Mujeres cubanas prostituyendose desde ninas
El estres, sintomas, la psicologia y la depresion
Frank Delgado le canta a nuestra isla
Wikileaks: En hær av Davider
- Aldri har informasjon vært så tilgjengelig som nå. Det er i dag flere måter å spre mer ideer til mange mennesker enn noen gang tidligere i historien. Til og med i autoritære regimer bidrar informasjonssystemer til at innbyggerne oppdager nye forhold og kan holde sine regjeringer ansvarlige for disse.
Ordene ovenfor tilhører ikke en ytterligående Wikileaks-tilhenger, men USAs utenriksminister Hillary Clinton som i en tale hyllet mulighetene ny teknologi gir for spredning av informasjon og demokrati. Hun viste til president Obamas tale i Kina der han understreket at fri flyt av informasjon styrker samfunnet og med slagside mot det kinesiske regimet hyllet det frie Internett. Talen ble holdt i Newseum i Washington, et museum for nyheter og medier, der det amerikanske grunnlovtillegget om retten til en fri presse og ytringsfrihet bokstavelig talt er hugget ut i sten – nærmere bestemt en 22 meter høy marmorblokk utenfor museet.
Det var før Wikileaks publiserte videoen der sivile irakere og journalister blir drept av amerikanske styrker. Før Wikileaks tilgjengeliggjorde 76,900 dokumenter fra operasjonene i Afghanistan. Dokumenter som USAs forsvarsminister Robert Gates for øvrig forsikret Kongressen om at ikke avslørte sensitive amerikanske opplysninger. Og ikke minst, før Wikileaks dumpet ut dokumenter med korrespondanse og rapporter fra det amerikanske diplomatkorpset.
Wikileaks, en prisbelønt nettbasert nyhetsorganisasjon spesialisert på tilgjengeliggjøring av informasjon fra varslere og dissidenter, har det siste året mer enn noe annet nyhetsmedium satt dagsorden over hele verden med sine kontroversielle lekkasjer. Til tross for at de har samarbeidet med internasjonalt høyt respekterte medier ved publisering av materialet, er det Wikileaks’ organisasjon som blir angrepet og opplever at de blir snudd ryggen til av samarbeidspartnerne Amazon og eBay. PayPal fant plutselig ut at Wikileaks bryter med deres retningslinjer etter sigende da amerikanske myndigheter fortalte dem at Wikileaks virksomhet var ulovlig, og kuttet sine betalingstjenester for de som ønsker å donere penger til organisasjonen. At PayPal samtidig tilbyr de samme tjenestene til blant annet den Ku Klux Klan-relaterte organisasjonen Knights Party setter avgjørelsen mildt sagt i et merkelig lys. At amerikanske myndigheter har til gode å referere hvilke lover organisasjonen eventuelt bryter gjør ikke saken bedre.
Kritikere av Wikileaks hevder at vi nå taper vår moralske overlegenhet og legitimitet ovenfor stater vi ikke liker å sammenligne oss med. Når Nord-Korea eller Iran kan henvise til lekkasjene og påpeke at vestlige land bedriver de samme lysskye aktiviteter som dem selv, blir det vanskeligere å irettesette dem og ilegge sanksjoner.
Men forskjellen på demokratiske stater og røverstater har da aldri vært at demokratiske stater er feilfrie. Forskjellen er måten man behandler sine kritikere og hvordan det reageres på når feil avdekkes. Frem til nå har man kunnet skille liberale demokratier og diktaturer ved at diktaturer fengslet og drepte budbringerne av dårlige nyheter, mens demokratier etterforsket og evaluerte seg selv for å ikke gjøre lignende feil igjen. Det er forfølgelsen av Wikileaks, med populistiske utspill a la Sarah Palins oppfordring om at Julian Assange burde bli "hunted like Osama bin Laden", som gjør at vi mister det moralske overtaket. Vi legitimerer forfølgelsen av dissidenter og varslere gjennom å gjøre det samme selv. Den største trusselen mot våre liberale demokratier er med andre ord ikke Wikileaks’ avsløringer, men hvordan vestlige demokratier med USA i spissen velger å reagere på dem.
I sitt varme forsvar for et fritt Internett viste Hillary Clinton til at ny teknologi i seg selv ikke tar side i kampen for frihet og fremskritt. Hun fremholdt derimot ettertrykkelig at USA er tuftet på nettopp forsvaret for en fri utveksling av ideer og informasjon.
En av Wikileaks grunnleggende ideer har vært at folk har rett til å vite på hvilket grunnlag deres folkevalgte har foretatt prioriteringer av ressurser og bruk av skattebetalernes penger, slik at de nettopp kan holde dem til ansvar ved frie valg dersom de mener prioriteringene har vært feil. Man skulle dermed tro at Wikileaks levde opp til grunnleggende amerikanske og vestlige verdier, med de feil og mangler disse fører til.
Selvsagt både kan og bør man problematisere rundt Wikileaks ufiltrerte lekkasjer og hvordan de håndterer og utøver kildekritikk. Men man kan ikke på den ene siden hylle et fritt Internett når dette gavner ens egne politiske mål, for deretter å fengsle de som utøver sin rett til å informere når det som kommer frem er ubehagelig. Prinsipper hugget ut i sten foran et museum i Washington betyr lite i forhold til rekkevidden en fri utveksling av informasjon og idèer har på Internett.
For noen år siden skrev bloggeren og juristen Glenn Reynolds boka "An army of Davids", om hvordan Internett distribuerer makt. I skrivende stund er vi vitne til at tusener av Davider samler seg for å forsvare seg mot Goliat i Operation Payback. Vi vet hvordan den forrige kampen endte.
Det nytter ikke lenger å skyte budbringeren.
------------
Oppdatert: AndreasLunde har mer om Operasjon Payback, Bård Vegard Solhjell forsvarer Wikileaks
Somos la raiz del cambio
La economia cubana apuntalada por el capitalismo
Farlige eller bare pinlige lekkasjer?
Søndag kveld publiserte det nå beryktede varslernettstedet WikiLeaks over 250.000 dokumenter fra den amerikanske utenrikstjenesten. Det dreier seg hovedsakelig om telegrammer fra den amerikanske utenrikstjenesten og direktiver fra amerikansk UD.
Wikileaks frontfigur og en av grunnleggerne, Julian Assange, har lenge varslet lekkasjen, som har blitt omtalt som "verdensdiplomatiets 11. september", som mange mener vil føre til global diplomatisk krise. Noen bloggere som mener lekkasjene setter menneskeliv i fare, andre mener det er gårsdagens nyheter. Wikileaks omfattende lekkasjer er kontroversielle, men nok en gang samarbeider den nettbaserte organisasjonen med internasjonalt anerkjente medier i forbindelse med publiseringen.
Som sist er lekkasjene hovedsakelig ugraderte dokumenter, ingen er klassifisert som topp hemmelig, og ser mest ut til å være pinlige for USA, snarere enn en direkte trussel som setter liv i fare. For det meste er det informasjon som enten har vært kjent eller spekulert i blant kommentatorer og journalister verden over. Med unntak av innsamling av biometrisk informasjon fra delegater i FN, som jo er alvorlig nok, ser det meste av lekkasjene ut til å dokumentere diplomatiets liv og virke. Likesom lekkasjene fra Afghanistan primært dokumenterte at feil skjer i militære operasjoner og at folk dør i krig. Det visste vi fra før.
Statssekretær Roger Ingebrigtsten i Forsvarsdepartementet gir stemme til kritikken mot Wikileaks:
- Wikileaks har absolutt ingenting med ærlig journalistikk å gjøre. Det er et tyveri at et lands graderte informasjon. Det spres ut med kun en eneste virkning. Det skadet land og personer. Skulle ønske media tok et seriøst oppgjør med denne ukulturen, skrev han ifølge VG på sin Facebook-side.
Har det blitt "ukultur" at pressen informerer om det som skjer, avdekker kritikkverdige forhold, og ikke gir etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt? Var det i så fall galt av TV2 å avsløre at den amerikanske ambassaden i Oslo har overvåket norske borgere?
Det som gjør lekkasjene fra Wikileaks spesielt er massiviteten i informasjonen, ikke informasjonen i seg selv. Kommentarer om Italias statsminister Silvio Berlusconis fester kan da umulig komme som en bombe på landets utenriksminister, som sammenligner "avsløringene" med et terrorangrep. Dersom en italiensk avis hadde avslørt at den amerikanske ambassaden beskriver Silvio Berlusconi som «fysisk og politisk svak» og viser til «mange fester og sene netter som ikke gir ham nok søvn», så hadde det neppe vært en sensasjon etter at bildene fra toppløsfestene hans gikk verden rundt allerede ifjor. Det sensasjonelle hadde vært om ambassaden rapporterte det motsatte.
At det viser seg at USA har snakket med Sør-Korea om mulig gjenforening dersom Nord-Korea skulle kollapse slik erfaringen er med kommunistiske regimer, er i mine øyne en bra ting. Det samme er nyheten om at USA har forsøkt å få høyanriket uran fjernet fra en atomreaktor i Pakistan i frykt for at avfallet, som kan benyttes i fremstillingen av atomvåpen, skal komme på avveie. At de også står imot presset fra arabiske land som ønsker å bombe Iran, taler til deres fordel.
Det meste andre skaper mer diplomatisk krøll enn reelt farlige situasjoner. Den største trusselen er om utenriksstasjonene begynner å legge bånd på seg før de rapporterer hjem. Da kan viktig informasjon gå tapt. Men i frie samfunn må man leve med muligheten for at informasjon om politiske forhold og relasjoner kommer frem i lyset.
Det er ikke en svakhet ved demokratiet. Det er en styrke.
Les også: Uredigert virkelighet -
Oppdatert: PÅ Facebook har Henning kommentert at "ugraderte dokumenter" ufarliggjør lekkasjen. Dokumentene har vært unndratt offentligheten, som er en gradering av dokumenter. Inntil videre har ikke jeg funnet noen avsløringer fra lekkasjene som underbygger påstandene om at disse vil sette liv i fare. Gi gjerne eksempler i kommentarfeltet om du finner det.
Inmigrantes indocumentados en Mexico
Por otra parte también es justo mencionar que mientras el gobierno mexicano aboga por ayudas para sus nacionales en Estados Unidos y que no sean deportados, este mismo gobierno deporta a los cubanos que llegan a México intentando escapar de Cuba hacia los Estados Unidos, entonces? haz lo que yo digo y no lo que yo hago?
Secta Moon en Honduras
Den personvernmessige lakmustesten
- Jeg mener at vi politikere bør bli flinkere til å bruke det jeg kaller "den personvernmessige lakmustesten": Det vil si å spørre ikke bare hva som ville ha skjedd i forbindelse med en sak hvos man hadde hatt de og de hjemlene for de og og de metodene på plass, men spørre hvordan en selv ville ha reagert på å bli utssatt for en nærgående og krenkende metoder - på feilaktig grunnlag?
Bruker man denne lakmustesten i kriminalpolitiske debatter, skifter den karakter fordi de aller fleste ville synes det var høyst ubehagelig i ettertid å få vite at ens telefon eller pc var blitt avlyttet uten holdbar begrunnelse. Eller at stuen, kjøkkenet eller soverværelset hjemme var blitt romavlyttet fordi aupair'en var mistenkt for å være innblandet i planleggingen av en terrorhandling.
Nå er jo ikke en lakmustest noe man består eller ikke består, men en brukes som en metafor for noe man er. Og Storbergets egen lakmustest har vel indikert at han er totalt prinsippløs i møte med direktiver fra EU om omfattende innhenting og lagring av informasjon fra nettopp telefon og pc fra hele Norges befolkning uten mistanke om lovbrudd.
Ikke ta en Trine Grung
Nå er jeg så utrolig frustrert. Jeg føler meg rett og slett uthengt. Det er faktisk grenser for hva en person kan tåle. Jeg er i utgangspunktet veldig sterkt, og tåler forferdelig mye, men nå er det stopp.Det mangler åpenbart ikke på sterke kvinner som bruker sosiale medier for å få oppmerksomhet, og når de får berettiget kritikk eller noen stiller spørsmål ved bloggingen deres går de i fosterstilling, lar være å svare eller legger gråtende ned bloggen sin. For blogging, må vite, er der de kan være seg selv og gjøre hva de vil, fritt for kritiske blikk og tilbakemelding. De vil jo bare berike verden - må vi andre være så jævla surmagede når de forsøker å dele av seg selv. Er det ikke det blogging handler om da? Dele av seg selv?
Hva blogging er
En blogg er rett og slett et nettbasert publiseringsplattform for tekst, bilde og video. Hva man velger å bruke denne plattformen til er helt opp til den eller de som publiserer på bloggen (blogger). Før den norske bloggsfæren ble oversvømmet av rosabloggere som bruker sine 15 megabytes of fame til å skrive om lipgloss og dagens antrekk, var man faktisk generelt enige om at blogger definitivt kunne brukes journalistisk. Om du er usikker, kan du jo lese hva den norske journalisten og bloggeren Kristine Löwe mener om det. Hun har en internasjonalt lest blogg om nettopp journalistisk bruk av sosiale medier. Eller sjekke ut The New York Times' nyhetsblogg, The Lede, der avisen remikser egne saker med andre nettbaserte kilder for å gi et mer helhetlig bilde av hva som skjer, inkludert «borgerjournalister» via kanaler som blogger, videodelingsstedet YouTube, bildedelingsverktøy som Flickr og kortmeldinger fra Twitter. Ikke journalistikk?
Det er ikke verktøyet som avgjør hvordan innholdet skal tolkes, det avgjøres faktisk av innholdet. På samme måte som at en reklamebrosjyre fra Expert ikke er det samme som avis, selv om den er trykket på papir. En moteblogg kan utmerket godt være journalistisk, uten at jeg skal beskylde norske motebloggere for å være det. Rapporterer man fra catwalken, analyserer designere eller setter dagens motebilde inn i en større kontekst, så er det journalistisk. Å ta bilde av seg selv og beskrive det i et femlinjers innlegg er det ikke. En blogg kan også ha ulike sjangerblandinger i seg. I det hele tatt - en blogg kan være så mangt. Det er bloggerens evner og ambisjoner som sammen avgjør kvaliteten i innholdet og hva bloggen er, ikke at man bruker bloggteknologi som plattform. En blogg kan med andre ord være alt og ingenting. Også en betalt reklamekanal, om man ønsker å selge seg til høystbydende.
Kjøpt og betalt
Fotballfrue må gjerne definere at hennes blogg er en kjøpt og betalt narsissistisk reklamekanal. Det betyr ikke at alle andre bruker sin mulighet til å komme til orde i en digital forsamling på samme måte.
Det er forholdsvis mange år siden at bloggsfæren selv problematiserte rundt nettopp det at bloggere lar seg bruke/blir brukt av alt fra kommersielle aktører og PR-byråer til ideelle organisasjoner og politiske partier. Dette ikke bare kan - men vil - svekke bloggerens troverdighet over tid. Nå som jeg vet at Fotballfrue ville tatt seg 7000,- kroner for å anmelde en bok på bloggen sin har jeg ingen grunn til å stole på bokanmeldelser fra henne. Summen er for øvrig nesten dobbelt så mye som en frilansanmelder med kompetanse på å anmelde bøker tar. Er det verdt det?
Mulig. Men likeledes som at det burde være problematisk for bloggere å ta betalt for produktanmeldelser, bør snart de kommersielle aktørene finne ut om varemerket deres har godt av å bli assosiert med bloggere som åpenbart enten ikke kan eller ikke bryr seg om norske lover og regler, ikke kjenner til de uformelle reglene for bruk av sosiale medier og dermed heller ikke evner å håndtere reaksjoner på form og innhold.
Behovet for en bloggplakat
Det var store diskusjoner om behovet for en bloggplakat inspirert av pressens Vær Varsom-plakat for ett år siden. Forslaget fikk et ublidt møte med virkeligheten, blant annet fordi det kom fra en som hadde interesser på begge sider av bordet som "bloggmanager".
Utfordringen med bloggplakat er jo den samme som Vær Varsom-plakaten. De som forstår den og er enige, trenger den ikke. De som kunne trengt den, evner ikke å forstå den. Og i motsetning til Vær Varsom-plakaten så har man ingen sanksjonsmuligheter mot de som bevisst eller ubevisst bryter reglene. Dessuten - når en blogger som har journalistutdanning fra Norges Kreative Fagskole verken vet at tittelen "journalist" ikke er beskyttet eller forstår bloggsfærens uskrevne regler, så hjelper en bloggplakat lite. Det blir i så fall et langt lerret å bleke.
Se på meg - jeg tåler ikke kritikk
Det har vært mange tøffe debatter og harde ordvekslinger mellom norske bloggere. Noen debatter er mer interessante enn andre, også når de polariseres mellom to parter. Det er faktisk mulig å lære noe, også i debattens hete. Det var for øvrig noen som mente at jeg hadde det verste kommentarfeltet i bloggsfæren i sin tid. De som ikke klarte å bidra med konstruktiv kritikk eller nyanserte innlegg, gjorde sitt beste for å veie opp med personangrep og usakligheter. Heldigvis er det mulig å skille saklig, begrunnet kritikk og personangrep, noe som synes å være en mangelvare blant en del bloggere. Dersom Fotballfrue ligger i fosterstilling på egen bryllupsreise så er jo det trist. Trist, men selvforskyldt. Bare fordi man stort sett blogger om sminke og klær så unndrar det ikke den enkelte bloggeren å bruke huet og sunn fornuft. Eller i det minste å følge norsk lov. Å si at "jeg visste ikke at det var forbudt" er ingen godt unnskyldning.
Det hadde vært så hyggelig å se henne komme tilbake med en refleksjon om bloggeres ansvar ovenfor leserne. Fører man leserne bak lyset når man skriver om produkter og får betalt for det? Har ikke bloggere noe ansvar for å opplyse om hva som er betalt reklame? Hva med ansvar for å følge norske lover og regler?
Mange følger spent med på hva hennes neste post vil være, blant dem mange rosabloggere som ser opp til henne og ønsker en lignende suksess for seg selv. Her har Fotballfrue virkelig en anledning til å stå frem som et ansvarlig forbilde som leserne hennes kan lære av. For det er fullt mulig å ta betalt for omtale så lenge man gjør leserne oppmerksom på det - og betaler skatt av inntekt og fordeler man får, som "gratis" produkter.
I skrivende stund er bloggen til Fotballfrue nede. Det kan være på grunn av høy trafikk. Jeg håper det. Vi trenger ikke nok en blogger som tar en Trine Grung - legger ned bloggen og sletter alt innhold etter kritikk, for å gjennoppstå som selvutnevnt bloggekspert noen måneder senere.
Jeg venter i spenning. Skjer dette skal jeg "go pink" i en uke og forsøke meg som rosablogger selv!
Xicaques o tolupanes pueblo indigena hondureno
Machismo enraizado en el idioma espanol?
El libre comercio y el transporte de mercancias en Honduras
Los impuestos en Honduras
Quienes se atreven a promover cambios en este sistema son acusados de comunistas y muy a menudo desaparecen. Estimaciones recientes indican que el estado Hondureño dejó de percibir entre los años 2002-2008 un monto estimado de $2.300 millones (44 mil millones de lempiras) por las exoneraciones fiscales y franquicias otorgadas a más 30 entidades religiosas, restaurantes de comidas rápidas, organizaciones no gubernamentales y plantas maquiladoras.
En Honduras, la franquicia Burguer King no paga impuestos, mientras que Bigos, que igual vende hamburguesas pero es un negocio hondureño, si tiene que pagar impuestos.
Rød dømmekraft
"En gang i tida" er visstnok to år siden, men dømmekraften kan umulig ha bedret seg siden damen nå er medlem av Rødt.
Ubrukelige skattelister
- Jeg kan ikke huske om det var i den boka på biblioteket hvor vi har oversikt over ligningen, eller hvor jeg sjekket Talleraas, men det var en ubehagelig følelse jeg fikk, forklarte Risnes.Med andre ord er skattelistene mer eller mindre ubrukelige til "informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold" slik pressen hevder når de bruker listene til å avsløre hvem som tjener mest av deltakerne i "Skal vi danse".
Inntekten han stod oppført med var over 800.000, noe som var langt over hva stortingspensjonistene hadde lov til å tjene samtidig som man fikk utbetalt pensjon. Problemet til Risnes var at hun ikke visste hva som lå i disse inntektene og ikke hadde fullmakt til å gå inn i ligningen hans.
Som jeg har skrevet før - dersom man egentlig ønsket å se på virkningene av skattesystemet, så hadde det holdt med en anonymisert liste med postnummer, fødselsår og kjønn for å sjekke fordelingsvirkningene i samfunnet.
Da kunne vi sluppet de klamme unnskyldningene fra mediene om hvorfor åpenhet rundt hva naboen tjener er viktig for demokrati, rettferdighet og ikke minst - for den kritiske og gravende journalistikken. Hvordan kunne ellers TV2 rettferdiggjort å ha som toppsak på nyhetene i dag morges at Johan H. Andresen er Norges rikeste mann, eller at VG skriver om Snåsamannens lønnshopp og Dagbladet som kanskje mener de viser frem forskjells-Norge ved å trekke frem hvem som tjener mest av de hotteste kjendisparene som toppsaken.
Isn't it ironic?
Leyenda de la iguana y la serpiente de cascabel
El sexto sentido o intuicion
Delirios nocturnos
Un mundo de apariencias y caretas
Sirkushesten Hagen
Ifølge VG svartelister Carl I. Hagen Høyre-topper som "utmerker seg med negative karakteristikker av Frp" som statsråder i en mulig samarbeidsregjering mellom Høyre og FrP. Svartelister han ikke dermed seg selv som både mulig statsråd, men også ordførerkandidat i Oslo?
Det er ingen tvil om at et hvert samarbeid, enten det er mellom partier, organisasjoner eller bedrifter, til en hver tid er tuftet på menneskene som skal samarbeide og forholdet mellom dem. Man kan være enige i 80% av sakene, men allikevel strande på at den ene eller andre ønsker å markere seg på de mindretallet av sakene man er uenige om. Hagen trekker spesielt frem innvandringspolitikken som en av de sakene han ønsker at FrP skal stå beinhardt på. I samarbeidsklimaets navn, da?
Se også Cracked actor: Kongen og jeg
Det er sikkert riktig at det finnes Høyre-folk som ikke tåler trynet på enkelte FrPere og omvendt. Jeg har vært i begge partier og mener det er gode grunner til det. Høyre-folk kan virke ekstremt arrogante i møte med FrP, mens enkelte FrPere reagerer 5-åringer i trassalderen når de hører Høyre-folk snakke. Likheten mellom dem er at de ser på hverandre som politiske motstandere, ikke politiske konkurrenter. Man kan samarbeide med en konkurrent om å nå de samme målene, men aldri med en motstander.
Nøkkelen til et godt samarbeid er å komme ut av skyttergravene og snakke med hverandre, ikke om hverandre. Hadde Carl I. Hagen ønsket et godt samarbeid kunne han forsøkte å finne frem til sin indre statsmann og tatt initiativ til nettopp dette. Det gjør han ikke.
KrF horer med Ap, men kommer hjem til Høyre
Det er sikkert teit og også minne om at KrF ikke trenger å skyves over på borgerlig side. Mulig partiet preges mer av å ligge i sykeseng enn i ekteseng for tiden, men selv om de har horet med Ap under forhandlinger om statsbudsjettet tidligere, så vet de hvem de skal hjem med.
Men jeg kunne kanskje oppfordre Trettebergstuen om å lese Aftenpoften i dag (slapp av, det er årevis siden det var en borgerlig avis - den er helt ufarlig) og spørre om hun synes det er greit at Uganda fortsatt er et av de største mottakerlandene for norsk bistand og om hun synes å henge homser er å få valuta for pengene - de rundt 430 millionene av dem? For mens KrFs utviklingsminister Hilde Frafjord begynte å kutte i bistanden til landet da partiet satt i regjering med Høyre, så kan vi ikke se at verken SV eller Ap har videreført dette.
Frafjord var kritisk til at den nykristne president Museveni endret på grunnloven slik at han kunne ta flere presidentmandater. Han sitter fortsatt. Og får blant annet fortsatt direkte budsjettstøtte fra Norge. Nå skal jeg ikke tillegge Frafjord noen homovennlige intensjoner bak kuttene til Uganda, men Trettebergstuen kan jo spørre sin 100% heterofile egen regjering om de har tenkt å gjøre noe.
Så tror jeg Trettebergstuen skal bruke mindre tid på å bekymre seg over homopolitikken til Høyre. Tror nok homoene våre vil bitche oss på plass om det skulle bli nødvendig. Det blir det neppe.
Naturlig utvalg
Nei. Det blir vel først relevant etter at man har sørget for kvinnekvoten, minoritetskvoten, fagforeningskvoten, ungdomskvoten og eldrekvoten. I Oslo kan du legge på fordeling i forhold til øst, vest og lokallagene generelt.
via @magnemahre
Skatteporno - mer grafsende enn gravende journalistikk
Dersom man egentlig ønsket å se på virkningene av skattesystemet hadde det holdt med en anonymisert liste med postnummer, fødselsår og kjønn for å sjekke fordelingsvirkningene i samfunnet.
Det er nok en gang tid for min årlige fåfengte øvelse i å argumentere mot offentliggjøring av skattelistene.
Hvert år undergraver de samme mediene som påstår at skattelistene er et viktig for deres gravende journalistikk argumentene sine gjennom å bruke "gravende" journalister til å taste inn navn på politikere, kjendiser og næringslivsfolk for å skrive lettvinte artikler om hvem som tjener hva i Norge. Et journalistisk arbeid som like gjerne kunne vært gjort av en seksåring som kan stave.
For det første forteller likningsutskriften kun hva en person har hatt i skattbar nettoinntekt i henhold til innrapporteringsregler og fradrag. Det forteller deg ingenting om hva personen faktisk tjener. Mer graverende er at likningsutskriften publiseres før skattebetalerne får tilgang til denne selv og mulighet for å korrigere de tusenvis av feil som skattemyndighetene har gjort.
For det andre er hva naboen tjener langt mindre relevant enn å vite om fradragsordningene i skatten fungerer etter intensjonen. Men dersom man egentlig ønsket å se på virkningene av skattesystemet, så hadde det holdt med en anonymisert liste med postnummer, fødselsår og kjønn for å sjekke fordelingsvirkningene i samfunnet.
Da kunne vi sluppet de klamme unnskyldningene fra mediene om hvorfor åpenhet rundt hva naboen tjener er viktig for demokrati, rettferdighet og ikke minst - for den kritiske og gravende journalistikken. Hvordan kunne ellers TV2 rettferdiggjort å ha som toppsak på nyhetene i dag morges at Johan H. Andresen er Norges rikeste mann, eller at VG skriver om Snåsamannens lønnshopp og Dagbladet som kanskje mener de viser frem forskjells-Norge ved å trekke frem hvem som tjener mest av de hotteste kjendisparene som toppsaken.
I år er det tydeligvis barnehageeierne som skal tas, i tråd med de rødgrønnes politikk og argumentasjon fra i sommer. Rimi-Hagen tjener også penger på barna dine. Gitt at du gir dem mat. Det er faktisk ikke forbudt å tjene penger på varer og tjenester folk trenger. Tvert i mot.
Journalister tror kanskje at de klarer å finne mye relevant informasjon i skattelister som kun inneholder formue og skattbar nettoinntekt i henhold til innrapporteringsregler og fradrag. Dersom mediene er interesserte i hemmelige nettverk og skumle forbindelser, så er det for øvrig ikke skattelistene det lønner seg å snoke i, men i årsrapportene som selskaper er forpliktet til å sende inn til Brønnøysundsregisteret. Her rapporteres det både om eierstruktur og administrerende direktørs lønn og frynsegoder. Her kan det også nøstes i hvem som sitter i hvilke styrer, sjekke ut mulige nettverk og få en oversikt over gutteklubben Grei. Men dette er noe mer krevende å gå gjennom enn å kunne stave navnet på en finanskjendis riktig i søkefeltet hos skattemyndighetene.
Høyre har foreslått en ordning der det automatisk sendes en epost til den man søker på med informasjon om hvem som har sjekket hans eller hennes skatteoppgjør. Dette kan gjøre det mindre fristende å uten videre søke opp en nabo eller kollega. Det er en start. Men målet må være å fjerne offentliggjøringen av skattelistene helt.
Hensynet til personvern og vern av den private sfære er en like stor forutsetning for et demokrati som åpenhet og informasjonsfrihet. I denne saken bør personvernet veie tyngst.
Que es realmente el socialismo.
Recuerdos de la television cubana
A mi isla querida
La envidia, el disimulo y la admiracion
Curiosidades de la economia socialista cubana
Hyklersk om valgfrihet og abort
Sosialistisk Venstreparti nøler sjelden med å vise sin forakt og moralske forargelse ovenfor de som tilbyr private helse- og omsorgstjenester. Mangelen på logikk er derfor slående når SVs Inga Marte Thorkildsen forsvarer regjeringens prøveprosjekt der privatpraktiserende gynekologer kan gi kvinner abortpiller og begrunner dette med "valgfrihet". I tillegg har Thorkildsen frekkhetens nådegave å kalle KrFs motstand for hyklersk.
I 2005 brukte de rødgrønne mye tid og krefter på hvor umoralsk det var at private tjente penger på andres sykdom. Det resulterte i en regjeringserklæring som slo fast omfanget at avtaler med private kommersielle sykehus måtte begrenses. Resultatet er stadig lengre helsekøer. Private skal ikke få lov til å gjøre mennesker friske. Til å abortere friske fostere er de derimot gode nok til. For der skal kvinner få ha sin valgfrihet.
KrF har et relativt konsekvent syn mot abort, men bruker for så vidt vikarierende argumenter mot ordningen. SV derimot er for fri abort på friske fostere, men kaller det sorteringssamfunnet dersom kvinner ikke ønsker å bære frem et fosteret med alvorlige skader eller sykdommer. De er mot at private kan brukes til å gjøre folk friske, men altså for å gi kvinner valgfrihet til å velge private for å utføre abort.
Dersom jeg var Inga Marte Thorkildsen så ville jeg vært ytterst forsiktig med å kalle andre hyklere i denne saken. Men siden jeg ikke er det, så kan jeg kalle Thorkildsen hykler uten å nøle.
Penger til gode formål
Etter å ha brukt 500 millioner mer enn planlagt på et kulturhus, ble Lørenskogs Arbeiderparti-ordfører Åge Tovan i går gitt æren for idèen om å innføre en næringsskatt på arbeidsplasser i egen kommune for å få "mer penger til gode formål"(se reportasjen fra Dagsrevyen- virkelig!). Næringskatten vil gi Lørenskog kommune 30 millioner kroner i ekstra inntekter.
Spørsmålet om ikke kommunen burde rydde i egen økonomi før de går "på jakt etter mer penger" ble aldri stilt. Som NRK sier i intro til reportasjen; Mange kommuner trenger pengene, blant annet til skole og rusomosorg. Arbeiderpartiet kunne ikke regissert toppsaken i Dagsrevyen bedre om de hadde gjort jobben selv.
Vi blir presentert for Maiken, en nydelig ung jente som bor på et bosenter for rusavhengige på Lørenskog. Hun sier at tilbudet er viktig for henne, hun har selv gått gatelangs tidligere. Så går vi over til Arbeiderpartiets ordfører i Lørenskog, Åge Tovan, som i våres var på "jakt etter mer penger til gode formål". Da kom han med den geniale ideen om å skattelegge arbeidsplasser enda mer lokalt. Som han selv sier:
- En fornuftige, rettferdig fordeling av skatt som skulle gå til gode formål for Lørenskogs innbyggere.
Alle forslag til skatteøkninger begrunnes med de gode formål. Vi ønsker Maiken alt godt. Men hvorfor måtte ordføreren i Lørenskog "på jakt etter mer penger til gode formål"? Kan det være fordi de hadde brukt opp pengene sine på dårlige?
I Romerikes Blad 13. august i år kunne vi lese at det nye kulturhuset i Lørenskog nå er oppe i en prislapp på 770 millioner kroner. Det er en budsjettsprekk på over 500 millioner kroner. Mens politikere fra blant annet Høyre har kritisert investeringen og spurt om ikke pengene bør prioriteres til annerledes, så har de rødgrønne trumfet gjennom byggingen av kulturhuset, som blant annet skal inneholde fire kinosaler og en kaffe- og vinbar.
NRK forteller videre at ordføreren gleder seg til å gi mer til bosenteret for rusavhengige når 30 millioner ekstra kommer inn til Lørenskog kommune neste år. Det er Maiken glad for. Mon tro hva Maiken synes om at kommunen på den ene siden sløser bort 500 millioner kroner, og deretter belaster næringslivet med en ekstraskatt som gir dem 30 millioner til "gode formål".
Høyre-styrte Oslo gikk på en helvetes smell med Holmenkollutbyggingen. Den ansvarlige byråden fra FrP måtte gå, og jobben med å dekke inn utbyggingen - som hele nasjonen nyter godt av - har blitt gjennomført. Uten kutt. Uten økt skattebyrde på næringslivet. Det er en prestasjon at Arbeiderpartiet konsekvent klarer å fremstå som moralsk overlegne når de driter seg ut, sender regningen til andre og så bruker småpenger i forhold på "gode formål".
Det kritiske spørsmålet ordføreren får er derimot om ikke næringslivet vil flytte til andre kommuner uten næringsskatt, men nei - det har han ingen tro på.
- Nei, jeg mener at Lørenskog er en indrefilet når det gjelder marked. (...) Her vil dem være, altså. Her er det så attraktivt å være.
For de av dere som aldri har hørt om indrefileten Lørenskog, så er det et sted vi i Oslo passerer på vei ut til Gardermoen.
Da Høyre-styrte Oslo var vrangvillige og krevde store penger fra bedrifter som ville etablere seg her rundt slutten av 70-tallet (kanskje begynnelsen av 80), forsvant de store bedriftene ut til (den også Høyre-styrte kommunen) Oppegård. IBM, Kodak, Stabburet med flere, sørget for at Oslo-folk kjørte ut av byen for å jobbe. Oppegård fikk selvsagt også arbeidsplasser og inntekter via kommunale skatter og avgifter. Alle Arbeiderparti-styrte kommuner er mer enn velkomne til å kopiere tabben Oslo kommune gjorde den gang. Så får heller vi i Høyre sørge for at det er en Høyre-styrt kommune i nærheten som griper muligheten og ønsker næringsliv og arbeidsplasser velkommen. Og der det er næringsliv og arbeidsplasser, er det som regel et godt velferdstilbud.