Fra kvinner som ønsker å bruke hijab hører jeg ofte at de ser på det som en frihet fra å bli objektifisert som kvinner. Eller som bloggeren Nina Amira skriver - hun blir dømt etter personligheten sin, fremfor utseende og stil.
En ting er at hijab overhodet ikke frigjør noen fra å bli dømt etter utseende. Hijab er en del av en klessdrakt - utseende og stil. I møte med mennesker evaluerer vi etter helhetsinntrykket. Hijab er en del av dette.
En annen ting er at frihet betyr at man ikke trenger å akseptere å bli objektifisert. I min kultur trenger jeg ikke gå med hijab for å bli sett på som en person. Det er en kamp som har vært kjempet for av kvinner på vei mot et mer demokratisk og inkluderende samfunn i mer enn hundre år. Måten jeg kler meg på er en del av min personlighet. Det vil jeg tro at å ta på seg hijab også er.
Kvinner må gjerne bruke hijab for min del. Men jeg mener det er et tilbakeskritt om man må dekke seg til for at andre skal legge mer merke til personligheten enn valker, pupper og hår. Eller sagt på en annen måte - dersom valker, pupper og hår er det eneste du ser når jeg går på gata, så er det ikke meg det er noe galt med.
Kanskje det da er bedre å begynne i den enden som bør endres for at kvinner skal slippe å dekke seg til for å bli akseptert og sett på som en person?
No comments:
Post a Comment