgerne som nyter av disse uten å være andre til bry. Bråkmakerne får i verste fall tilsnakk av politiet før de sjangler videre og kan starte bråk et annet sted. Hvorfor straffes ikke de?
I Danmark erkjenner de at problemet med vold og rus kan være knyttet sammen, men at det er mer sammensatt. De har redusert volden knyttet til utesteder på samme måte som vi gjorde i Oslo på begynnelsen av 90-tallet - nemlig ved fokusert innsats i sentrum. Det danske justisministeriet skriver i en rapport at danskenes risiko for at bli utsatt for kriminalitet i form av tyveri, hærverk eller vold har falt markant de seneste årene. De samme erfaringene har man også hatt i Manchester, der antall alvorlige voldshendelser ble redusert med over 12 % etter at de satte i gang tiltak for å håndtere en åpen by (cachet tiltaksraport).
Forskjellen på tilnærmingen i Danmark og Storbritannia er at i disse landene anerkjenner nattnæringene som en viktig del av et åpent samfunn. Det er nemlig ikke bare utelivsbransjen som rammes av reguleringskåte politikeres styringstrang og politiets fraskrivelse av ansvar. Trenden har lenge gått mot 24-timers samfunnet, der ikke bare utesteder og drosjer sørger for liv, men kiosker, bensinstasjoner og selv treningssentre holder natteåpent. Verken politi eller myndigheter ser ut til å ville tilpasse seg samfunnsutviklingen. Er det rimelig at næringer som betaler skatt ikke skal få samme tjenester fra det offentlig fordi de har åpent utenfor kontortiden?
Når synlig politi i Oslos gater er halvert siden 1987, samtidig som befolkningen har økt med 130 000 og kriminaliteten eksplodert, så kan man undres på om ikke voldsepisoder heller har sammenheng med politiets bemanning. Tidligere var det slik at Natteravnene understøttet politiets tilstedeværelse i bybildet. Nå ser det ut til å være omvendt. Regjeringens løsning er å stenge hele utelivsbransjen i Norge en time tidligere. Politiet selv mener det er ikke er manglende håndtering av de som skaper problemer, men at uteliv og skjenking i seg selv er problemet. Dermed skal alle kollektivt straffes fordi et fåtall lager bråk.
Politi og myndigheter kunne heller lært av Manchesters ”City Centre Safe”-prosjekt, der målsettingene var å samarbeide med utelivsbransjen for å bedre bransjens egen håndtering av skjenking og sikkerhet, redusere antall alkoholrelaterte voldsepisoder i sentrum, samt redusere ordensforstyrrelser i Manchester sentrum på grunn av fyll og bråk. Dette skjedde blant annet ved et oppdatert regelverk som ga politiet hjemmel til å gripe inn før episoder fikk tid til å utvikle seg. Samtidig ble det opprettet et team av godt synlig, uniformert politi som patruljerte gående i sentrum, ved knutepunkter for offentlig transport og taxi, samt typiske forsamlingssteder der det lett oppstår bråk. Mange av de samme tiltakene har med hell vært utprøvd i Danmark, for ikke snakke om millionbyer som London og New York.
Politiet har hjemmel til å arrestere og fengsle ”den som på offentlig sted forstyrrer ro og orden eller den lovlige ferdsel”. Dette er ekstremt ressurskrevende og vil dessuten føre til at politifolk må forlate sin post for å følge bråkmakerne til arresten. Politiet burde derfor ha mulighet til å skrive ut klekkelige bøter til de som skaper bråk og er innblandet i voldsepisoder på byen. Når man i andre byer i Norge straffer urinering på offentlig sted med bøter opp til 4000 kroner, burde det være mulig å straffe de som ”forstyrrer ro og orden” med samme mynt.
Utelivsnæringen, inkludert hotell- og restaurantbransjen, er en av de næringene som raskt får merke økonomiske nedgangstider. De siste årene har det vært en sterk økning i antall betalingsanmerkning og konkurser i næringen. En time gjør faktisk en forskjell for en bransje som til stadig får endrede rammebetingelser fra myndighetene. Dersom man ønsker at bransjen skal drives av seriøse aktører som følger lover og regler, må myndighetene bidra til å gjøre det lettere for nettopp de seriøse å drive sin virksomhet.
Nattnæringene har like stort krav på beskyttelse som de som i hovedsak driver sin virksomhet på dagtid. Straff de skyldige, ikke legitime virksomheter og det store flertall som trives og ønsker å bo i en åpen og levende by.
-----------
Les også: Erfaringene fra 20 kommuner viser at det ikke blir mindre vold med tidligere stengetider
No comments:
Post a Comment