Det har ikke alltid vært slik at karantene eller mangel på sådan har vært det største problemet til avdanka politikere. Tidligere stortingsrepresentant for SV, Magnar Sortåsløkken, brukte de tolv årene han satt på Stortinget til å skjelle ut næringsliv og næringslivsledere, for deretter å synes det var helt ufattelig at hverken bedrifter eller organisasjoner hadde bruk for hans kompetanse da han endelig sa takk for seg. Derfor mente han i VG 21.07.1997 at "det offentlige burde ha plikt til å skaffe eks-stortingspolitikere en jobb".
Han advarte mot å undervurdere det at en del tidligere stortingspolitikere får store personlige problemer av ikke å få jobb etter å ha sluttet på Stortinget.
"Vi har vært valgt til landets fremste folkevalgte verv og opparbeidet en god kompetanse og et omfattende nettverk. Det er helt ufattelig at hverken bedrifter eller organisasjoner har bruk for en slik kompetanse."
Noen av oss mente den gang, og mener fortsatt, at det er ganske ufattelig at man da ikke klarer å skaffe seg jobb selv. Spesielt ironisk var det at Sortåsløkken hadde spesielt vært kritisk til næringslivsledere som fikk en økonomisk "fallskjerm" dersom de måtte gå. Han så ikke noe motsetning til å mene dette og samtidig mene at det offentlige hadde plikt til å skaffe stortingsrepresentanter jobb.
Ifølge Wikipedia har Sortåsløkken siden dette jobbet som samfunnskontakt (altså PR-rådgiver) for Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, som blant annet driver private klinikker delfinansiert av det offentlige og driver lobbyvirksomhet mot det offentlige. Ære være dem for det.
Takk til anonym bidragsyter for tipset!
No comments:
Post a Comment