La papaya o fruta bomba y sus multiples usos

Como este es un blog ecléctico, que no presume de mucha coherencia, hoy voy a hablar de un tema diferente, la utilidad de un fruto que en la Habana donde nací, le llaman fruta bomba mientras que en las provincias orientales de Cuba y en otros países llaman papaya.
Esta es una planta de origen centroamericano, conocida y empleada en toda América desde hace varios siglos, aunque hoy día se cultiva en muchos países de otros continentes.
Pues resulta que la papaya como muchos otros frutos tiene un gran valor nutritivo y ademas un gran valor medicinal.Uno de sus más importantes principios es la papaína, que es muy usada para proporcionar alivio en los casos de la indigestión aguda.
La papaína se encuentra más abundantemente en los frutos verdes que en los maduros, por lo que la misma es extraída mediante incisiones en el fruto o en las hojas, para luego ser sometida a temperatura de 35 a 40 grados. Dicho látex, se conoce en el mercado como papaína bruta que en los laboratorios es pulverizada y refinada para uso medicinal, alimenticio y cosmético.
De acuerdo a estudios realizados por el departamento de Agricultura de los Estados Unidos, la papaya posee peculiares y valiosas propiedades digestivas que la hacen de gran valor en la dieta, ya que limpia el estómago e intestinos y ayuda a mantenerlos en estado alcalino.
Es un hecho que la papaína, contrarresta la dispepsia, ataques de indigestión, desórdenes de los intestinos, pero además se usa en la dieta para tratar úlceras y aún cáncer del estómago.
La papaya comida en ayunas, es eficaz contra la diabetes, el asma y la ictericia; además de ser un gran depurativo de la sangre.
En las islas caribeñas, el uso de la papaya es común prácticamente para todas las enfermedades. Por ejemplo, se le usa mucho en casos de cuadros asmáticos, y se prescribe o receta una dieta con abundante papaya por varios días.
En casos de indigestión y gastritis, cuando la asimilación de alimento causa gran angustia, se prescribe una dieta exclusiva de papaya por varios días. La papaya contiene todos los elementos necesarios para el organismo, de manera que el cuerpo se mantiene bien alimentado.
La papaya madura frotada sobre la piel, quita las manchas y suaviza el cutis áspero, borrando las arrugas. 

Guerrilleros y terroristas

Cual es la diferencia entre guerrilleros y terroristas? Si vemos la historia Fidel Castro en sus tiempos de guerrillero tenia montones de dinero de una procedencia un poco dudosa, en Cuba dicen que los ricos viendo la posibilidad real de que castro ganara, le daban dinero para quedar bien con el futuro gobierno, otros dicen que la CIA era quien los mantenía con montones de dolares con los que compraron la rendición de muchos cuarteles militares. Hoy en día los guerrilleros lo tienen mas difícil, quizás porque no tienen el mismo apoyo popular, el caso es que hoy la guerrilla a "perdido" un poco los "ideales " y para "financiarse" acude al narcotrafico.
Es decir que los guerrilleros de hoy se "conforman" con ganar mucho dinero con la droga y los secuestros, disfrutar de su dinero en la selva e imagino que muchos suenan con mas adelante legalizarse como un partido político como ya muchos lo han hecho. Pero que quede claro que todo esto lo hacen por motivos puramente personales, por ansias de poder y dinero, no por ideales políticos que favorezcan ni a los pobres ni a los indios ni nada de eso que son puros pretextos para sus seguidores. Esta gente no pueden acceder al poder por las buenas, por las vías legales establecidas, ya sea por falta de conexiones, o dinero, o talento o lo que sea y se deciden por lograrlo por las malas, a tiros, matando gente a la fuerza y creo que es precisamente esa la definición de lo que es un terrorista.
Buscando en Internet encontré alguien que dio una respuesta a esta diferencia de una manera muy políticamente correcta:
  • El guerrillero, lucha por un ideal, en contra de un "status quo" establecido y en contra de lo que el supone es un opresor... (nunca se ha dado una guerrilla para luchar contra un buen gobierno)
  • Terrorista, es el que sin importar cual régimen este establecido, actúa por mandato de otro o por "motivo propio", ejecutando acciones en contra de personas o bienes, para crear un clima de miedo o terror.
  • Terrorismo de estado es el promovido por un régimen o gobierno, para mantener a la población en un estado de permanente vigilia, para luego actuar haciendo creer que protegerá a como de lugar a la población, se aplica a nivel social, político, económico, educativo, etc.
Entonces según estas definiciones, podemos deducir que una de las diferencias esta en si el gobierno que se busca tumbar es bueno o no (sera que hay gobiernos buenos?) y otra en que los terroristas utilizan el miedo, el terror como arma para lograr sus intereses y matan a inocentes.
Entonces tenemos que concluir que en muchas ocasiones los guerrilleros utilizan métodos terroristas, porque por ejemplo la guerrilla de castro puso 100 bombas en una noche, puso bombas en cines, en teatros, donde murieron personas inocentes, creando el caos y el terror. También secuestraron un avión, secuestraron a varios norteamericanos, secuestraron al famoso piloto de formula uno Fangio, descarrilaron trenes, quemaron campos de caña. Ademas asesinaron personas sin un juicio, algunos por cooperar con el ejercito, otros por ser acusados de chivatos, de delatar su presencia y otros a los que decidieron "ajusticiar" porque eran sus enemigos.
Los guerrilleros modernos son aun peores pues ademas de todo loa anterior mantienen secuestrados rehenes durante años y trafican drogas.

La cara, reflejo de las emociones basicas

La cara tiene una gran capacidad expresiva y es fundamental reflejando estados emocionales, por eso dicen aquello de que “El rostro es el reflejo del alma” Mediante la expresión del rostro enviamos y recibimos mucha información no hablada que juega un importante papel en nuestras relaciones interpersonales y debido a su gran visibilidad se le presta especial atención.
En la vida cotidiana encontramos que las personas lloran, se muestran cariñosas, o bien se insultan y se enojan. Si prestamos atención a la cara, nos daremos cuenta de la gran variedad de expresiones que pueden aparecer en ella.
A continuación le muestro una guía para identificar las seis emociones básicas: sorpresa, miedo, cólera, disgusto, felicidad y tristeza, que exponemos a continuación:


Sorpresa

  • Cejas levantadas, colocándose curvas y elevadas.
  • Piel estirada debajo de las cejas.
  • Arrugas horizontales en la frente.
  • Párpados abiertos, párpado superior levantado, y párpado inferior bajado; el blanco del ojo suele verse por encima del iris.
  • La mandíbula cae abierta, de modo que los labios y los dientes quedan separados, pero no hay tensión ni estiramiento de la boca.


Miedo

  • Cejas levantadas y contraídas al mismo tiempo.
  • Las arrugas de la frente se sitúan en el centro y no extendidas por toda la frente.
  • Párpados superior levantados, mostrando la esclerótica, con el párpado inferior en tensión y alzado.
  • Boca abierta o labios bien tensos y ligeramente contraídos hacia atrás, o bien estrechados y contraídos hacia atrás.


Disgusto

  • Labio superior levantado.
  • Labio inferior también levantado, y empujando hacia arriba el labio superior, o bien tirado hacia abajo y ligeramente hacia adelante.
  • Nariz arrugada.
  • Mejillas levantadas.
  • Aparecen líneas debajo del párpado inferior.
  • Cejas bajas, empujando hacia abajo al párpado superior.


Cólera

  • Cejas bajas y contraídas al mismo tiempo.
  • Líneas verticales entre las cejas.
  • Párpado inferior tenso; puede estar levantado o no.
  • Párpado superior tenso, puede estar bajo o no por la acción de las cejas.
  • Mirada dura en los ojos, que pueden parecer prominentes.
  • Labios en una de estas dos posiciones: continuamente apretados, con las comisuras rectas o bajas, o abiertos, tensos y en forma cuadrangular, como si gritaran.
  • Las pupilas pueden estar dilatadas.


Felicidad

  • Comisuras de los labios hacia atrás y arriba.
  • La boca puede estar abierta o no, con o sin exposición de los dientes.
  • El pliegue naso-labial baja desde la nariz hasta el borde exterior por fuera de las comisura de los labios.
  • Mejillas levantadas.
  • Aparecen arrugas debajo del párpado inferior.
  • Las arrugas denominadas "patas de gallo" van hacia afuera, desde el ángulo externo del ojo.


Tristeza

  • Los ángulos interiores de los ojos hacia arriba.
  • La piel de las cejas forma un triángulo.
  • El ángulo interior del párpado superior aparece levantado.
  • Las comisuras de los labios se inclinan hacia abajo, o los labios tiemblan.


A partir de estas emociones básicas, podemos obtener otras muchas, algunas con combinaciones de éstas, y otras solo se diferencian en la intensidad.
Estas expresiones emocionales básicas las encontramos en todas las culturas, lo que cambia entre una y otra cultura son los motivos que las causan.

No estas solo cuando estas acompanado


Nunca estoy solo. Tengo la costumbre de estar siempre conmigo mismo. Creedme, eso es una fiesta permanente. Salvador Dali.
Hoy en día veo muchos muchachos a los que les molesta pensar, les aburre, por eso "necesitan" escuchar música todo el tiempo, utilizan la música para "autohipnotizarse" y no pensar, solo sentir, y creo que esto es un error que los lleva a sentirse vacíos por dentro, como que alli dentro de sus cabezas no hay nadie, y por eso a menudo se sienten solos. 
Quizás Dali exagero un poco cuando dijo que estando solo era una fiesta permanente, pero creo que lo cierto es que también necesitamos un tiempo a solas para pensar y poner en orden nuestras ideas, creo que así debe ser aunque se que muchas personas no lo ven de ese modo y pasan la mayor parte del día sin pensar.
Yo en lo particular no siempre estoy de fiesta cuando solo estoy conmigo misma, a veces estoy de luto, a veces filosofeo, y otras veces blogueo.

Marti y la libertad de Cuba

Marti fue un luchador incansable por la libertad, por eso dijo: 

"La libertad es el derecho que tienen las personas de actuar libremente, pensar y hablar sin hipocresía"

Actuar libremente? habrá quien crea que en Cuba se puede actuar libremente? en Cuba si tienes una vaca, no la puedes matar y comértela porque vas preso, tampoco la puedes matar y venderla porque también vas preso. Tienes una casa y no puedes venderla, tampoco puedes irte de cuba y dejársela a un familiar, no puedes incluso ni regalarla. En cuba no puedes salir del país cuando tu lo decidas, necesitas un permiso del gobierno, que te lo dan si ellos quieren y ademas tienes que pagarlo. 
Si te fuiste de Cuba, tienes que pedir un permiso para poder entrar, igual si ellos quieren te lo dan o no, e igual tienes que pagarlo. En cuba han fusilado personas por intentar robar una lancha para irse del país. En Cuba incluso hay muchos carros y motos que "no tienen traspaso" quiere decir que aunque sea tuyo no lo puedes vender. 
En Cuba no puedes poner una antena para ver canales de fuera de Cuba, ya sea que la antena la compres o la inventes, que los canales sean de UHF o por satélite, canales de afuera de Cuba, no se pueden ver. El comercio, no lo pueden ejercer las personas, si vas al campo y compras aguacates y los llevas a vender en la ciudad, es ilegal, te quitan los aguacates y te ponen una multa, ...sigo? Si tienes una vaca, la leche tienes que vendérsela al gobierno, solo te puedes quedar con la que te vas a tomar, no se te ocurra quedarte con mas para hacer queso, porque también es ilegal.
Acaso es eso libertad?
Saben lo que ensenan en Cuba que es la libertad? Saben que le ensenan a los niños cubanos sobre la libertad? le ensenan que libertad significa actuar con conocimiento de causa, que ser libre es por ejemplo ir el domingo a hacer trabajo voluntario sabiendo que es por el bien de la revolución y de la patria, en vez de ir a la iglesia a rezar porque eso es un engaño porque Dios no existe y que  por lo tanto los creyentes no son libres porque hacen las cosas por razones equivocadas.

Marti, la critica y los falsos idolos

Se conoce que Marti dijo muchas cosas inteligentes, pero también en Cuba lo han tergiversado y lo llaman el "autor intelectual del moncada" nada mas lejos de la realidad y mas injusto. Sobre la critica Marti dijo:

"La crítica es el ejercicio del criterio: destruye los ídolos falsos, pero conserva en todo su fulgor a los dioses verdaderos"

Y ahora resulta que en Cuba criticar a Castro no solo es censurado, sino que es contra la ley y motivo para ir a la cárcel. Evidentemente Marti quiso decir que todo el mundo tiene derecho a dar su opinión y a criticar lo que sea y a quien sea y que quienes único temen la critica son los que temen ser desenmascarados, los ídolos falsos como los castro que llegan incluso al extremo de castigar con cárcel a quienes los critiquen. Ídolos que se empeñan en seguir siendo idolatrados y no ceder su lugar, de Dioses, se resisten a perder su poder a toda costa,  a costa del pueblo, de la dignidad, de la libertad y a costa de todo por lo que lucho Marti.
En Cuba, la critica es para los de abajo, a los niños se les ensena a criticar a sus compañeros, incluso a ser autocriticos, y a denunciar hasta a sus propios padres, a denunciar lo mal hecho, pero cuando el que lo hace es el compañero. Porque si el que esta haciendo algo malo es el director, ...pues mejor que se quede callado y que respete.
Siempre el sistema ha tolerado pequeñas criticas mientras el objeto de critica sean empleados incompetentes o hasta jefes esquemáticos o burócratas. A los jefes mas altos, solo los pueden criticar los que estén por encima de ellos, en particular castro no ha dudado en criticar y tumbar a quien le ha parecido aunque le haya sido muy cercano en otro tiempo. Sin embargo, quienes los pueden criticar a ellos? a las "momias sagradas" de apellido castro? ...que nadie se atreva, ...porque rodaran cabezas.
Castro puede un día reconocer que maltrato a los homosexuales, o que se equivoco en tal o mascual cosa, pero eso solo el mismo lo puede hacer, porque el que en su tiempo se le ocurra hacerle ese mismo señalamiento o va preso o lo desaparecen de la faz de la tierra.

Klovner og nyttige idioter

Først opptrer mediene som nyttige idioter for en oppmerksomhetskåt kunstner som er mer kjent for rumpa si enn kunsten sin, dernest hyller de Helle Vaagland for å harselere med bildet Marianne Aulie får oppmerksomhet for i avisene.

Dagbladet skriver at Demi Moore var første kvinne ute med å legge ut bilde av seg selv i undertøy på badet og sende det ut via Twitter. Som om det er en nyhet at det finnes bilder av lettkledde damer på internett. Det triste er at mediene faller forfallerte filmstjerner og talentløse kunstneres behov for oppmerksomhet på denne måten. Hadde det ikke vært for at mediene skriver om dem når de gjør det, ville ikke Helle Vaaglands harselas vært nødvendig.

Marianne Aulie mener at det å ta bilde av seg selv i undertøy og distribuere på internett viser henne som en "en sterk og selvstendig kvinne". Hun om det. For meg stiller hun seg på samme linje som glamourmodeller, det medieskapte fenomenet der oppmerksomhet blir gitt til jenter hvis størrelsen på silikonbrystene er omvendt proporsjonal med talentet. Har du ikke noe annet å vise til så vis alt.

Jeg synes det var deilig og befriende å se Vaaglands harselas, men mest fordi jeg er drittlei av å få lettkledde, tynne damer i trynet når jeg forsøker å finne nyhetene blant kuriosa og kjendiser på nettavisene.

Men hadde VG bare latt være å lage saker av talentløse kunstnere, skuespillere og sangere som har lite annet å vise til enn kroppen sin, hadde ikke VGs debattredaktør trengt å hylle Helle i dag.

Engler og demoner

Definisjonen av absurd:

Når seremonimestere innenfor en mytologisk sjanger advarer prinsesser som snakker med engler mot å ta kontakt med de døde fordi det ifølge bibelen kan være demoner som svarer.

Det er så man lengte tilbake til de tider da man mente det var Ari Behn som ødela kongehuset.

Så gjør jobben deres, da!

Ifølge VG vil ikke politiet har kommunale politistyrker fordi de frykter at det kan bli stor forskjell på polititjenesten i Norge hvis landets kommuner kan opprette egne politistyrker.

- I Norge har det i alle år vært enighet om å ha ett statlig finansiert politi. Dersom kommunene i tillegg skal ha sitt lokale politi, risikerer innbyggerne å bli avhengig av å bo i en kommune med god økonomi for å være sikret et skikkelig polititilbud, sier politimester Anstein Gjengedal.

Nå risikerer innbyggerne å bo i Oslo, som har tilbudt seg å betale for flere politistillinger flere ganger for å få mer synlig politi i gatene, hvor oppklaringsprosenten for vinningskriminalitet i 2009 var 15,6%. Oppklaringsprosenten for innbrudd var 8%. Er det dette Gjengedal mener er et "skikkelig polititilbud"?

Oslo Høyre vedtok allerede for kommuneprogrammet 2007-2011 å åpne for forsøk med kommunale vekterordninger for å bidra til trygghet, ro og orden i samarbeid med politiet. Men ønsket er et synlig politi som viser nulltoleranse også for hverdagskriminalitet.

Kommunalt politi og vekterordninger blir foreslått når vi ser at regjeringen ikke bryr seg om hovedstaden og politiet svikter sine oppgaver. Som jeg har skrevet tidligere: Vern og sikring av borgernes rett til liv, frihet og eiendom er staten og myndighetenes kjerneoppgaver. Sviktes disse, uthules den demokratiske rettsstatens fundament.

Borgerne spør om politiet bryr seg i det hele tatt. Når åpent narkosalg foregår utenfor døra til Grønland politistasjon kan man jo begynne å lure. Arbeiderpartiets lovløse fellesskap får vokse i fred fordi Gjengedal og hans kollegaer bare går forbi.

Dersom de hadde gjort jobben sin så hadde ikke kommunalt politi vært aktuelt.

Oslo Høyre renominerer Fabian i kveld

VG presenterer en meningsmåling Infact som viser at Fabian Stang har et solid forsprang på Carl I. Hagen og Aps Rune Gerhardsen i kampen om ordførerkjedet i hovedstaden. I kveld blir han mest sannsynlig renominert til vervet til stående applaus fra Oslo Høyres representantskap.

Carl I. Hagen sier han vil komme med harde utfall i valgkampen, og så magisk bli en samlende ordfører etterpå. Jeg er glad Oslo Høyre har en kandidat hvis oppførsel og meninger er forenelig med ordførervervet og dermed ikke trenger å endre seg for å opptre samlende.

Oslos velgere har flere ganger forkastet Rune Gerhardsen som byrådsleder for Arbeiderpartiet. Det er mulig at blant de seks andre som så langt har lansert seg selv som byrådslederkandidater for Oslo Ap kan løfte Rune G. til ordførervervet da han lite sannsynlig klarer dette selv.

Nuvel. Team Høyre er i hvert fall på plass, så da får de andre bare holde på. Vi har en by å bygge i mellomtiden.

Les også: Fabian fosser frem

En que consiste la dignidad?

Yo quiero que la ley primera de nuestra República sea el culto de los cubanos a la dignidad plena del hombre.

Yo creo que algo es digno cuando es valioso en sí mismo, y no sólo ni fundamentalmente por su utilidad. En el caso del ser humano, su dignidad reside en el hecho de que es no un qué, sino un quién, un ser único, dotado de intimidad, inteligencia, voluntad, libertad, capacidad de amar y de abrirse a los demás. En efecto, cuando no se acepta este valor de la persona en sí misma, se abre la puerta que conduce a dejar de respetarla.
Si hablamos de política hoy se valora más el poder que la dignidad, por eso los políticos terminan haciendo cosas ilícitas, además de utilizar a la gente en beneficio propio, como engañándola, mintiéndole y aprovechándose de ellos, prometiéndoles ayudarlos solo para ser elegidos y después la mayoría no cumplen con su palabra.
Es muy importante que la dignidad esté presente en nuestras vidas, ya que de no ser así no habría seguridad ni respeto en nuestro ser ni con los demás.
La dignidad humana se alza sobre los pilares de los derechos humanos. Sin el reconocimiento legal y en la practica de esos derechos fundamentales, la dignidad del hombre se cuartea y la sociedad se establece en un peligroso orden social que cobija infinidad de situaciones inhumanas: injusticias, marginación, violencia.
Pero la dignidad del hombre no se reduce a sus derechos. El hombre es mucho más que sus derechos. Su verdadera dignidad tiene las raíces en el amor. El hombre es, ante todo y sobre todo, un ser amable, es decir digno de ser amado. Sólo el amor puede ir desmontando todas esas telas de cebolla que camuflan al hombre en un sinfin de roles en la sociedad convencional. Sólo al que ama se le revela la verdadera dignidad del otro.
El que no ama, no ve, le ciega el egoísmo. El que ama, en cambio, ve con buenos ojos. Y no por lo que el amor haga en el nervio óptico, la de los ojos humanos radican en el corazón.
No es que el amor haga pasar por alto o disimular los defectos y fallas del prójimo, que eso sería apasionamiento y en última instancia egoísmo también, sino que, por el contrario, el amor hace que los ojos recobren toda potencialidad del servicio del hombre.
Ser digno es ser honrado, cuidar nuestra vida y a nuestros semejantes con decencia, participar para que vivamos decentemente, cuidando de respetar las leyes, cuidar nuestra vida para participar con decoro.

Husk de 2,996

En trofast leser har sendt lenken til Project 2,996 - en nettside dedikert til de 2,996 som mistet livet for ni år siden i terrorangrepet på Twin Towers i New York.

Der kan du blant annet lese om Waleed Iskandar, kom opprinnelig fra Libanon til USA for å studere, og skulle gifte seg året etter angrepet. Iskandar var på American Airline-flyet som ble kapret etter avgang fra Boston. Ifølge sin kommende svoger en snill og empatisk mann som alltid smilte. “Wherever he was, that became the best place in the world to be."

Besøk siden og trykk inn på noen av de personlige historiene til de som mistet livet den dagen. Det er verdt å minnes.

Kjøpt og betalt?

Liv Signe Navarsete ber om å bli trodd når hun sier at det var en ren forglemmelse å ikke føre inn det famøse armbåndet i Stortingets register over økonomiske forbindelser der "gave eller økonomisk ytelse/fordel verd mer enn 2000 kroner mottatt fra myndighet, organisasjon eller enkeltperson i annet land skal føres inn i registeret".

Jeg tror henne.

I motsetning til de rødgrønnes konsekvente mistenkeliggjøring av mange av de som skaper verdier i Norge, så er jeg villig til å tro at Navarsete taler sant. Det er faktisk mulig å gjøre en feil, forglemme seg eller misforstå - også som politiker.

Det er mer bekymringsfylt å lese i DN i dag at Senterpartiet har fått støtte fra de kommunale kraftselskapene Eidsiva Energi og Troms Kraft på henholdsvis 500.000 kroner og 200.000 kroner i valgåret 2009. Det er Senterpartiets Terje Riis-Johansen avgjør konsesjonssøknadene fra de samme energiselskapene.

På nettsidene til Eidsiva Energi finner jeg ikke noen poster det er naturlig å føre partistøtte for et kommunalt kraftselskap på, men de gir årlig ut sponsorater som de gir følgende følgende forklaring på:

Begrepet "sponsor" er på mange måter litt misvisende fordi det altfor lett assosieres med gaver uten forpliktelser. Vi snakker heller om samarbeidspartnere, siden det ligger en gjensidig forpliktelse til grunn for de avtalene vi inngår.
Hvilken "gjensidig forpliktelse" ligger til grunn for tildeling av de 500 000 som Eidsiva ga til Senterpartiet ifjor?

Troms Kraft, der tidligere Sp-leder Odd Roger Enoksen er styreleder, ga bare 200 000. Mon tro hvilke poster denne ble gaven ble ført opp på, i og med at Troms Krafts kriterier for sponsing er at prosjektet skal være politisk og religiøs uavhengig, ha en geografisk tilhørighet innenfor deres eierkommuner og være et arrangement, en aktivitet eller en organisasjon som går inn under kategoriene kultur, idrett, lag eller forening.

Dersom det er snakk om en samarbeidsavtale krever Troms Kraft tilgang til kommunikasjonsflater og kontaktpunkter, samt engasjement og involvering. Nå betviles det ikke at Odd Roger Enoksen allerede har gode kommunikasjonsflater og kontaktpunkter med sitt eget parti. Hvor mange tellerskritt kjøper man seg egentlig for 200.000?

Jeg er for at det ikke bare er LO som har lov til å gi penger til sitt politiske parti, der de får betydelig innflytelse, styreplasser og skattelette for medlemskontigent som gjenytelser. Jeg mener partier skal ha lov til å motta støtte fra både privatpersoner, organisasjoner og bedrifter. Støtte uten annen motytelse enn å oppfylle et allerede vedtatt partiprogram.

Landets politiske kommentatorer har gått av skaftet i moralsk forargelse over et armbånd til 26.000 kroner. Jeg tror rett og slett ikke Liv Signe er så billig. Senterpartiet går sjeldent ut av forhandlinger uten å ha foret sine særinteresser godt. Kanskje det er andre deler av Senterpartiets virksomhet som bør gåes nøyere etter i sømmene.

Oppdatert: Senterpartiet gir tilbake pengene

Aragaki Yui - Cute Japanese Model and Actress


Name: 新垣結衣 (あらがき ゆい)
Name (romaji): Aragaki Yui
Nicknames: Gakki (ガッキー), Yuibo (ゆいぼ)
Profession: Actress, model and singer
Date of birth: 1988-Jun-11
Horoscope: Gemini
Place of birth: Naha, Okinawa, Japan
Height: 167cm
Blood type: A
Family: Parents and two older sisters

Fra politisk klovn til respektert ordfører

Da Fabian Stang ble nominert som Oslo Høyres ordførerkandidat i 2007 var det mange politiske journalister som gned seg i hendene. En løs kanon på dekk, mente de. Det tok for så vidt overraskende lang tid før de klarte å klistre noe på’n, men da han i forhold til levekårsforskjeller i Oslo øst og vest påpekte at folk faktisk har eget ansvar for sin livsstil ble han viet en forside av Aftenpoften med ”Ber østkantfolk lære av vestkantfolk”. Arbeiderpartiets bystyrerepresentant Tone Tellevik Dahl kalte Fabian Stang en politisk klovn og Oslo Arbeiderpartis leder, Jan Bøhler, varslet bråk i bystyret for en uttalelse som var mistenkelig lik hans eget. Det Fabian sa var at det koster ingenting å gå en tur i marka.

- Vi må ha gode velferdstilbud, men den enkelte må ta ansvar for seg selv og egen livsstil. Det ansvaret kan aldri det offentlige ta.

Fra medienes side har vel aldri Fabian blitt anerkjent for sitt positive arbeid for Oslo. Vi som kjenner han har sett han som en raus og inkluderende ordfører som snakker med alle og klarer å bygge broer mellom mennesker. Men i dag – helt plutselig – kan vi lese på lederplass i Aftenpoften at Fabian Stang er en respektert og populær ordfører. Hva skjedde?

Carl I. Hagen.

Det skjedde. Mannen som mediefolk elsker å hate, og hater så mye at de til og med anerkjenner Høyre-folk. Carl savnet seg selv i politikken og derfor mener han at han er skikket til vervet som Oslos ordfører. Hagen tar til orde for en felles byrådserklæring med Høyre før valget, inkludert en samarbeidsavtale om hvordan man skal opptre i valgkampen. Høyre har aldri før trengt å signere en avtale om å oppføre seg dannet og skikkelig. Det ligger i ryggmargsrefleksen. Hvorfor trenger Carl I. Hagen det?

Den 13. september i år nominerer Oslo Høyre sin byrådslederkandidat og ordførerkandidat. Så vidt jeg vet vil Stian Berger Røsland og Fabian Stang bli nominert, mest sannsynlig til stående applaus fra Oslo Høyres representantskap.

Men det måtte altså en Carl I. Hagen til for at Aftenpoften skulle erkjenne det vi visste fra før. At Fabian både er respektert og populær i hele byen.

Les også mine tidligere "brothers in arms" i FrP:
Jan Arild Snoen i Minerva: Savn og ambisjon
Per Aage Pleym Christensen i Liberaleren: En ny Carl I. Hagen

Billige boblebloggere?

Det ryktes at da tenketanken Civita skulle utgi en innføringsbok om den økonomiske filosofen Friedrich Hayek og hans ideer, var "There's no such thing as a free lunch" oversatt til "Ingenting er som en gratis lunsj!" i utkastet til den norske oversettelsen. Distinksjonen kan synes tapt på enkelte.

NRK har i dag en sak om at tre av de mest leste bloggerne i Norge har skrevet om musserende vin etter henvendelse fra PR-byrået Släger. De fikk tilsendt tre flasker musserende vin som de skulle anmelde og kåre en av dem til årets "BloggBoble". Lyden av ordet "gratis" overdøvet eventuelle varselbjeller hos de tre bloggerne.

Nå skal det sies at man ikke kan forvente at alle skal ha inngående kjennskap til alle detaljene rundt den norske alkohollovgivningen, men det generelle forbudet mot reklame for alkoholholdige drikker kunne jo vært et hint.

Jeg for min del er ingen tilhenger av alkoholloven. Hadde jeg visst at Släger kunne gitt meg gratis drikkevarer da de kontaktet meg for noen år siden, hadde jeg kanskje ikke latterliggjort dem den gang. Min hovedbekymring er ikke brudd på alkoholloven, men bloggernes totale mangel på kritisk sans.

– Jeg følte meg ganske sikker på at det var helt lovlig, i og med at jeg omtalte produktene på lik linje som jeg ofte gjør med andre ting jeg får tilsendt, skriver bloggeren Annette Haga.

På lik linje betyr uten henvisning til at man får produkter gratis for å skrive om dem. Haga er ikke alene. Nisjebloggere begynner å bli et yndet objekt for produktplasseringer og håp om omtale. De treffer ofte mer nøyaktig en gruppe brukere som tradisjonelle massemedier ikke når like effektivt. Og positiv omtale fra en du kjenner og stoler på (les: følger på nett og synes er kul), har større effekt enn en annonse. Selv har jeg Mattels MindFlex liggende hjemme i påvente av tid til å teste og prøve. Hei - det er gratis!

Men undertegnede ble i sin tid slått til ridder av TANSTAAFL-ordenen med plastsverd og eggelikør etter en tredjeplass på Elitekurset til Fremskrittspartiets Ungdom. Begrepet "gratis" betyr at noen betaler for det. "Gratis helsevesen" betyr høye skatter og lange køer. "Gratisturer" i næringslivet betyr smøretur med en leverandør. "Gratis" produktreklame i bloggsfæren betyr tap av troverdighet og markedsverdi.

Nå skal det sies at bloggen til en lubben brunette med tung politisk slagside ikke akkurat fungerer som et fluepapir for kommersielle aktører i Norge, så jeg har vel vært spart for de mest idiotiske henvendelsene. Unge bloggere med sans for stil og mote er derimot et nirvana for aktører som L'Oreal, Maybelline og merkeklær for et yngre marked. Leserne av de mest populære bloggene ønsker å bli som dem - bloggeren er "den kuleste jenta i klassen" - og kopierer gjerne stil og produkter. Det koster leverandørene lite å sende ut et komplett sett av årets farger i øyenskygger, dersom de får bloggomtale lest av noen tusen jenter i målgruppen i retur.

Mange av disse bloggerne begynner å blogge nettopp for å få oppmerksomheten fra lesere og leverandørene. Hvem vil vel ikke ha gaver på døren? Men gratis - det er de ikke. Spørsmålet er egentlig hvem som taper mest troverdighet, bloggeren eller leverandøren. Det skal være en ganske billig musserende for å tjene på omtale som

"Jeg syns tredjeplassen var litt sur, andreplassen var fortsatt ganske tørr, mens førsteplassen var mer søt og fruktig. "

Gratis lunsj finnes ikke. Noen betaler for det, enten det er i cash eller troverdighet. Men jeg sier ikke nei takk til et glass champagne. Man er da i Høyre...

Ceci n'est pas une auto

Få andre hadde turt å parkere partibilen på en el-bil plass i garasjen på Stortinget, men noen fornekter seg ikke goder som andre ikke får...



Bildet kopiert med tillatelse fra Benedicte på Facebook.

Sitatsjekk

Min indre rebell sitter stadig vekk og pønsker på ting hun har lyst til å si og gjøre i sammenhenger hvor det ikke passer. I Høyre mangler det ikke på slike sammenhenger. Om noen skulle se VamPus sitte i et møte med smale øyne og et smil krusende over leppene, så er en indre kamp i ferd med å utspille seg. Jeg klarer som regel å kjempe rebellen delvis tilbake, men hun kommer til syne når jeg tar ordet og bruker uparlamentariske ord og uttrykk som at "de er komplette iddioter dersom de ikke.. ". Dannelse får noen andre ta seg av.

Også i andre sammenhenger kjemper den indre rebellen for å komme frem. Som for eksempel i en pause i møtene i Mediestøtteutvalget, der VamPus har privilegiet av å delta. Siden utvalget evaluerer og skal komme med forslag til endringer i de ulike pressestøtteordningene i Norge, så knytter det seg.. hva skal man si.. en viss interesse fra mediene til arbeidet.

Utvalgets arbeid forekommer meg av og til svært gammeldags, vant som jeg er til å oppsøke og bruke kunnskap og forslag via sosiale medier for å utvikle ideer og løsninger (dere, ærede lesere, eller i hvert fall deres samlede kunnskap, er som kjent langt større enn VamPus'). Frem til nå har arbeidet for det meste bestått i å samle inn kunnskap og informasjon, samt at medlemmene føler hverandre litt på hornene i diskusjoner og spørsmålsrunder. Kanskje nettopp fordi man ikke diskuterer utvalgets arbeid utad har man sluppet skyttergravsdiskusjoner så langt. Tonen har vært god og konstruktivt, noe som utvilsomt vil være et gode etter hvert som ulike modeller skal behandles.

Men det stikker jo en liten djevel i en gammal blogger i blant. I pausene er det opp med pc'en for å sjekke epost og annet. Det er nesten for fristende til å kjapt koble seg på nettet og spørre høyt:

- Er det noen som vil ha en sitatsjekk før jeg publiserer dette på bloggen?

Men siden vi nærmer oss leveransen for arbeidet og køene i det norske helsevesenet bare vokser, er det ikke verdt å risikere at noen får hjerteinfarkt. Kanskje etter siste møtet....

Pageviews Last 30 Days

Followers